Lite radioaktivitet i grassurfôr

04.12.2020 (Oppdatert: 09.12.2020)

Veterinærinstituttets undersøkelse av surfôr av gras fra hele Norge viser at det ikke er målbare nivåer av radioaktivitet fra Tsjernobyl-ulykken i 1986. Resultatene bekrefter at radioaktivt cesium i grassurfôr, og dermed også i annet dyrket fôr, i Norge er lavt.

Veterinærinstituttet har undersøkt radioaktivitet i form av cesium-137 i 176 prøver av grassurfôr fra hele landet. Alle prøvene var under målbar grense. (Foto: Magnus Haugland)

Veterinærinstituttet har undersøkt radioaktivitet i form av cesium-137 (Cs-137) i 176 prøver av grassurfôr fra hele landet. Alle prøvene var under målbar grense. Veterinærinstituttet tok initiativ til, ledet og analyserte prøvene i denne undersøkelsen.

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) bisto i innsamlingen av de til sammen 176 surfôrprøvene fra hele landet.

Rapporten fra undersøkelsen konkluderer med at radioaktivitet i surfôr av gras og i annet dyrket fôr ikke utgjør noen helserisiko ved overføring gjennom næringskjeden via animalske næringsmidler til humant konsum. I utmark derimot kan vekster som beites eller brukes som fôr, enkelte steder fortsatt inneholde nivåer av radioaktivt cesium av humanhelsemessig betydning.

 → Her kan du lese hele rapporten.

Det ble ikke påvist radioaktivitet i form av Cs-137 i noen av surfôrprøvene ved bruk av type måleinstrument som myndighetene har anskaffet for å måle radioaktivitet i mat og fôr. Resultatet fra analyse av disse 176 prøvene fra hele Norge, bekrefter det man på forhånd antok - at nivået av Cs-137 i dyrket gras gjennomgående er svært lavt. Det var under deteksjonsgrensen i alle prøvene.

Undersøkelsen ble utført med økonomiske midler fra DSA - Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet til Veterinærinstituttets arbeid med atomberedskap. Formålet var å samle data om radioaktivitetsnivået i grassurfôr fra hele landet for å se om det fortsatt var målbare nivåer 33 år etter Tsjernobyl-ulykken, og den ble også utført som et ledd i å ha atomberedskap innen analyser av mat og fôr.

Tsjernobyl-ulykken

Tsjernobyl-ulykken er historiens verste kjernekraftulykke. Den skjedde natt til 26. april 1986 i Tsjernobyl, Ukraina (daværende Sovjetunionen), 100 kilometer nord for Kiev og 20 kilometer fra grensen til Hviterussland.

 

På grunn av vindretningen ble Skandinavia rammet av nedfallet fra dampeksplosjonen. I Norge var nedfallet av isotopene 131I, 134Cs og 137Cs, samt en mindre andel 90Sr, særlig stort i fjellområdene Valdres, Jotunheimen, Nord-Trøndelag og sørlige områder i Nordland.

 

Les mer om Tsjernobyl-ulykken på snl.no

 

Cesium

Cesium er et grunnstoff som er et reaktivt, bløtt, skinnende, gult metall. Det reagerer raskt med oksygen og eksplosivt med vann. Det smelter nær romtemperatur, og tettheten er lavere enn for rubidium.

 

Atomnummer 55, Atomsymbol Cs

 

Cesium er det siste stabile grunnstoffet i gruppe 1 (alkalimetallene) i periodesystemet. Cs+-ionet har samme elektronkonfigurasjon som xenon, da det ene 5s-elektronet er spaltet av fra Cs-atomet.

 

Det er bare én stabil isotop av cesium: 133Cs.

 

Det er 30 kunstig fremstilte, radioaktive isotoper av cesium. Isotopen 137Cs, som er en betastråler, dannes ved fisjon av uran og er ved siden av 90Sr et av de farligste fisjonsproduktene ved atomsprengninger. Den tas opp av plantene istedenfor kalium og blir fullstendig resorbert av mage- og tarmveggene (se radioaktivt nedfall). Da cesium-37 har en halveringstid på 30,1 år, opprettholdes aktiviteten i lang tid.

 

Les mer om radioaktivt cesium på snl.no

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.