Mentorhjelp for grønne dyrkere

29.10.2020 (Oppdatert: 29.10.2020) Morten Berntsen

MENTORORDNINGA: Selv med fire års erfaring som bønder, kan ikke Siri og Jan-Eivind Kvam-Andersen få fullrost Mentorordninga i landbruket. De har fått verdifull kunnskap om kåldyrking fra sin erfarne mentor.

Siri og Jan-Eivind Kvam-Andersen har fire års erfaring som bønder, men har fortsatt mye å lære. Gjennom Mentorordninga i landbruket har de denne sesongen høstet verdifulle tips og erfaringer fra Tom Sigrud Dokkedal. Nå dyrker de andre kålsorter og har endret dyrkingspraksisen. FOTO: Morten Livenengen

Siri og Jan-Eivind Kvam-Andersen driver 340 dekar i Sem i Vestfold. 300 dekar er eid jord, mens resterende 40 dekar er leid. Her driver de med produksjon av korn, frø, kål og bringebær. Med fire års fartstid som bønder, trodde de ikke Mentorordninga i landbruket var noe for dem.  

– Men vi søkte, og det har vært full klaff fra dag én. Mentoren vår, Tom Sigurd Dokkedal, har et brennende engasjement for kåldyrking og har kommet med mange verdifulle tips, sier Siri engasjert.  

 

– Søk råd etter en tid

– Jeg vil anbefale alle å søke etter en mentor etter å ha drevet noen år. Det første året vet man ikke hvor skoen trykker. Vi har hatt stort utbytte av å hente erfaring fra mine svigerforeldre først og deretter få en utenforstående til å komme inn med et nytt syn på drifta, forteller Siri.  

LES MER: – Nå driver jeg med sau

Mentor Tom Sigurd Dokkedal produserer poteter og grønnsaker Reddal i Agder, og har lang fartstid som kåldyrker.  

Selv om den fysiske avstanden mellom mentor og adept er stor, har ikke det vært til hinder for god erfaringsutveksling.  

– Jeg og Tom Sigurd har snakket med hverandre på telefon nesten daglig gjennom vekstsesongen, sier Siri.  

 

Endret produksjonen

Ett av de første tipsene mentoren kom med, var å prøve nye og bedre sorter.  

– Vi dyrket en sort som “alltid” har blitt dyrket, og mentoren tipsa oss om at vi burde prøve nye sorter som presterer bedre. Det har vi hatt god erfaring med, sier Siri.  

LES MER: Avgjørende mentorhjelp i starten som bonde

Tidligere dyrket de Junior (høstkål) og Bartolo (vinterkål). Nå dyrker de Reaction, som leveres før jul, og Lennox som er lagringskålen. Rødkålen er av sorten Rodima, og den har vært dyrket på gården i flere år.  

Mentoren har også vist Siri og Jan-Eivind hvordan de kan håndtere og pakke kålen på en mer skånsom måte, slik at lagringegenskapene forbedres.  

– Tidligere var vi ferdig med pakking og levering til jul. Nå skal kålen lagres helt til påske, og da er skånsom håndtering langt viktigere. Her kom mentor med mange gode tips til oss, sier Siri 

Mentoren har også tipset om å endre strategien for insektsprøyting. Der Siri og Jan-Eivind tidligere sprøytet på dagen, har de nå flyttet sprøytetidspunktet til kveldstid.  

– Vi er overbevist om at det har gitt mye bedre virkning mot kålmøll. På kvelden er det gjerne lite vind, og når sola er på vei ned vil ikke sprøytevæska fordampe like fort. Dette gir en direkte økonomisk gevinst ved at vi bruker mindre tid på rensing senere, forklarer Siri.  

 

Kutte kostnader

Inntektene i kålproduksjon får produsentene i mindre grad gjort noe med. For å øke lønnsomheten, handler det derfor i stor grad om å finne smarte løsninger for å kutte kostnader i produksjonen. Også på dette området har Tom Sigurd kommet med nyttige råd til de ferske produsentene 

– Vi har gjort grep i innhøsting og prioritering av arbeidsmannskapet. På den måten har vi kuttet arbeidstimer og fått ned tidsbruken. Det gir bedre lønnsomhet for oss, forklarer Jan-Eivind.  

