Det viktige spadetaket

26.06.2020 (Oppdatert: 26.06.2020) Siri Josefine Mo

Spaden er blitt et av bondens viktigste redskaper. Det kom tydelig fram da Norges Bondelag inviterte miljøorganisasjonene til en fagøkt om jordas potensiale som karbonbinder og fangvekster.

Else Villadsen i NLR Øst forteller Karoline Andaur i Verdens naturfond (WWF) og Jan Thomas Odegard i Utviklingsfondet hvorfor og hvordan underbuksene skal graves ned. Bønder over hele Norge gjør nå det for å sjekke livet i jorda. (Foto: Siri Josefine Mo)

– Jorda er en del av løsningen i klimaspørsmålet, sa generalsekretær i Norges Bondelag Sigrid Hjørnegård da hun ønsket velkommen til Dyster gård i Ås.

Vil optimalisere jorda

Else Villadsen fra Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Øst har jobbet mye med fangvekster og tett med bønder som ønsker å lære mer om utnyttelse av jorda.

– Det er et ønske om å få tilbake mer jordliv, og bønder ønsker å forbedre jorda og optimalisere den. Vi må ivareta matjorda og norsk matproduksjon, fortalte Villadsen som la til at interessen rundt fangvekster har vokst kraftig de siste årene.

– Før så man flere problemer enn man så fordeler med fangvekster. Den tankegangen har endret seg. Nå ser man på det som et bidrag til å øke matproduksjonen. NLR jobber med metoder og det «bryderiet» fangvekster kan være, fortalte hun.

Økt karbonbinding

NLR Øst jobber også med et prosjekt, Karbon Agro, som skal se nærmere på driftsformen som kalles Conservation Agriculture (CA) utenlands. Driftsformen bygger på prinsippene om redusert jordarbeiding, variert vekstskifte og fangvekster med mål om økt bærekraft med lavere klimagassutslipp og økt karbonbinding. I prosjektet har NLR Øst med seg seks pilotbønder som skal dele erfaringer og sammen se på mulighetene med driftsformen under norske forhold. En av de seks er Dyster gård med Nathalie Bjørnebye. På gården i Ås ønsker de å jobbe med jorda og ikke mot den.

– All den tid det er sollys, ønsker vi at plantene skal utnytte. Vi ønsker en effektiv og bærekraftig matproduksjon, og jo bedre jord vi har, jo færre innsatsmidler trengs og det vinner alle på, sa Bjørnebye. Og hvordan sjekker man jordlivet sitt for tida?

Fram med undertøyet!

Jo, ved å grave ned ei bomullstruse. Bønder over hele Norge har gjort nettopp det for å sjekke jordhelsa og livet i åkeren sin.

– Målet er at minst mulig graves opp igjen om et par måneder. Det viser et bilde på hvordan jordlivet er, fortalte Villadsen. Leder i Utviklingsfondet, Jan Thomas Odegard, var blant de som hadde gravd godt ned i egen underbukseskuff og funnet et par boksershorts som kunne brukes til å sjekke jorda på Dyster gård.

Behov for mer forskning

For der det er jord, er det mulighet for karbonbinding. Forsker Fredrik Bøe fra NIBIO fortalte at det trengs mer forskning på norske forhold for å kunne si noe om mengden karbon som jord potensielt kan lagre. Dette er forskning man er avhengig av for å få karbonbinding inn i klimaregnskapet.

– Det man vet er at karboninnhold i jorda økes ved tilførsel av biomasse. Forsøk fra Sverige viser at det bindes 32 kg karbon/daa. De ligger på en annen breddegrad enn oss, så forskningen fortsetter i Norge. Vi må finne en måte å utnytte vekstsesongen vår på, avsluttet Bøe.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.