Muligheter og utfordringer i norsk kornproduksjon

25.03.2020 (Oppdatert: 25.03.2020) Siri Josefine Mo

Det fins mange utfordringer i norsk kornproduksjon. Men mulighetene er også i stor grad til stede! Og hva skal egentlig den norske kornbonden dyrke i år?

Kornprodusenter må se mulighetene som ligger i norsk korndyrking. (Foto: Siri Josefine Mo)

Ifølge Eli Reistad, administrerende direktør i Norske Felleskjøp, bør norske kornprodusenter se muligheter i de utfordringene norsk landbruk står overfor.

80 prosent av kornet går til kraftfôr

I takt med at antallet mordyr i kjøttproduksjon har steget, har kornarealet sunket og mye er blitt erstattet med gras. Men 80 prosent av kornproduksjonen i Norge går til kraftfôrproduksjonen til de samme dyrene.

– Bekymringene går likevel på målet om landbruk over hele landet. For en av årsakene til at kornarealet har gått ned er redusert økonomi i dyrkinga. Kornprisen har økt, men kostnadene har økt mer. Kostnader som er viktige i kornsektoren har økt mer enn kostandene i det øvrige landbruket, sier Reistad.

Hun påpeker at grunnet en god høst mange steder i 2019, er prognosene for norsk fôrkorn, positive.

– Slik det ser ut nå, har norske bønder klart å produsere nok korn som kilde til karbohydrat, i kraftfôret for 2019/2020-sesongen, forteller Reistad. Det meste av dette er fôrhvete og fôrbygg. Det er likevel usikkerhet framover hvilken utvikling vi får i husdyrsektoren, og dermed det samlede forbruket av norsk korn til kraftfôr.

Mer import og endrede spisevaner

− Det fins mange muligheter for kornprodusentene her til lands. Men dette forutsetter satsing på økonomi for bonden, samt innovasjons- og veksttiltak i hele verdikjeden, sier Reistad. Hun sikter da til produksjon av vårhvete og havre, men også endrede vaner hos forbrukeren. For nordmenns spisevaner har endret seg, og det påvirker også behovet for norsk matkorn. De siste årene har RÅK-importen steget, og det utgjør nå cirka 1/3 av matkornforbruket til nordmenn (tall fra Felleskjøpet).

− Vi har endret spisemønsteret vårt, og spiser mindre mel og kornprodukter enn tidligere. Det er varmlunsj og senere middag, som kanskje har gjort at den vanlige brødskiva med brunost eller leverpostei til kveldsmat, utgår, sier Reistad.

Hun mener likevel det er rom for mer produksjon, at det er muligheter i markedet.

− Men da må vi sørge for at import ikke tar over de mulighetene, påpeker hun.

Norsk mathvete er en suksesshistorie!

Men la oss ikke svartmale situasjonen! I 1970-tallet importerte Norge det meste av mathveten. Men med satsing over en lenger periode, har det snudd.

– Norsk matkorn er en suksesshistorie! Og det viser hva systematisk satsing på forskning, sortsutvikling og dyrkningsutvikling over lengre tid, kan utrette. Kompetanse og utvikling i alle retninger har gjort at norsk mathvete har tatt over for mye av importen, forteller Reistad. Hun legger samtidig til at kornproduksjonen varierer fra sesong til sesong. Norsk matkorn er viktig for økonomien og for den samlede kornsektoren.

I tillegg til å bidra positivt i vekstskiftet, er proteinvekster som erter og åkerbønner en proteinkilde i kraftfôr. (Foto: Siri Josefine Mo)

Muligheter med proteinvekster

Det dyrkes mye, og snart nok, bygg i Norge. Reistad mener denne utfordringen for produsentene som dyrker bygg, kan løses ved å dyrke mer proteinvekster, som erter og åkerbønner.

− Det er muligheter! Der det dyrkes bygg i matkornområder, kan man stort sett også dyrke åkerbønner. Et vekstskifte med større vekt på åkerbønner og hvete, vil være nyttig både for markedet og for agronomien, sier hun. I tillegg til å bidra positivt i bondens vekstskifte, er proteinvekster som åkerbønner og erter en positiv tilføring som kilde til protein i andre industrier som kraftfôrindustrien.

− Oppsummert må vi etterstrebe å tilpasse korndyrkinga enda mer til det markedet etterspør, innenfor det volumet som vi får til. Noe av det kan gjøres under jordbruksforhandlingene, men en god del må også skje hos kornhandleren som igjen gir beskjed til bøndene, sier Reistad.

Avhengig av godt fagmiljø

For å sikre at Norge har korndyrkere i framtida også, tror Reistad fellesfølelsen er viktig.

− Korndyrkerne er avhengig av gode fagmiljøer. Det må oppleves som faglig interessant å dyrke korn. Det er en viktig driver i korndyrkinga. Og da kommer Norsk Landbruksrådgiving inn som en god aktør, legger Reistad til.

Nok mathvete og bygg

Kristian Thunes, markedssjef kornhandel i Felleskjøpet Agri SA, kan fortelle om stort sett full markedsdekning for hvete og bygg, men at behovet for havre er noe større enn tilgangen – både til fôr og gryn. Med utgangspunkt i en produksjonsramme på 1,2 millioner tonn, kan det produseres og anvendes 500.000 tonn bygg, 250.000 tonn havre til fôr, 30.00 tonn til havregryn, 20.000 tonn rug til mat. Fôrrug er i liten grad etterspurt.

Når det gjelder hvete er tallene for behov slik: 100.000 tonn, klasse 1 og 2, 50.000 tonn klasse 3 og 50.000 tonn klasse 4 og 5 (høsthvete). En produksjon innenfor disse rammene, forutsatt at krav til kvalitet er tilfredsstilt, bør kunne anvendes med minimale reguleringskostnader. Markedet ønsker en stabil høy produksjon av fôrhvete og det er ønskelig å løfte produksjonen av havre til et noe høyere nivå. Rughvete er det mer enn nok av.

− Når det gjelder økologisk korn, dekker ikke dagens produksjon industriens behov, og da er det snakk om bygg, havre og hvete, forteller Thunes.

Stadige endringer

− Det skjer mye når det gjelder utvikling av sorter. Nye sorter kommer og gamle sorter går ut, samtidig som markedets behov endrer seg. Vi ønsker sterkt en ny hvetesort i klasse 2. Det kan se ut som introduksjon av nye yterike byggsorter har forrykket den økonomiske balansen i gjeldende prisforhold mellom kornarter og kornkvaliteter. Vi håper at vårens jordbruksoppgjør tar med seg dette inn i forhandlingene. Det er en dynamikk som pågår hele tiden, sier Thunes.

Denne saken er hentet fra medlemsbladet til NLR-enhetene på Østlandet, Grønt i fokus, nr. 1-2020.  



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.