Utprøving av småpotetsorter og gjødslingsnivåer i 2025

Resultatene ga ikke klare indikasjoner på hvilken nitrogenmengde som gir det beste forholdet mellom småpotet og vanlig matpotet til sortene. Prisen per kg for småpotet og matpotet er dessuten avgjørende for dyrkingsstrategien. Vi går videre med utprøvingen i 2026 og 2027 med Anouk, Jule og nykommeren Queen Anne.

Prosjektet er støttet av fylkeskommunene i Østfold, Vestfold og Innlandet, og interne utviklingsmidler i NLR. Feltforsøk er utført i Glåmdalen, Innlandet, Vestfold og Østfold, i samarbeid med lokale pakkerier og feltverter.

Bakgrunn for prosjektet

For å ha lønnsom produksjon av småpoteter må antall knoller per plante være høyt. Knollene må ha pent skall, ha rett størrelse og være mest mulig jevnstore. Flere potetsorter er aktuelle til småpotetdyrking, men kunnskapen vi har om dyrking av sortene med småpotet som bruksformål under norske forhold, er begrenset.

Vi støtter oss nå i stor grad til informasjon fra sortseier, og erfaringer gjort lenger sør i Europa. Under norske forhold, med våre jordtyper og temperaturer er riktig gjødsling noe som må tilpasses etter lokale utprøvinger flere år. NLR hadde derfor forsøk med gjødsling til småpotetsorter sesongen 2025, etter et forprosjekt i 2024.

Hypotesen er at med egnede sorter, radgjødsling av all gjødsel, lav setteavstand (15 cm i dette forsøket) og jevn vanning, kan man til småpotetdyrking gå ned på den totale nitrogenmengden sammenlignet med produksjon av vanlig matpotet. Spørsmålet er hvor langt ned man kan gå, og likevel få høy nok totalavling. Det må i den sammenheng gjøres en vurdering av prisen per kg småpotet og prisen per kg vanlig matpotet opp mot knollfordelingen over og under 40 mm.

Store settepoteter av sorter med et forventet høyt knollansett er en fordel i småpotetdyrking. I dette prosjektet er ulik settepotetstørrelse ikke undersøkt, og det er brukt 30-45 mm settepoteter av høy kvalitet fra Overhalla Klonavlssenter. Sortene har middels høyt forventet knollansett.

Gjennomføring av feltforsøk

I feltforsøket ble fem aktuelle småpotetsorter, testet med 3 ulike gjødslingsnivåer. Feltene i Vestfold og Glåmdalen hadde Anouk, Folva og Celandine, og feltene i Østfold og Innlandet hadde Anouk, Jazzy og Jule.

Feltene hadde 3 gjentak, og ble radgjødslet og satt for hånd. Videre i sesongen ble feltene behandlet av feltvert som resten av skiftet med jordarbeiding, vanning og plantevern. Vekstavslutning ble vurdert i samarbeid med feltvert.

Den høstede avlingen ble veid, og en prøve tatt ut for størrelsessortering og kvalitetsvurdering. NLR vurderte andel skurv, rust, kolv, råte, grønne knoller, misform, mekaniske skader og andre kvalitetsfeil. Andel tørrstoff ble også målt.

Sortene i forsøket

Gjødslinger

Alle sortene ble satt med tre nivåer av nitrogen (5, 8 og 11 kg), og samme mengde fosfor (3,5 kg) og kalium (17 kg). Gjødselslagene som ble brukt var 12-4-18, Opti-Start 12-23, Patentkali og Nitrabor.

Avlingsresultater

Tabell 1 og 2 viser avlingsresultater for alle feltene. På grunn av utfordringer med måleutstyr mangler feltet i Vestfold registrering av tørrstoff, og feltet i Glåmdalen registrering av restruteavling. For Glåmdalen er resultatene derfor presentert for seg selv i Tabell 2, som ikke viser totalavling, men prosentvis fordeling av knollene i fraksjonene, samt tørrstoff og knollvekt.

Tabell 1: Avlingsresultater for feltene i Vestfold, Østfold og Hedmark.

Omtale av resultatene fra Vestfold, Østfold og Hedmark kommer.

Tabell 2: Knollfordeling, tørrstoff og knollvekt i feltet på Brandval. Feltet har ikke registreringer for totalavling.

På Brandval i Glåmdalen lå tørrstoff jevnt rundt 20 % for alle sorter og gjødslinger.

Anouk hadde i overkant av 50 % av avlingen i småpotetfraksjonen ved alle gjødslinger. I underkant av 40 % ble vanlig matpotetstørrelse og resten av knollene kom ikke opp i småpotetstørrelse.

Folva hadde i snitt under 40 % i småpotetfraksjonen, mest ved minst N gjødsling (46 %), som forventet.

Celandine hadde mest småpotet av alle sortene, med mer enn 80 % i fraksjonen 28-40 mm ved 8 og 11 kg N, og over 65 % ved 5 kg N. Også i Vestfold var det Celandine som ga mest småpotet.

Vekten på småpotetknollene i feltet på Brandval var i gjennomsnitt 32g for Anouk, 37g Folva og 36g for Celandine. Folva hadde hele 6 g lettere småpotetknoller ved 5 kg N enn 8 og 11 g N. Celandine lå jevnere med rundt 36 g tunge knoller ved alle gjødslinger, mens Anouk hadde 3 g tyngre knoller ved 8 kg N enn 5 og 11 kg N. Tyngre knoller ved 8 kg N samsvarer med at 8 kg N var den gjødslingen som også ga mest småpotetavling hos Anouk i alle de andre feltene (Østfold, Vestfold og Innlandet). I Østfold var også totalavlingen høyest for Anouk ved 8 kg N.

Kvalitet

Det ble ikke funnet sikre forskjeller på kvalitet mellom sortene eller gjødselmengdene. Det var litt flatskurv, svartskurv og grønne knoller å finne i alle feltene.

Veien videre

Det er interessant å repetere forsøket de neste to årene, med samme gjødselmengder. Vi vil snevre inn antall sorter, til de vi mener egner seg best til småpotetdyrking, og ta inn nye vi har tro på. Neste års forsøk vil derfor være med Anouk, Jule og Queen Anne. Jazzy og Celandine blir ikke med videre, siden signalene fra markedsaktørene er at sorter med lang knollform ikke er like attraktive som småpoteter, som sorter med rundere knoller.

Rapporten er utarbeidet av Camilla Eng og Guro Bukaasen. Statistiske beregninger er gjort av Rolf Einar Kordal.