Hard vinter og bekymring for raigraset
De siste vintrene har vært relativt milde langs kysten. Til og med Italiensk raigras (toårig) har overlevd vinteren godt og gitt avling året etter. Denne vinteren ble nok for tøff. Det kan også være grunn til å bekymre seg for Engelsk raigras, som vi kaller flerårig. Er det flerårig også i år?
Etterspørselen etter frø tyder på at mange velger å så litt nytt reint raigras for å sikre seg. Det meste er nok for direktesåing. Mange har høstet god erfaring med tetting av tynn eng på denne måten. Dette har etter hvert blitt en etablert praksis hos mange, ikke spesielt for dette året.
Uttørking
Værlaget var tørt og kaldt fra siste halvdel av januar til vi hadde passert midten av februar. Samtidig med sparsomt snødekke. Snø hindrer uttørking. Denne perioden har nok tært litt på grasarter som ikke er spesielt vinterherdige, men en slik periode hadde nok gitt større skade om den inntraff litt seinere, i mars, sammen med økt daglengde og innstråling og uttørkende vind.
Isbrann
Det fortelles om isdekker i enkelte områder. Det gir risiko for at grasplantene «kveles» under isen og dermed går ut flekkvis. Dette må repareres med såing, men det kan være litt spirehemming i det gamle graset hvis man er for tidlig ute, eller ikke kombinerer med lett jordarbeiding (eks. fresing, horisontalrotorharv, etc.).
Grastorv i varmen
Det kan være vanskelig å fastslå om det er liv i graset. Men er det noen grønne blad igjen, så er det nok fortatt liv i planten. En totalt vissen plante kan være gått ut. 1. mars ble det spadd opp noen torvbiter fra engen på Stend vgs. i Bergen. Dette for å drive disse litt raskere i varmen innendørs, og på den måten få bekreftet at det fortsatt er liv i raigraset.
Flerårig raigras dominerer og ser ut til å ha klart seg godt, sammen med løvetann. Italiensk raigras (ofte toårig), helt til høyre har gått ut.
Redusert 1. slått? Isåing?
Lokale forhold kan ha gitt større utgang noen plasser. Raigras inngår nok i en del frøblandinger som er brukt de siste årene, gjerne der 3 slåtter er blitt mer vanlig. Erfaringene med overvintring av raigraset har vært gode i flere år. Selv om vi her viser til god overleving i Bergen, så må vi regne med at det ikke har gått like bra alle steder. Heldigvis viser erfaring at gjenveksten tar seg godt opp til håslått, men er det godt nok? Vi vil tilrå isåing av nytt raigras der det ikke er særlig tegn til liv i løpet av en uke eller to. Selv om det viser seg at raigraset kommer i mer eller mindre grad, vil det ikke være bortkastet med isåing.
Vekststart - Veksten er så vidt i gang på tidlige områder
- 7. mars: Linge, Nå (Ullensvang)
- 14. mars: Loen, Ljøsne
- 8. mars: Sandane, Fureneset
- 15. mars Njøs, Slinde, Ornes
Dato for vekststart bestemt etter NIBIO (LandbruksMeteorologisk Tjeneste = LMT) sin definisjon:
«Estimert vekststart er dato for tre påfølgende femdøgnsmiddel med lufttemperatur høyere enn 5°C og med en samtidig jordtemperatur (10 cm) for dette tidsintervallet høyere enn 1°C. Dersom jordtemperatur mangler, benyttes bare lufttemperatur. Ved manglende data, settes 1. april som dato.»
Da er det bare å begynne å telle varmesum (summen av døgnmiddel) fram til slåtten!