LES MER: Gode råd skal synes på bunnlinja

Han forteller  at Mentorordninga har vært så lønnsom for dem, at de ikke hadde nølt med å søke  seg  igjen – selv om det skulle være en egenandel.  

– Nå er det jo gratis å delta, men vi hadde uten tvil kunne betalt egenandel for de verdifulle rådene denne ordninga har gitt oss, sier Jan-Eivind.  

 

Læring begge veger

Rådene og erfaringene har ikke bare gått én vei. Tom Sigurd Dokkedal er storfornøyd med å få være mentor for Siri og Jan-Eivind 

– Vi har hatt det veldig hyggelig sammen. Vi har vært hverandres heiagjeng, og lærdom har gått begge veier, sier en begeistret mentor.  

Han får ikke fullrost Mentorordninga i landbruket 

LES MER: Mentor ble kårkall hos ung bonde

– I en jobb i byen har du alltid en kollega på nabokontoret eller i kantina du kan spørre til råds. I landbruket jobber du stort sett alene på gården, og må ta alle vanskelige valg og beslutninger på egenhånd. Mentorordninga gir deg et faglig fellesskap, og det trenger vi, sier Dokkedal 

Han anbefaler andre erfarne bønder om å stille seg til disposisjon som mentorer.  

– Jeg skulle ønske jeg hadde mentor den gangen jeg starta opp. Riktignok var det flere produsenter å spørre til råds den gang, men gjennom Mentorordninga er det avklart at du kan ringe mentoren med alle slags spørsmål når du vil, sier Dokkedal.  

 

Fintune produksjonen

Siri og Jan-Eivind har ikke planer om å kaste seg ut i jordleie med det første. For dem handler det mer om å utnytte de jordressursene de allerede rår over.  

LES MER: Fekk nyttig hjelp med Inn på tunet-tilbod

– Det er stort press på leiejorda her i Vestfold. For oss er det ikke noe mål å drive størst mulig, men derimot å utnytte forbedringspotensialet som ligger i hver av produksjonene våre, forklarer Siri 

– Det handler om å forbedre seg litt og litt for hver sesong, supplerer Jan-Eivind. 

Mentorordninga i landbruket

Mentorordninga i landbruket innebærer at en fersk bonde gjør en formell avtale med en erfaren kollega om å bistå som diskusjonspartner i drifta gjennom ett år. Tilbudet omfatter alle produksjoner, også Inn på tunet, lokal foredling med mer.

 

Fra 2017 til 2019 ble det gjennomført et vellykket prøveprosjekt i Trøndelag, Vestland, Agder og Innlandet. Fra 2020 er ordninga utvidet til hele landet. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har ansvar for mentorordninga i samarbeid med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Innovasjon Norge regionalt. Det gis økonomisk støtte over jordbruksavtalen.  

 

Alle mentorpar blir tilknyttet en regionkontakt i NLR. Før de setter i gang får de opplæring i hva opplegget går ut på og hva det vil si å være mentor. Opplæringen skjer regionvis der mentorer, ferske bønder og regionkontakter i NLR møtes. Mentorparene inngår en avtale som innebærer kommunikasjon og møter gjennom ett år. Mentor får godtgjøring for arbeidet. Tilbudet er gratis for ny bonde.  

 

– Mentorordninga har fungert veldig godt. Mange har benyttet seg av tilbudet og hatt stort utbytte av å delta. Dette er et gjennomarbeidet opplegg med opplæring av mentorer, samlinger og oppfølging gjennom året, sier Mette Feten som er ansvarlig for ordninga i NLR. Hun mener det er godt tilbud til alle som er nye i landbruket og oppfordrer alle ferske bønder til å søke.  

 

− Du få gode, praktiske råd fra en erfaren bonde. Av og til kan det være vanskelig å spørre en nabo eller kollega om råd igjen og igjen. Da er det er lettere med fast mentor som får godtgjørelse, sier Feten.  

 

Hun oppfordrer erfarne bønder til å melde seg som mentorer.  

 

 – Vi trenger flere dyktige bønder som kan dele av sin kompetanse, sier Feten.  

 

Nå har du muligheten til å være med i Mentorordninga i landbruket i 2021, enten som mentor eller fersk bonde. 

 

Les mer om Mentorordninga i landbruket >



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.