– Plantehelse henger sammen med dyre- og folkehelse

03.09.2020 (Oppdatert: 03.09.2020) Siri Josefine Mo

Det sa Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) da hun og andre representanter fra landbruket markerte det internasjonale plantehelseåret 2020 denne uka.

2020 er det internasjonale året for plantehelse. – Det er galviktig at FN setter plantehelse på agendaen, sa Olaug Bollestad under markeringen av året. (Foto: Erling Fløistad, Nibio)

Sammen med andre representanter fra landbruksnæringa, forskning og fagmiljø, fortalte en engasjert landbruks- og matminister om sammenheng mellom alle typer helse.

– Alt henger sammen med alt. Dyrehelse og folkehelse har allerede stort fokus. Vi har forholdsvis god plantehelse i Norge, men man har hatt mindre fokus på det enn for eksempel dyre- og folkehelse. Vi må løfte opp plantehelse og øke oppmerksomheten rundt det, sa hun fra scenene på Vitenparken i Ås, til de frammøtte og de som fulgte seansen digitalt.

 

Må øke bevisstheten

Det var i desember 2018 FNs generalforsamling utnevnte 2020 til Det internasjonale plantehelseåret. Dette for å øke bevisstheten rundt plantehelse og hvordan det kan bidra til mindre sult, redusere fattigdom, beskytte miljøet og øke økonomisk utvikling.

– Vi må skjønne sammenhengen, sa Bollestad videre, som er tidligere intensivsykepleier og vet konsekvensene sykdommer kan ha på individer.

 

Overvåking og forebygging

For å fortsette arbeidet med å fremme god plantehelse, kreves forebyggende arbeid.

– Det er billigere, men kanskje mer komplisert å drive forebyggende arbeid innenfor plantehelse, men det er også veldig dyrt å bekjempe, sa direktør i Norad, Bård Vegar Solhjell. Gjennom sitt arbeid i Norad har han sett konsekvensen og den enorme ødeleggelsen skadegjører og sykdom på planter, kan ha.

– Plantehelse er en global utfordring. Mange steder ødelegges grunnlaget for matproduksjon, og det rammer gjerne de som er minst robuste, sa Solhjell og pekte til gresshoppesvermen som herjer i Øst-Afrika og ødelegger store områder, som igjen fører til matvarekrise og matmangel.

Heldigvis fins det verktøyer som hjelper bønder, både norske og nå utenlandske, og varsler når fare er på ferde.

– VIPS er en av tingene som spiller en stor rolle, og viser at forebygging og overvåking hjelper, sa han.

 

Varsling Innen PlanteSkadegjørere

VIPS er et varslingssystem som varsler bønder når det er risiko for angrep fra skadegjørere i åkeren og hagen. Ved varsling kan du da ta kontakt med din rådgiver og diskutere nødvendige tiltak tilpasset de lokale behovene for å forhindre angrep/smitte. Varslingen er et resultat av tett samarbeid mellom bonde, rådgiver og forskning. VIPS er et anerkjent verktøy, også internasjonalt.

Generalsekretær i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegård, sa i sitt innlegg at VIPS danner grunnlag for å gjøre riktig tiltak til rett tid på jordet.

– Det er et viktig og nyttig verktøy som bedrer hverdagen til bonden. Teknologien kommer og landbruket blir mer effektivt, også med tanke på å redusere bruker av plantevernmidler, sa hun, og la til viktigheten ved tilgang på kunnskap som raskt tar høyde for nye utfordringer.

– Uavhengig forskning og rådgiving bidrar kunnskapen som er så viktig. God plantehelse er avgjørende for norsk matproduksjon og mattrygghet, mente Hjørnegård.

 

Jordhelse er også et viktig tema, fortalte Jon Mjærum. (Foto: Erling Fløistad)

Rådgiving for bedre plantehelse

Nibio driver forskning på området, mens Norsk Landbruksrådgiving (NLR) samarbeider og viderefører kunnskapen. Seniorrådgiver i NLR, Jon Mjærum, fortalte om arbeidet rådgiverne gjør, for bonden.

– Vi er på bonden og gartnerens side mot skadegjørerne. Forebyggende arbeid er viktig, og et av de viktigste rådene vi gir, er at bonden må ut å gå i åkeren. For å kunne handle, må man oppdage og vite. Da kommer også den lokale kunnskapen rådgiverne har til nytte, fortalte Mjærum. Som også kunne fortelle om økt fokus på jord blant rådgivere og bønder.

– Hvordan vi håndterer jorda vår og dens sunnhet, danner grunnlag for plantevekst. Så i tillegg til økt fokus på plantehelse, har jordhelse også fått mer oppmerksomhet, fortalte han.

 

– Hvert år er et plantehelseår!

For å nå FNs målsetting om å øke matproduksjon med 60 prosent innen 2050, kreves det et fortsatt økende fokus på plantehelse. Alle innleggene på Vitenparken var enige om at det hvert år bør være stort fokus på plantehelse.

Og landbruks- og matministeren sa det best: – Dette er galviktig!

Markeringer av Plantehelseåret i Norge ble koordinert i samarbeid mellom NIBIO, Mattilsynet, NLR, Gartnerforbundet og Hageselskapet.

 

Les mer

Det internasjonale plantehelseåret

Brosjyre om Plantehelseåret (pdf)

FAO Internasjonal hovedside for Plantehelseåret 2020



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.