"Kalvelykke" er et treårig prosjekt med mål om å skaffe kunnskap om hvordan en kan utvikle praktiske og økonomiske driftsopplegg for melkeproduksjonen der ku og kalv får gå lenger sammen. Prosjektet er finansiert med støtte fra Regionalt forskningsfond Møre og Romsdal og Statsforvalteren i Trøndelag og i Møre og Romsdal.
Spørsmålet lar seg ikke besvare med et enkelt svar. Flere faktorer som arondering, jordtype og driftsform må vurderes i valget av jordarbeidingsmetode. Plogen vil fortsatt bli mye brukt i fornying av enga og den setter på mange måter standarden som andre metoder måles opp mot. Men også andre metoder kan gi et tilfredsstillende resultat – og kanskje til en lavere kostnad.
– Jeg ville gjerne ha ei tørke som var fleksibel og hadde god kapasitet. Derfor faltvi ned på denne løsningen – der hele tørkearealet er en sammenhengende flate, forteller Erling Gjessing.
Dei siste åra er det etablert mange nye fruktplantingar både i dei tradisjonelle fruktdistrikta, og etter kvart i nærliggjande område ettersom fleire har vorte merksame på mogelegheitene som finst i marknaden for meir norskprodusert frukt. Difor er det utarbeida rettleiarar for deg som planlegg eller er i gang med å etablera eit nytt fruktfelt med tettplantingssystem.
Det toårige prosjektet om kartlegging av forekomst og tiltak mot Phomopsis greinvisning er avsluttet. Gjennom prosjektet har vi fått mye kunnskap om soppen, men vi har foreløpig få tiltak å sette inn.
Regelverk for økologisk veksthusproduksjon vil bli endra i samsvar med nye EU-reglar. Det vil bli krav om dyrking direkte i bakken, med mindre produkta skal seljast saman med vekstmediet dei dyrkast i. Korleis kan ein endre eksisterande veksthus til dyrkingshus godkjent etter nytt regelverk?
Dyrking direkte i bakken blir eit krav i økologisk veksthusdyrking med mindre produktet skal selgast saman med vekstmediet det dyrkast i.
Det er ingen enkel måte å bli kvitt klumprot på, så det er svært viktig å skaffe seg kunnskap om hvordan unngå å få den, forebygging og tiltak dersom den skulle komme likevel.
Endelig kan vi samles fysisk igjen ute i det grønne hos hverandre. I «koronaårene» har det vært stor aktivitet på nettet med kurs i grønnsaks- og markedshagedyrking som har inspirert mange til å starte opp egen dyrking, sammen med andre i andelslandbruk eller realisert drømmen om å forsyne lokalsamfunnet med grønnsaker. I Trøndelag er det registrert 11 markedshager under nettstedet markedshage.no og 12 andelslandbruk under andelslandbruk.no. Trolig er det flere som er i gang.
Sommer`n var en skandale med sludd og nordavind, heiter det i sangen til Lillebjørn Nilsen. Bytt ut sludd med regn og nordavind med vestavêr, så du har sommaren i Trøndelag i år. Det var regn nesten kvar dag i både juli og august. Den nærast endelause rekka av dagar med nedbør var som skapt for potetens største fiende – tørråte.
Grovfôr utgjør hovedandelen av energiinntaket og er den viktigste proteinkilden for drøvtyggere. Hvordan kan en øke tilgangen av protein fra enga? Økologisk kraftfôr et dyrt, proteinkildene er importert fra utlandet og det er få kraftfôrslag å velge mellom. Det er begrensninger på hvor mye kraftfôr en kan bruke, og nytt økoregelverk strammer inn på hvor stor andel av fôret til drøvtyggerne som må komme fra egen region. Alt dette løfter enga til en enda viktigere proteinkilde i et økologisk driftsopplegg framover.
Året etter planting er det prøvd to forskjellige gjødslingsstrategier til økologisk bringebær på friland og i tunnel. Resultatene viste lite forskjeller mellom strategier og tunnel/friland. Det var tendens til noe større bærstørrelse i tunnel og noe mer avling på friland.
