Nytt prosjekt om planteproduksjon i nord

09.10.2020 (Oppdatert: 13.10.2020)

Å dyrke poteter, grønnsaker og bær nord for polarsirkelen byr på utfordringer. Norge er det eneste landet som dyrker mat kommersielt så langt nord. I prosjektet «Arktisk lys» undersøkes hvordan midtnattsola og temperaturen påvirker plantene.

Jordbærproduksjon i Kvæfjord, Troms. (Foto: Aurora Hannisdal/Differ media)

– Kommersiell produksjon av poteter, grønnsaker og bær skjer lengst nord i verden, nettopp i Nord-Norge, sier rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge, Kristin Sørensen, til landbruk.no.

Den nordnorske vekstsesongen varer bare i 90-110 dager. Lenger sør i Norge kan vekstsesongen være dobbelt så lang. Golfstrømmen gjør at klimaet i Nord-Norge er litt varmere enn på samme breddegrad i andre deler av verden. Midtnattsola sørger for at vekstene får lys døgnet rundt.

– Takket være Golfstrømmen og midnattssola er det mulig å dyrke poteter, grønnsaker og bær innafor den tidsrammen vi har – fra sist i mai og til sist i september. Men variasjonen fra år til år er stor, og vinteren er ofte avgjørende for sesongens lengde. Får vi mye tele, hender det at potetene ikke er i jorda før rundt 10. juni, sier Sørensen.

For de nordnorske bøndene handler det om å utnytte den korte sesongen best mulig.

Nytt prosjekt

NLR Nord Norge er en av tre partnere i forskningsprosjektet «Arktisk lys» hvor de skal finne ut hvordan midtnattsola og temperaturen påvirker den nordnorske produksjonen av poteter, grønnsaker og bær. Produsentene får nye utfordringer når dyrkingsteknikken endres til mer bruk av fiberduk. Fordelen er et bedre klima og bedre vekst, samt beskyttelse mot skadegjørere.

– Sola gir inntil 20 timer fotosyntese i døgnet, når midtnattsola står på sitt høyeste. Det kan være tøft for veksten å ikke få hvile. Vi ser vekstene svarer på en annen måte under fiberduk – det har blant annet ført til et behov for å se på om gjødslingsnormene bør justeres, forklarer Sørensen.

Til det trenger prosjektgruppa å forstå mer om hvordan veksten påvirkes av kombinasjonen mellom temperatur og lys på nordlige breddegrader.


 Sola gir inntil 20 timer fotosyntese i døgnet, når midtnattsola står på sitt høyeste. Det kan være tøft for veksten å ikke få hvile. (Foto: Aurora Hannisdal/Differ Media)

Må øke kunnskapen om klimaforbedrende tiltak

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og har også fått støtte fra Grofondet, Troms og Finnmark fylkeskommune og SNN-samfunnsløftet.

Sørensen mener støtten er viktig for å forbedre og øke produksjonen av poteter, bær og grønnsaker i nord.

– For å kunne ta produksjonen et hakk videre må vi vite mer om virkningen av de klimaforbedrende tiltakene. Ved å benytte fiberduk i potet- og grønnsaksproduksjon, og plasttunneler i bærproduksjon, kommer produktene tidligere på markedet, sier Sørensen. Hun understreker at risikoen for feilslåtte avlinger blir lavere, og kvaliteten ofte bedre.

– Samtidig ser vi at tiltakene gir noen utfordringer som vi tror er knyttet til at veksten kan bli for intensiv. Vi har hatt lyst til å jobbe med dette prosjektet i syv år, og endelig har vi fått finansiering, avslutter hun.

 

Les mer: 

Nordnorsk produksjon av potet, grønnsaker og bær må spille på lag med det arktiske lyset

Nye vekstmodeller for grøntproduksjon, som tar spesielt hensyn til nordnorske lysforhold, skal nå utarbeides!

Midtnattsola er viktig for Nord-Norge, men hvordan påvirker den matproduksjonen? Det er ikke bare bare å dyrke potet lengst nord i verden! Prosjektet «Arktisk lys» er et samarbeid mellom NIBIO, Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge og Tromspotet AS. Målet er å utvikle nye nordnorske gjødselnormer optimalisert for potet- og kålrotproduksjon under fiberduk, og produksjonsklare jordbærplanter i plasttunell. Prosjektet skal også utvikle nye vekstmodeller som spesielt tar hensyn til lysforholdene nord for Polarsirkelen.

I denne podcasten fra landbruk.no på øret tar programleder Frida Gunnestad Johansen en prat med Jørgen Mølmann fra NIBIO, Ulrike Naumann fra Tromspotet, og Kristin Sørensen i Norsk Landbruksrådgiving.

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.