Endelig kom regnet i nord

03.09.2019 (Oppdatert: 04.09.2019) Christian Lund

Etter en svært tørr sommer i mange områder i nord kom den etterlengtede nedbøren i slutten av august. En god start på vekstsesongen og en solid førsteslått de fleste steder redder fôrsituasjonen.

Hos Rasmus Brandvoll (til høyre) i Bardu klarte rug og raigras seg forholdsvis bra gjennom tørken i juli. Her sjekker han sammen med Roger Simonsen at det klart for andre avbeiting, 2. august. (Foto: Kristin Sørensen)

Landets tre tørreste målestasjoner i juli befinner seg alle i Nord-Norge. På Sortland i Nordland kom det bare 10 prosent nedbør sammenlignet med normalen. For Botnhamn og Grunnfjord i Troms var tallet henholdsvis ti og tolv prosent. Også august har vært svært tørr i store områder i nord.

Rekordtørt

− Når vi ser på nedbørsmengdene i Troms denne sommeren er de tørreste dagene stort sett mellom begynnelsen av juli og til midtveis i august, fra omtrent 5. juli til 15. august. Et anslag over perioden gir det vi kan kalle en meteorologisk tørke, altså fravær av nedbør, sier Ketil Tunheim, som er forsker og klimavakt ved Meteorologisk institutt.

Han forteller at det er fire punktmålinger som setter rekorder for lavt nedbør i juli. Disse er Senja, Botnhamn, Tromsø Holt og Grovfjord.

− Regionsnittet for Hålogaland som helhet gir 31 prosent av normalen i juli. Det er det laveste siden 2014, da var det 30 prosent av normalen. Så må vi tilbake til 1980, med 25 prosent av normalen, for å finne en like tørr juli, forteller Tunheim.

Lite gjenvekst

Også rådgiver Kristin Sørensen i NLR Nord-Norge har fulgt med på meteorologiske målinger i sommer.

− På Bardufoss målestasjon ble det målt 13 mm nedbør i juli, mot normalt 57 mm. Frem til 23. august ble det registrert 1,5 mm. Dette er ganske representativt for hele Nord-Norge, men Finnmark har hatt betydelig lavere temperaturer enn Troms, i tillegg til tørken, sier Sørensen.

Hun forteller at eng som ble slått tidlig i juli og ble overgjødslet umiddelbart, mange steder står relativt fint til tross for tørken, og er klar for andreslått. Eng som ble slått senere, for eksempel til høy, har liten gjenvekst mange steder på grunn av tørken.

− En del gårdbrukere var redde for å kjøre ut møkk etter førsteslåtten fordi det hadde vært tørt en stund, og fordi utsiktene til regn ikke var til stede, sier Sørensen.

Varierende fôrtilgang

Anne Marit Isachsen, som er rådgiver i Salten, forteller at det naturlig nok er varierende i Nordland, men at flere områder er preget av tørke. Temperaturen har vært bra i juli og august, noe som medførte nedvisning på tørre jordarter i begynnelsen av august.

− De som fikk slått graset til første slått, før regnet startet i juni, er godt berga og fikk tidlig gjødslet opp igjen for å ta en andre slått. De som ikke klarte det måtte vente til det tørka opp langt ut i juli. Noen få kommer til å ta en tredje slått, nemlig de som fikk slått tidlig både første og andre slått, sier Isachsen, og legger til:

− Noen bønder har rikelig med fôr, mens flere allerede har startet å kjøpe grovfôr. Det er store forskjeller i Nordland.

Også nord for Nordland var det en god førsteslått som ble redningen når man ser på det store bildet og fôrsituasjon i år.

Grønnsaker og poteter lider

Vanningsanleggene i potet og grønnsaker har gått for full maskin, men åkre som ligger langt unna større vannkilder får ofte ikke vann på grunn av at mindre elver tørker ut.

− Potetareal med lagringssorter (halvseine sorter), som ikke er vatnet, har stor andel små knoller, og viser en del indre kolv/brun marg. Vi er spent på fortsettelsen her, og er redd for at forsinkelsen gir umodne poteter med dårlig skall ved opptak. Knollene får høy avflassingsgrad og blir spesielt utsatt for lagersykdommer som blæreskurv, foma og fusarium, forklarer Kristin Sørensen på telefon fra Troms.  

I uke 35 kom imidlertid regnet.

− Nå er det kommet regn, og vi har fått skikkelig rotbløyte. Andreslåtten er godt i gang, med varierende resultat. Men på grunn av en god førsteslått, som er over normalen, ser det ut til at de fleste i Troms får nok fôr, sier Sørensen.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.