Veksttorget uke 22: Forsinket, men god vekst

28.05.2020 (Oppdatert: 03.06.2020)

Endelig kom sola og varmen etter en lang kuldeperiode! Det gir god vekst, dyr på beite - og slåttestart i de tidligste områdene. Men følg med på faren for flom og vanningsbehov!

GRØNT OG KVITT: Sau på vårbeite ved Grøa, Sunndal, Møre og Romsdal. (Foto: Hilde Hegnes, Landbruk Nordvest)

Veksttorget 2020 er et samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og Bondebladet. Hver uke rapporterer NLR-rådgivere om vær og vekst landet rundt i Bondebladet og på nlr.no.

Møre og Romsdal: Graset veks betraktelig no

Grasveksten har komen skikkeleg i gang i lågareliggande strøk. Husdyra er utkomne på innmarka, men det byrjar å bli mat i skogen óg. På engareal i ytre strøk er det noko stankelbeinangrep. Det har vore gode arbeidsdagar for nydyrking, dreneringsarbeid, noko vårsprøyting og etablering av attlegg. Mange held fortsatt på med spre gjødsel, sidan det dårlege vårvêret skapte forsinkelser. All poteta har kome i jorda. Spiringa har gått seint, og åkrane ligg etter i utvikling i forhold til eit normalt år.

På Smøla sår dei gulrot «på harde livet». På kornfronten er stemninga betre no enn i førre veke. Dei fleste har fått sådd kornet. Det har og vore spenning knytt til korleis kornåkrane sådd i april har klart seg gjennom det kalde veret. Men so langt ser det ut til at dei har spirt fint. 

Nina Iren Ugelvik, Landbruk Nordvest

 

VÅRONN i FJÆRA: Åker klar til såing på Andøya i Vesterålen. Her dyrkes høstrug og raigras til beite. (Foto: Knut Johnny Enoksen)

Nordland: Det grønnes i li og på jorder

Endelig kom sola og temperaturer med to tall. Mange bønder i Nordland er nå er i full sving og det er kjørt ut mye husdyrgjødsel. Gjødsel og god temperatur har fått gresset til å sprette - enkelte jorder har fått 10-15 cm grashøyde både på Helgeland og Vesterålen. Vekstsesongen er likevel en til to uker forsinket - mer enn det i indre strøk.  

Gulrot såes, potetland er satt. Høymola og hundekjeks er på full fart opp – de som skal sprøyte disse kan gå i gang med dette kommende uke. 

I kyststrøk har mange sendt sau og lam på utmarksbeite, mens andre fortsatt har dem på innmark med høyball som hovednæring. I indre strøk er det enda mye snødekt mark og lite vekst.

Vi ser frem til en variert pinsehelg med gode temperaturer for grasvekst og litt sol mot slutten.

Ellen Marie Winther, NLR Nord Norge

 

GÅSESKADE: Forsker Ingunn Tombre på registrering i gåsebeiteprosjekt sammen med NLR. (Foto: Ragnhild Renna, NLR Nord Norge)

Troms og Finnmark: Det grønnes under midnattssola

Troms og Finnmark grønnes nå lynraskt. Graset blir grønt i det samme snøen går. Våronna er godt i gang i hele fylket, hovedsakelig på solrike arealer nær havet. Ei grønn mark må også være ‘lagelig’. Et godt tegn er om et spatak jord sluppet fra en meter høyde deler seg opp i mindre aggregater.

Det er mye snø som skal tine, og flomfaren er stor. Vi har ikke sett noen soppskader så langt pga. langvarig snødekke, men det kan enda skje.

De første lammene er sluppet på innmark (med tilleggsfôring), men vi anbefaler ikke beiteslipp før 1. juni hvis beitet skal holde. Flere lam er dessverre allerede tatt av ørn i Øst-Finnmark. Vinterens snømengder ser ut til å ha gjort store skader på gjerdene og vedlikehold er nødvendig.

NLR Nord Norge skal anlegge mange forsøk og i Sør-Troms starter vi i overgangen mai-juni.

Ingvild Lauvland Høie, NLR Nord Norge

 

SNØSKADE: Gjerde som var nytt i 2019 ble ødelagt av store snømengder, Øst-Finnmark. (Foto: Anne Kristiansen, NLR Nord Norge)

Østlandet: Flotte åkrer i Innlandet

Tidlig våronn, flotte våronnforhold og lave temperaturer gjennom mai har gitt en god start for alle åkrer. Kornbøndene kommenterer at de har gjort våronn i sjeldent fin jord og at dette er en værtype bygget trives svært godt med. Et visst nedbørunderskudd kan være en fordel for bygget, ifølge forsker Hugh Riley hos NIBIO.

