Skånsom potethøsting gir god økonomi

Tørråte
Ranman Top anbefales som siste sprøyting fordi det har sporedrepende effekt, og hindrer sporer fra å svømme ned via jordvannet og smitte knollene. Størst fare for tørråtesmitte på potetene har en i forbindelse med opptak. I en tørråtesmitta åker har en millioner av sporer som lett kommer i kontakt med knollene. For at disse sporene skal kunne angripe poteten og føre til skade, trengs det vann på overflaten av knollene. Det beste rådet for å unngå tørråte på potetene er derfor å sørge for en rask opptørking av overflaten av potetene. Jo raskere jo bedre, sporene trenger bare noen få timer for å kunne starte angrepet på knollen. Potetene tørker, dersom en setter varme poteter, inn på et kjøligere lager. Da sørger potetene for å varme opp lufta rundt potetene og evnen til å ta opp mer fuktighet i lufta øker med økende temperatur, og vi får en tørkeeffekt. Det motsatte skjer dersom kalde poteter settes inn på et varmt lager. Temperaturen i lufta synker, og en får utfelling av vann på overflaten av potetene som kondens.

Drukna poteter
Det er særs viktig dersom en har partier i åkeren som har drukna, at områdene i åkeren merkes når de står under vann, og ikke etter. Husk at jorda et godt stykke utenfor vanndammen også er metta med vann. En potet tåler opp til 2 døgn under vann. Etter dette kapitulerer lenticellene (pusteåpningene) i skallet på potetene, og råteorganismer har åpen dør inn. Erfaringsmessig ødelegger potet som er druknet, i verste fall hele partiet.

Lys skader potetene
De fleste vet at poteter ikke skal ha lys. Potetene blir da grønne. Potetene endrer smak og kvalitet (glykoalkaloider) lenge før de blir grønne, når de blir utsatt for ulike former for stress, blant annet lys. Sørg derfor for at matpoteter ikke blir eksponert for lys lenger enn nødvendig, og dekk gjerne over kassene med mørk veiduk så snart de er satt på hengeren etter høsting. Mandelpoteter er særlig utsatt for eksponering av lys, og kan utvikle rødfarging i skallet som en stressreaksjon på dette. Potetlager skal sikres mot lysinnslipp, og lysene skal være mest mulig av.

God merking og skilling av partier
Vi vet at endefårer og sprøytespor ofte har en dårligere kvalitet enn resten av åkeren. Det er derfor særs aktuelt å merke disse partiene/kassene for seg og omsette disse partiene først. Det er viktig å skille dårlige partier av åkeren fra resten av åkeren. Faren for at råte kan spre seg på lageret er stor hvis den får utvikle seg på lageret og ikke tørker inn. Manns minne er ikke så langt, merk derfor kassene godt med sortsnavn, skifte og eventuelt alder på partiet.

Skånsom handtering
Skånsom handtering er viktig, men også temperaturen på knollene ved handtering spiller en stor rolle for de skadene en får under opptak. Jo kaldere knollene er, jo mindre handtering tåler potetene før skade oppstår. Dette fører igjen til inngangsporter for mange mikroorganismer med påfølgende lagersjukdommer. Det viser seg også at poteten ikke bør stå for lenge i jorda etter nedsviing, da øker smittefaren av sjukdommene. En tommelfingerregel kan være at problemene begynner å øke om potetene står lenger enn 2-3 uker etter nedsviing.

Bøtteprøve/skrelleprøve
Poteter innsamlet i bøtter fra ulike steder på opptakeren, gir en viktig pekepinn på hvor mekaniske skader oppstår. Etter å ha stilt inn potetopptakeren etter alle kunstens regler, burde du stoppe den midt i arbeidet mens det ligger poteter på alle beltene og i tanken. Deretter plukker du potetprøver langs ferden fra jord til potetkasse. Husk å nummere eller merke bøttene på et eller annet vis. Forslag til prøvesteder er førstebeltet, andrebeltet, tottebeltet, sortertingsbeltet, i tanken på opptakeren og i potetkassen. Oppbevar prøvebøttene på et varmt sted innendørs (20-25 grader) i 12-18 timer. Vask potetene og ta vurderingen. Potetskrelleren er nyttig for å skrelle av skallet og avdekke støtblått, sprekker og skader. I hvilke bøtter opptrer skadene? Bruk dette til å lokalisere hvor problemene oppstår og handle deretter.

Skånsom høsting er viktig
Potetopptakeren er en imponerende maskin. Den løfter opp fåra, og får med seg potet, stengel, jord og stein. I ferden gjennom maskinen er det allikevel bare potetene som havner i tanken. Utskillelsen og transporten gjennom maskinen er en påkjenning for poteten. Her er noen tips om hvordan ferden blir mest mulig skånsom.

