Det internasjonale plantehelseåret 2020

15.06.2020 (Oppdatert: 15.06.2020) Jon Mjærum

I desember 2018 utnevnte FNs generalforsamling 2020 som det Internasjonale plantehelseåret. Dette året gir anledning til å øke den globale bevisstheten om hvordan god plantehelse kan stoppe sult, redusere fattigdom, beskytte miljøet og øke økonomisk utvikling

Planter er kilden til luften vi puster og mye av maten vi spiser. Friske planter er avgjørende for å sikre bærekraftig landbruk og matforsyning, og for miljø og økosystemer. Friske planter gir friskere mennesker. Denne viktige koblingen er det lett å overse, noe som kan ha ødeleggende resultater.

Derfor er plantehelse viktig

FAO (FNs landbruksorganisasjon) anslår at opptil 40 prosent av verdens avlinger går tapt hvert år på grunn av angrep av sjukdommer og skadedyr. Dette gjør at millioner av mennesker ikke får nok mat, og at inntektene fra landbruket som er den viktigste inntektskilden i mange fattige deler av verden, svikter.

Plantehelsen trues stadig mer. Klimaendring og menneskelige aktiviteter har endret økosystemer, redusert biologisk mangfold og skapt nye nisjer der skadedyr trives. Samtidig kan internasjonale reiser og handel, som er tredoblet i volum det siste tiåret, raskt spre skadedyr og sykdommer rundt om i verden og forårsake stor skade på lokale planter og miljøet.

Forebygging er bedre enn bekjempelse

På samme måte som med menneskers helse er forebyggende smittevern mot skadedyr og sykdommer mye mer kostnadseffektivt enn å håndtere krisesituasjoner. Skadedyr kan være umulig å utrydde når de har etablert seg, og skadebegrensning er tidkrevende og dyrt. Forebygging er helt nødvendig for å unngå skader på jordbruk og næringsliv, samt redusert matsikkerhet

Regelverk og kontroll

Kjernevirksomheten til International Plant Protection Convention (IPPC) er å utvikle og håndtere et internasjonalt plantehelseregelverk. Overholdes IPPC-reglene, kan risikoen for spredning av planteskadegjørere reduseres, og trygge handelen med planter og landbruksprodukter

I Norge er det Mattilsynet som har ansvar for plantehelseregelverket under Matloven. Regelverket skal beskytte norsk planteproduksjon mot angrep av farlige skadegjørere. Mattilsynet fører også tilsyn med alle som produserer, importerer og omsetter planteprodukter. Virksomhetene skal selv ha kontroll med at varene er friske og fri for sjukdommer og skadedyr, og ikke har med uønskede ugras.

NIBIO har en egen divisjon for plantehelse. NIBIO har ansvar for å identifisere alle planteskadegjørere, og utfører slike analyser for Mattilsynet, for skog-, jord- og hagebruksnæringa og for planteimportører og hageeiere.

Alle importører og forhandlere av planter til norske forbrukere skal ha et eget kontrollsystem og sørge for å bare levere friske planter. Norske planteskoler leverer planter som er produsert i Norge og derfor tilpasset vårt klima. Det gir mindre fare for sykdommer og skader

Plantehelse på jordet og i gartneriet

Den viktige jobben med å beskytte plantenes helse gjøres av bøndene og gartnerne hver dag gjennom hele vekstsesongen.

  • De overvåker hvilke skadegjørere som fins på gården, og vurderer hvilke tiltak som må settes inn for å forebygge eller bekjempe disse.
  • De legger forholdene til rette for kulturplantene slik at disse har god konkurransekraft mot planteskadegjørere
  • De velger miljøvennlige metoder for kontroll av ugras, skadedyr og plantesykdommer, for eksempel biologiske tiltak som ikke dreper pollinerende insekter og andre nyttige organismer.
  • De bruker moderne teknologi, for eksempel VIPS, få å få informasjon om fare for angrep og rett valg av tiltak mot skadegjørerne.
  • De rapporterer utbrudd av planteskadegjørere i tett kontakt med rådgivingstjenesten
  • De bruker sertifiserte frø og småplanter for å forhindre spredning av sjukdommer, skadedyr og farlige ugras.

