Med nytt regelverk å forholde seg til er det i hovedsak strammet inn på flere områder. For korn vil begrensningene i P-gjødslinga i hovedsak gå greit da vi i mange år allerede har hatt P-norm innenfor det som blir begrensninger når nye normer er innført i 2033.
Balansegjødsling
Gjødslingsplanene fra NLR blir i hovedsak satt opp med veksttabeller og næringskrav i Skifteplan. Disse er utarbeidet over lang tid og bygger på gjødslingsnormer utarbeidet av NIBIO, og som det er stor enighet om er riktig for de enkelte næringsstoffer. Erfaringer tilsier at gjødsling etter normalavlinger gir den beste økonomien og sikrer ei god avling. Store forhåpninger om alltid større avlinger for sterkere N-gjødsling, kan gi økt avling, men resulterer ofte i høyere proteininnhold.
Store avlinger og P-krav
I noen få tilfeller kan en treffe på P-behov som er større enn tillatt P-mengde med ny forskrift. Dette gjelder i hovedsak kombinasjonen store avlinger og lave P-AL-tall, men kan i noen tilfeller også oppnås ved store avlinger og moderat P-innhold i jorda.
Denne endelige grensa for tillatt P slår inn i 2033. For store deler av kornområdet blir den da 2,3 kg P/daa. For høsthvete slår den inn mellom 600-700 kg/daa. Med balansegjødsling vil en kunne gjødsle opp til 3,5 kg P. Sterkere gjødsling enn det kan søkes om til Statsforvalteren. Her er det ikke helt tydelig hvor høyt en får lov til å gå, så det kommer vi tilbake til.
For korndyrkere vil kombinasjonen moderate P-Al-tall og store avlinger være den kombinasjonen som kan gi behov for å velge balansegjødsling framfor gjødsling etter ny norm.
Gjødsling med mineralgjødsel
Med rein mineralgjødsel har en mulighet til å treffe godt på de kravene kornplanta har, avhengig av forventet avlingsnivå, jordas innhold av ulike næringsstoffer og moldinnhold og forgrøde. Ved en kombinasjon av Fullgjødsel og NS-gjødsel vil en også kunne tilfredsstille N-behovet ved store avlinger og ambisjon om matkorn.
Gjødsling med husdyrgjødsel
Til forskjell fra tidligere er det i år ikke nok å vite innholdet i husdyrgjødsla. Nå kreves det at en vet nøyaktig hvor mye gjødsel en disponerer, da:
Samlet innhold P i husdyrgjødsel = P brukt i produksjon - P eksportert fra garden.
En kan også bruke normtall for P i gjødsla for hvert husdyrslag.
Landbruksdirektoratet har laget en fosforkalkulator som gir deg det innholdet du må bruke i beregningene videre. For å treffe på innholdet per tonn, slik vi har vært vant til å bruke, må du samtidig beregne husdyrgjødselvolumet det enkelte år. De som har satset på husdyr og har gjødslet arealene sterkt med husdyrgjødsel de seinere år, får der også en beskjed om hvor mye P som må eksporteres.
Tabell 1: Næringsbehov for kornarter og oljevekster
Vekst |
Avling (kg/daa) |
N |
P |
K |
Bygg |
500 |
10,1 |
1,75 |
8 |
Havre |
500 |
10,1 |
1,75 |
8 |
Vårhvete, mat |
500 |
12,1 |
1,75 |
8 |
Høsthvete, mat |
500 |
12,1 |
1,75 |
8 |
Rug |
500 |
12,1 |
1,75 |
8 |
Oljevekster |
200 |
12 |
2,0 |
6 |
Tabell 2: Næringsbehov hos høsthvete med beregnet avling 1000 kg/daa
Avling (kg/daa) |
N |
P |
K |
|
Høsthvete, mat |
500 |
12,5 |
1,75 |
8 |
Økning for økt avling |
1000 |
8 |
1,75 |
5 |
Behov |
1000 |
20,5 |
3,5 |
13 |
Tabell 3: Mengde fosfor som fjernes med store avlinger
500 |
750 |
1000 |
||
P i kornavling |
0,40 % |
2 |
3 |
4 |
P i halmavling, kg |
0,3 |
2,3 |
3,3 |
4,3 |
Denne fagartikkelen er hentet fra NLR-Magasinet nr. 3-2025 som kommer i postkassene omkring 3. september.