Etter en lang tids nedstengning av Norge, har bøndene møtt godt fram på markvandringer i ulike kulturer i NLR Innlandets regi. På ugrasvandringer i korn har ugrasharving fått stor oppmerksomhet, med ypperlige forhold for harving og økt tilskudd i Regionalt Miljøprogram. Mange bønder har også erfart at kornet fikk et godt forsprang på ugraset, så ugrasbekjempelsen, om den er kjemisk eller mekanisk, vil være enkel i år, spesielt i sorter som dekker godt og raskt.

Harald Solberg, NLR Innlandet

INTERESSE: Ugrasharving har vært i fokus på markdager om korn i NLR Innlandet. (Foto: Harald Solberg, NLR Innlandet)

Trøndelag: Kald mai, mye vinter og sein våronn

Det meste av våronna er endeleg ferdig i store delar av Trøndelag. Kornet er stort sett sådd og potetsettinga går mot slutten. Unntaket er fjellbygdene kor det framleis er mye ugjort. Årsaken til den seine våronna er ein historisk kald og vinterleg mai. Våronna kom godt i gang sist i april, før det vart tilnærma full stopp frå 2. mai med regn og snø heilt nede i fjæresteinane. Trøndelag tina først opp 21. mai til ny start på våronna. I skrivande stund ligg middeltemperaturen for mai 3,3 grader under normalen på Værnes i Stjørdal. Det pregar veksten.

 

Alt ligg etter den vante ruta. På Frosta ligg tidleggrønsaker og tidlegpotet 10-14 dagar etter. Graset er også langt bak det vante i utvikling, men det meste står fint og varmare dagar i det siste har fått veksten i gang.  

 

I løpet av dei siste dagane har det også dukka fram storfe og sau på beite. Det var mange som venta i det lengste med å ha ut dyra, i håp om at det skulle bli noko å hente.

Jon Olav Forbord, NLR Trøndelag

 

Fjellregionen: Sein vår i Midt-Gudbrandsdal

Det var varmt ver siste veka i april, så minusgrader kvar natt til midten av mai. På grunn av det varme veret i april var det ein del som fekk sådd korn da, men pga. kaldveret i mai gjekk nesten to veker før ein såg grøne kornspirar. Ettersom kornet spira, fekk vi også ein del mindre frostskadar. I tillegg har vi over lang tid hatt mye kald  nordavind som  har gjort at særleg solvendte bakkar har  vorte svært tørre, slik at også  grasveksten har kome  seint i gang. Snømuggen var hard  med  grasmarka, særleg der snøen har lege lenge. Litt regn siste veka i mai gjer at veksten kom i gang nå. Viktig for  beitande dyr. Vi  håper på langsam nedsmelting av dei store snømengdene i høgfjellet. Da unngår vi storflaum i Laugen.

Eivind Bergseth, NLR Innlandet

 

Vestlandet: Store skilnader i vekst

Temperaturen har den seinare tida helde seg på plussida også om natta. Dette er bra for snøsmeltinga og kanskje vert ikkje fjellsending av dyr så sein likevel som det såg ut til tidleg i mai.

 

Fruktblomstringa er også avhengig av temperaturen, og ikkje minst biene treng god temperatur for å gjera jobben sin. I hovudsak er det eple som blomstrar no. Jordbær på friland som har vore under duk har også så vidt starta blomstringa. I år vil jordbærfelt dekka med duk få ein god del tidlegare sesongstart enn felt utan duk.

 

Dei fleste stadene har fått rikeleg med nedbør, men det er store skilnader, og i Lærdal er vatningsanlegga i gang. Graset som ikkje har dei same krava til temperatur for å vekst og utvikling, vil dei tidlegaste stadene vere klar for hausting i starten av juni.

Gunnlaug Røthe, NLR Vest

 

Rogaland og Agder: Slåtten så smått i gang

Etter ein lengre periode med kjøleg ver har utviklinga på graset gått seint. Dette ser ut til å ha gitt god busking som gir håp om gode avlingar. Utsikter for varmare ver framover vil setja fart i graset. Dei tidelegaste, dei som satsar på høgt energiinnhald i fôret, har alt starta slåtten. Varmesum og prognoseprøvar av gras viser at me ligg om lag ei veke etter fjoråret. Andre aktuelle arbeidsoppgåver før slåtten er ugraskamp i beite og sprøyting av attlegg. Mykje snø i fjellet fører til at sauene kjem seinare på fjellbeite enn normalt, og beitar lengre på innmark. Då kjem det godt med at det ligg mykje fôr igjen etter ein god sesong i fjor. Me kan nå gleda oss til at dei første jordbæra dyrka i tunnel er klare.

Håkon Pedersen, NLR Rogaland

 

 

OPTIMALT: Tørre forhold, seint spirt ugras og store kornplanter har gitt optimale forhold for ugrasharving, selv uten blindharving (tidlig ugrasharving). (Foto: Harald Solberg, NLR Innlandet)



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.