 

NLRs arbeid med plantehelse

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) arbeider med plantehelse på en rekke områder og i mange sammenhenger.

Integrert plantevern (IPV) handler om å legge forholdene til rette for kulturplantene i konkurransen med skadegjørerne. Viktige forebyggende tiltak er grøfting, kalking, balansert gjødsling og riktig jordarbeidingsintensitet, tiltak som alle inngår i NLRs agronomirådgiving. NLR deltar i forskningsprosjekter (eksempel SMARTCROP) som har som formål å øke kunnskapen om integrert plantevern.

NLR har stor aktivitet med å finne og prøve ut alternativer til kjemiske plantevernmidler, og er ledende i arbeidet biologisk bekjempelse ved hjelp av nyttedyr i gartnerier. NLR deltar i arbeidet med å etablere nye og effektive måter for mekanisk ugrasbekjempelse gjennom ugrasharving, radrensing og bruk av lukeroboter.  Bruk av GPS-teknologi gir nye muligheter for presis, mekanisk ugrashandtering.

Rett bruk av kjemiske plantevernmidler er fortsatt svært viktig for å ta vare på plantehelsa hos kulturplantene. NLR har i mange år deltatt aktivt i samarbeidet for å varsle om angrep av skadegjørere og utforme anbefalinger for når det er rett å sette inn kjemiske planteverntiltak (VIPS).  Valg av rett middel, dose og tidspunkt er sentralt her.

I mange kulturer som har mindre dyrkingsomfang er det få muligheter for kjemisk bekjempelse, ofte fordi det ikke prioriteres utvikling, testing og godkjenning av virksomme stoffer og preparater for små markeder. NLR har et nasjonalt ansvar for utprøving og søknader om godkjenning i slike tilfelle, «minor use». Her er det etablert et felles nordisk samarbeid, slik at ressursene for å skaffe effektive og skånsomme plantevernmidler utnyttes best mulig.

 

NLR og NIBIO har i fellesskap utarbeidet veilederne for integrert plantevern (IPV) som konkretiserer hvordan IPV-prinsippene kan anvendes i en rekke planteproduksjoner. Se IPV-veiledere!

 

Denne artikkelen er hentet fra NLR-magasinet 2020.

Viktige budskap i plantehelseåret

Friske planter er viktig for mat og miljø

  • God plantehelse er første tiltak for redusert matsvinn
  • Friske planter gir bedre utemiljø og trivsel

Integrert plantevern er god plantehelse

  • Bruk friske, norske planter
  • Rett plante på rett sted
  • Ta godt vare på nyttedyrene

Unngå spredning av nye arter

  • All import av planter har en risiko for smitte av skadegjørere
  • Rett håndtering av hageavfall
  • Kjøper du planter fra utlandet? Blindpassasjerer er ditt ansvar!

 

Nasjonal markering 1. september 

Plantehelseåret skal brukes til å gi økt oppmerksomhet globalt om viktigheten av god plantehelse. Plantevern er også vern om livet. God plantehelse bidrar til mindre sult, mindre fattigdom, bedre miljø og gi økonomisk utvikling i fattige deler av verden. Norge har god plantehelse, den kan vi beskytte ved å være forsiktig med import av fremmede arter.

 

Markeringer av Plantehelseåret i Norge koordineres i samarbeid mellom NIBIO, Mattilsynet, NLR, Gartnerforbundet og Hageselskapet. Det var planlagt at representanter for næring, forskning og forvaltning skulle samles i Vitenparken på Ås 28. april 2020. Av smittevernhensyn ble arrangementet utsatt til 1. september. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad deltar. 

Les mer hos NIBIO

Brosjyre om Plantehelseåret (pdf)

FAO Internasjonal hovedside for Plantehelseåret 2020



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.