Byggsorter, soppsprøyting og stråforkorting
Soppsprøyting og vekstregulering har i forsøk gitt en formidabel avlingsøkning, særlig i seksradssortene. Toradssortene er mer resistente mot sopp og går ikke så lett i legde.
Soppsprøyting og vekstregulering har i forsøk gitt en formidabel avlingsøkning, særlig i seksradssortene. Toradssortene er mer resistente mot sopp og går ikke så lett i legde.
Soppsprøyting har kun gitt en liten meravling i forsøk med seks ulike havresorter i Grimstad og på Jæren. Vekstregulering har ikke påvirket avlingen i denne forsøksserien.
Med slangesprederutstyr kan en få spredd gjødsla tidligere enn en klarer å kjøre utpå med vogner, jobben gjøres raskt og effektivt og gjødselvirkningen blir god.
Best totaløkonomi oppnås med billig og rasjonell handtering kombinert med opplegg som sikrer bra gjødseleffekt og maksimal besparelse på innkjøpt mineralgjødsel.
Både rød- og hvitkløver er tørketolerante arter med god smak, som også er godt egna til surfôrproduksjon. Kløver bidrar med nitrogentilførsel i enga og protein i fôret. Men hvilke sorter skal vi velge? Er det forskjell på små og store hvitkløversorter? Hva med rødkløver: man har de tradisjonelle vanlige diploide sortene, men også tetraploide sorter som er mer hardføre. Sistnevnte har visse utfordringer i frøavlen, som vi skal gå videre inn på.
På kaliumfattig jord gir ekstra tilførsel av kalium økt grovfôravling. Frøblanding med den tetraploide kløversorten Reipo gav større avling enn frøblandingene med de diploide sortene Lea og Nordi. Dette er resultatet av økologiske småruteforsøk vi utførte på Agder i 2012 -2015.
Sortene Nansen og Fakse har gitt akseptabel avling og kvalitet for skrellepotet til industrikjøkken. Carolus gir dessverre for dårlig kvalitet i ferdigvaren.
Det er fullt mulig å oppnå en lønnsom kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær. Prosjektarbeid og praktisk dyrking viser at dyrking av gode sorter på plast i tunnel gir 1 800 – 2 100 kg salgsvare per dekar og år. Merpris på minst 25 % sammenlignet med konvensjonelle jordbær gir lønnsomhet.
Sidan 2018 har norske geiter beita gjerdefritt på fleire gardar, og det er i gang uttesting på sau og storfe med mål om løyve i 2020. Nofence er ei norsk oppfinning som gjer det enklare å bruke utmarka til beite.
Etter 2017 er det kun Felleskjøpet Agri som produserer økologisk kraftfôr i Norge. Prisen på økologisk kraftfôr i Agder og Rogaland har økt betydelig etter at FKRA la ned sin produksjon i 2012, og skyldes både økt enhetspris og dyr frakt. Det er fare for at flere økologiske melk- og kjøttprodusenter legger ned om ikke prisene senkes.
40 kyr vandrer rundt på beitet til Guttorm Ingberg. Her har de tilgang til det han mener er det ideelle beitet; ei blanding av rug og raigras.
Ved å dyrke fangvekster oppnår vi en lengere periode med fotosyntese ved at de vokser videre i kornstubben etter tresking.