Biodiversitetsrådgiving i landbruket er et tilbud til bonden med målsetningen om å øke det biologiske mangfoldet på gården. Utgangspunkt er gårdens potensiale for biologisk mangfold utfra naturlige og kulturhistoriske forutsetninger, bondens interesse og muligheter med dagens drift. Biodiversitetsrådgiving til bønder er vanlig i mange land blant annet Sverige, Danmark og Tyskland.
Her kan du finne svar på ofte stilte spørsmål angående tiltak for pollinerende insekter. Klikk på spørsmålet du ønsker svar på.
Hvis du har andre spørsmål, send de gjerne til meg.
Turex (se etikett) er tillatt å bruke i både konvensjonell og økoproduksjon mot sommerfugllarver i frilandsgrønnsaker mm. Midlet inneholder bakterien Bacillus thuringiensis aizawai, som gjør at bruksrettledningen for god effekt er ganske annerledes enn for de kjemiske midlene. Bruker har sjøl ansvar for å lese plantevernmidlet sin etikett, men her følger noen av de viktigste punktene. Under finner du også opptak fra webinar med NLR og Nordisk Alkali ved Gunilla Persson om bruk av Turex i grønnsaker.
Denne artikkelen presenterer resultater fra et prosjekt med sortsblanding i høsthvete til fôr fra 2022 til 2024 (to vekstsesonger). Forsøksserien var en del av et prosjekt finansiert av landbruksdirektoratet, som hadde fokus på sortsblandinger og soppbekjempelse i både vårbygg og høsthvete til fôr. Resultatene i vårbygg ble publisert i Jord- og Plantekultur i 2024 (Grieu et al. 2024).
Gjenlegg rett etter engslått er i utgangspunktet det minst gunstige, fordi planterester fra enga gjerne vil skille ut spirehemmende stoff under nedbrytinga. Det er vanskeligere å få til en vellykket pløying i vekstsesongen rett forut for nysåing enn ved pløying høsten i forveien. I tillegg vil C/N forholdet være høyt slik at nedbrytningen okkuperer N i prosessen med nedbrytning av torva.
Rognebærmøllen (Argyresthia conjugella) er ein kjend skadegjerar i eple i Skandinavia. Ikkje alle land og områder reknar rognebærmøll som eit like stort problem. Det kan nok ha mykje med feltstorleik og kor mykje skog som omsluttar eplefelta. Det er kanskje større utfordringar i Noreg sidan felta er små og det er ofte mykje skog med villrogn i kort avstand til epletrea.
Beiting er viktigste skjøtselen av beitemark. Riktig beitetrykk gir fint beite. I tillegg kan det være aktuelt å gjøre deler av beitet mer tilgjengelig eller øke beiteverdien ved å rydde vekk busker og trær.
Frøblandinger med 100% norskprodusert frø er et økologisk og økonomisk gunstig alternativ til Strand nr 71 og den flerårige varianten av Spire insektvenn, ikke bare for tradisjonelle piollinatorstriper på dyrka mark, men også for tilgrensende areal og ved revegetering etter anleggsarbeider i landbruket.
Kålflue er en av de mest skadelige insektene i korsblomstra vekster. Her ser vi på hvordan kålflueaktiviteten har utviklet seg på Toten i løpet av en 24 års periode.
Sortsprøving av bygg, havre og vårhvete økologisk, legges sammen for å kunne sammenligne sortene under nær samme dyrkingspraksis og vekstforhold.
Ugrasharving utføres først og fremst i korn, men kan også gjøres i potet og noen grønnsaker. I økologisk dyrking er ugrasharving i korn, erter og åkerbønner et godt direkte tiltak mot frøugras. I konvensjonell dyrking er det fortsatt et mål at bruk av kjemiske plantevernmidler skal reduseres. Ugrasharving kan da være et godt tiltak, som til og med kan utløse tilskudd i noen fylker for konvensjonelle produsenter.
Falskt såbed til sådde grønnsaker er et relativt nytt tiltak i ugraskampen i Norge. Spesialmaskiner er i ferd med å komme på markedet, men det kan også gjøres med svært enkelt utstyr. Dette gjør metoden aktuell for både store og små produsenter.