En forutsetning er at traktorføreren følger radene og ikke kjører for fort. Dette er selvforklarende, men ujevn kjøring i radene fører til klemskader på potene. I dag er det flere potetprodusenter som tar i bruk presisjonsteknologi som hjelp til å styre traktoren. Autostyring hjelper på arbeidsbelastningen og gjør at fokuset kan forflyttes fra traktorkjøring til opptakeren. Uavhengig av teknologi, må traktoren være utstyrt med riktig dekkdimensjon for å unngå klatring på radene. Dette er særlig viktig ved liten radavstand.

På våren legges noen viktige forutsetninger. Sett av romslige vendeteiger slik at utstyret kommer rett på raden fra første meter. Ved å tenke på jordstruktur og lagelige forhold under våronn, blir det mindre klump om høsten og skader forebygges. Utskillelse av klump og stein på opptakeren gir røffere behandling av potetene. Vurder også steinstrenglegging.

Rulleskjæret skal gå 5-6 cm ned i jorda. For stor hastighet på beltene skader potetene. Framdriftshastigheten på 1. beltet skal være lik kjørehastigheten. Da følger jorda med opp på førstebeltet, og sikrer minst mulig skader på potene. Skjæret skal gå så grunt som mulig, men få med nok jord til at det dekker minst ¾ av 1. belte. NB! Enkelte sorter som Van Gogh og Pimpernell står dypt i fåra. Skjæret skal ‘løfte’ potetene inn på 1. beltet så det er viktig at ikke knollene støter mot beltekanten i overgangen mellom skjær og 1. beltet. Reduser skaking på 1 belte så mye som mulig. Det er viktig at potetene ligger i lag med mye jord så langt som mulig inn i opptakeren. Dersom det er behov for mindre lysåpning i beltene – kan 20 mm plastrør som splittes benyttes. Varm rørene i vann og tre på annenhver spile.

Ristrekkere skal ha størst lysåpning øverst. Hekter riset ved inntaket blir mange knoller skadet. Bruk bare grind i overgang mellom 2. belte og tottebelte dersom det er mye nedoverbakke. Grinda gir ofte en del mekaniske skader når jord og ris legger seg på. Medbringerbeltet skal ha samme hastighet som 2. beltet. Dersom det er mye jord og klump, kan medbringerbeltet gå litt raskere, men gir da mer mekanisk skade.

Det er en fordel å få med jord over på 2. beltet for å forebygge mekaniske skader (er ofte vanskelig i praksis). Lysåpning mellom tottebeltet og venderullen skal være smalest ved inngang og størst ved utgang av beltet. Juster ikke klubbebeltene for tøft. Disse skal fordele potetene til hele plukkebeltet. Hovedjobben i avfallsrenna skal være å plukke salgspotet tilbake til plukkebeltet

Rullesorterer’n påfører mye flasskader. Spesielt de med kantete skiver. Bruk gaffateip eller rundballeplast til å plastre kantete skiver. Unngå at knollene blir liggende å rulle. Hold risavskillerne reine. Opphoping av ris fører til forsinkelser i flyten, og økte mekaniske skader.

Det er fornuftig med kamera rundt på opptakeren, også i overgang mellom 1. og 2. tottebelte. Men mye av dette er enklere å observere og derfor justere fra sorteringsbordet. Det er ikke uten grunn at det sies: «eieren sin beste plassering er på opptakeren, og ikke traktoren».

Etter trygt å ha transportert potetene gjennom opptakeren, gjenstår tømming fra tank til kasse. Forsiktighet må utøves. Tøm i en jevn strøm. Benytt falldemping og sørg for så små fallhøgder som mulig. Ønsket maksimal fallhøyde er 30 cm. I noen tilfeller kan tømmetroa være bredere enn kassene. En mulighet er da å benytte liggeunderlag langs sidene i tømmetroa for å hindre at potetene får skader når de faller mot kanten på kassene. Vær oppmerksom på at tømmedemperne i tømmetroa gir økt flasskade. Noen fjerner disse, men da kan fallhøgden føre til mer støtblått. Falldemping i bunn av kasse kan være et alternativ. Risikoen for fallskader (støttblått) er størst ved lave temperaturer. Forsøk viser at ved 8 grader i jord/knoll kan skadene bli opp mot 25% - mens allerede ved 10 grader er dette redusert til ca. 18 %. Renhold er viktig. Tørket jord på maskinen fungerer som sandpapir, og gir mer flasskader og inngangsporter for sykdom. Skrap jorda bort ved endt arbeidsdag, husk sideplater og gummimatter. Det tar ikke lang tid hvis en har ordnet seg med ei god plastskrape.

Innhøstinga handler om å få opp potetene fra jorda med minst mulig skader og problemer. Husk at det med skader og problemer også gjelder de involverte menneskene, ikke bare potetene.