Satser på økologisk bringebær til selvplukk

21.07.2020 (Oppdatert: 23.07.2020) Morten Berntsen

ØKOLOGISK: Bjørg Aarøe og Glenn Jensen kjøpte i 2014 et småbruk i Vestfold. Så startet jakten på hva småbrukerlivet skulle fylles med. For to år siden falt valget på økologisk bringebær til selvplukk.

Bjørg Aarøe og Glenn Jensen satser på økologisk bringebær til selvplukk, og opplever stor interesse for tilbudet. FOTO: Morten Berntsen Livenengen

– Det var aldri noen tvil om at vi skulle drive økologisk. I utgangspunktet hadde vi en plan om å holde dyr, men arealgrunnlaget er for lite, forteller Bjørg Aarøe og ser utover det sydvendte skiftet med fem dekar bringebær.

LES MER: Utvikling av økologisk bringebærdyrking

 

Med råd fra NLR

Bjørg Aarøe tok kontakt med Norsk Landbruksrådgiving. Her fikk hun et NLR Økologisk Førsteråd, et tilbud om gårdsbesøk med vurdering av muligheter for omlegging til økologisk drift. Stanislav Strbac, rådgiver bær i NLR Viken, ga tips om at eiendommen var perfekt for bringebærproduksjon, og koblet inn Innovasjon Norge og Fylkesmannen for å vurdere støtte til oppstart.

– Vi tok plantinga over to år. Det første året satte vi ut Glen Ampel-planter på to dekar. Sett i ettertid er jeg glad vi ikke tok alle fem dekarene samtidig. Det hadde blitt mye jobb for oss uten erfaring, sier Aarøe.

Det andre året plantet de ut ytterligere tre dekar med ulike bringebærsorter, noe som i følge den ferske bærprodusenten nærmest er obligatorisk når man satser på selvplukk. Nå finner vi både Varnes, Agat og Veten i tillegg til Glen Ample, som utgjør hovedandelen av feltet, på Kirkebø, som plassen heter.

– Folk etterspør andre og gamle sorter, sier Aarøe.

Feltet med de gamle sortene er svært populære for selvplukkerne. Bjørg og Glenn erfarer særlig at de gule Varnes-bærene vekker oppsikt. – Kokker er også svært begeistret for disse bærene, forteller Glenn.

 

Veiledning i detaljer

Når et bærfelt skal anlegges, er det mange faktorer og små detaljer som må på plass. Bjørg Aarøe savner litt tettere oppfølging av nye produsenter i denne fasen.

– Det er fort gjort å gjøre en liten feil i starten, som du drar med deg i mange år framover. Blant annet har vi slitt litt med hvordan plasten skal legges slik at vi mest rasjonelt kan få slått graset i midtgangene. En liten detalj i startfasen, som kan få stor betydning på sikt, sier hun.

LES MER: Seriøs satsing på sjølplukk

Imidlertid er både Bjørg Aarøe og Glenn Jensen svært godt fornøyd med dyrkingsveilederen for økologisk bringebær, som er utarbeidet av rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving.

– Vi har bladd ut et eksemplar allerede. Kanskje vi bare skal kjøpe opp en bunke, spøker de.

 

Gjennom dryppvanningsslangene som ligger i hele bringefeltet, gis det gjødsel til plantene. Bjørg forteller at det er mange detaljer som har stor betydning når felt skal anlegges og driftes.

Store investeringer før inntekter kommer

Oppstart av en ny produksjon krever store investeringer. Bringebær er intet unntak. Med planter, staur og oppbinding og dryppvanningsanlegg anslår Bjørg og Glenn en investering nær 300 000 kroner.

– Og det er før du egentlig kommer i gang, sier Bjørg Aarøe.

Allikevel er paret optimistiske med tanke på lønnsomheten i prosjektet.

– Siden vi produserer økologisk, kan vi hente ut en betydelig merpris for bæra. Kalkylene som rådgiveren i Norsk Landbruksrådgiving har satt opp, viser at vi har et potensiale på seks tonn bringebær med en antatt omsetningsverdi på en halv million kroner, forteller Glenn Jensen.

Selv om prognosene viser at det er mulig å tjene penger på økologisk bringebær, er produksjonen avhengig av værforholdene det enkelte år.

– Det ser så langt bra ut i år. Vi har så langt i sesongen produsert mer bær enn fjoråret. Vi opplever at bæra holder lenge i år, og det er bra for oss som satser på selvplukk, sier Bjørg Aarøe.

 

Selvplukk og nisjebutikk

Bjørg Aarøe og Glenn Jensen så tidlig potensialet i selvplukk, og var ikke tvil om at det var det de skulle satse på.

– Jeg er et sosialt vesen, og liker å ha folk på tunet. Det må du også gjøre når du skal åpne opp for selvplukk. Du må tåle å låne bort toalettet og at folk går rundt på tunet og titter, forteller Bjørg.

Hun forteller videre at det er alle typer mennesker som kommer på selvplukk. Alt fra barnefamilier som vil ha en helhetlig opplevelse med å plukke bær og kose med smådyrene på gården, til de gamle ekteparene hvor kona plukker bær, mens mannen setter seg på benken og forteller om livet i gamledager.

– Man må også ta seg tid til å snakke med menneskene som kommer innom gården. Det er mange spennende historier, sier Bjørg.

Mange produsenter er skeptiske til selvplukk, fordi folk kun plukker den flotteste bæra og faren for at nye skudd blir skadd er stor. Bjørg Aarøe opplever foreløpig ikke store utfordringer knyttet til dette.

– Vi bruker et par jenter som hjelper oss med å plukke over feltet dagene mellom vi har åpent for selvplukk, forteller hun.

I tillegg leverte de ferske produsentene bringebær til en spesialforretning for økologiske varer på Tjøme i fjor. Det skulle vise seg å bli en svært lønnsom kjøretur.

– Det var ikke veldig mye bær vi leverte, men den ble svært godt mottatt. Det har generert mye etterspørsel, og det er gøy, sier Glenn Jensen, som også gir butikken honnør for å hjelpe små produsenter med markedsføringa på sosiale medier.

 

Markedsføring i egne kanaler

Bjørg Aarøe og Glenn Jensen har opprettet egen nettside for gården, bærtur.no. Her annonseres selvplukk, presentasjon av gården og en fortelling om pågående prosjekt.

– Vi bruker også sosiale medier i annonsering av tidspunkt for selvplukk, forklarer Aarøe.

Allikevel er det én kanal som gir god markedsføringsverdi; nemlig jungeltelegrafen.

– At folk prater positivt om tilbudet vårt til andre, er den desidert beste markedsføringa, supplerer Glenn Jensen.

 

Vurderer å utvide med flere kulturer

Nå er brukerparet i tenkeboksen om de skal utvide produksjonen på gården. Rådgiveren fra Norsk Landbruksrådgiving har sett på mulighetene for å produsere jordbær og pærer på gården.

– Folk etterspør også om vi har jordbær når de er her på selvplukk. Dersom vi skal starte opp med en slik produksjon, krever det at vi også investerer i tunnel. Økologisk jordbær må dyrkes i tunnel. Vi må rett og slett bruke høsten på å bestemme oss for hva vi skal gjøre, sier Bjørg.

I tillegg forteller hun at det også er et eget ønske å plante pæretrær på eiendommen. Med et omløp som varer i mange år, må planene være klare før valgene tas.

– Vi har et areal som muligens kan egne seg for pæretrær. Det blir spennende å se hva vi bestemmer oss for, smiler Bjørg Aarøe.

Bjørg Aarøe vurderer nå å utvide planteproduksjonen. Både økologisk jordbær i tunnel og pærer står på lista.

NLR Økologisk Førsteråd

Er økologisk produksjon noe for deg?

 

Med NLR Økologisk Førsteråd får du tilbud om gårdsbesøk med vurdering av muligheter for omlegging til økologisk drift. I samtale med rådgiver kartlegges gårdens ressurser og dine mål og muligheter.

Dette er et gratis og uforpliktende tilbud for deg som gårdbruker. For å kunne ta imot tilbudet NLR Økologisk Førsteråd må du være berettiget produksjonstilskudd fra Staten.

 

> Les mer om NLR Økologisk Førsteråd

 

> Her finner du din nærmeste rådgivingsenhet og rådgiver

 

 

Anbefalte fagartikler

> Oppdaterte veiledere for økologisk frukt og bær

 

> Fram for bær i tunnel

 

> Rød rotråte i bringebær

 

> Veiledere for registering av matsvinn i grøntsektoren



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.