Ny i næringa – med erfaren mentor på laget

Da Asbjørn Storlien overtok hjemgården var han klar på at det var svineprodusent han ville bli. Først var planen å produsere slaktegris i foreldrenes gamle kufjøs, men etter nøye vurderinger ble det etablert en kombinert besetning med 7 ukers puljedrift. Av 30 purker gjenstår nå kun to som skal grise i det som er Asbjørns aller første fulle pulje.

– Det er hektisk mens grisinga pågår, og som fersk produsent har jeg mange spørsmål. Da er det gull verdt å ha Harald som mentor og sparringspartner. Han gir tydelige og gode råd, så her er det mye å lære, sier Asbjørn.

To gode naboer

Asbjørn kjente Harald Gropen godt fra før gjennom sønnen Anders, som er en av Asbjørns gode venner. Både Harald og Anders er svineprodusenter, og Anders har noen års lengre erfaring enn Asbjørn.

– Jeg er ekstra heldig, for jeg har både Harald og Anders å støtte meg på. Tar ikke Harald telefonen, stiller Anders opp. De er skikkelig flinke folk, som har mye å lære bort, sier Asbjørn.

– Jeg har fulgt Asbjørn siden han var liten og vet hva som bor i ham. Han kommer til å lykkes, sier Harald og ser rundt seg på det velstelte tunet.

– Ingen gård som blir slik av seg selv. Her er det lagt ned solid innsats, både av Asbjørn, foreldrene og generasjonene før dem.

Erfaren mentor

Harald er en erfaren svineprodusent og driver en kombinert avlsbesetning med foredling og formering. Foredlingen består av eliteproduksjon av landssvinråner for Norsvin og til eksport, mens formeringen handler om produksjon og levering av TN70-brukspurker til besetninger både i Norge og utlandet.

Asbjørn startet opp med purker fra Harald, og i tillegg til rekruttering fra egen besetning, er planen å bruke ungpurker fra Harald til fornyelse av besetningen.

– Det gir trygghet at Harald vet hva som fungerer og ikke fungerer for denne typen gris. Da vet jeg at rådene treffer, sier Asbjørn.

– Jeg har ikke vært med i Mentorordninga tidligere, men jeg følger opp flere unge bønder som kjøper gris av meg. I denne næringa er det er flere som slutter enn som begynner, og vi som har litt erfaring må støtte opp om de unge som velger å satse. Det er synd at vi importerer svinekjøtt når vi har gode forutsetninger for vellykket produksjon i Norge, sier Harald.

Ny produksjon

Foreldrene drev med melkeku og sau, så Asbjørn hadde lite erfaring med svineproduksjon fra før. For å få innsikt i de ulike prosessene, var han med i fjøset hos Harald. Der deltok han i alt fra grising til avvenning av smågris og inseminering av purker.

– Det ga mersmak! Jeg bestemte meg for å satse på gris, men var usikker på hva jeg skulle gå for. Allerede da var dialogen med Harald til stor hjelp. Nå driver jeg full linje, med både smågris- og slaktegrisproduksjon. I tillegg selger jeg noe smågris og driver 900 mål med korn. Det gir det meg fulltidsjobb på gården. Skal en først være bonde, får en prøve å gjøre det skikkelig, sier han.

Gode fasiliteter

Etter overtagelsen bygde Asbjørn nytt grisefjøs på 1800 kvadratmeter. Det sto ferdig våren 2026. Alt er lagt til rette for en effektiv produksjon med god dyrevelferd. En av Haralds kjepphester er at grisene skal ha tilgang på nok rotemateriale og grovfôr av god kvalitet.

– Den hygieniske kvaliteten må være god. Hvis ikke får man problemer med aborter eller purker som mister appetitten og får redusert melkeproduksjon. Det er verken bra for dyra eller økonomien.

Asbjørn produserer både halm og grovfôr selv. Graset ensileres, mens halmen kjøres rett inn fra åkeren og lagres tørt og luftig.

– Sånn unngår jeg kontakt med andre besetninger, og har bedre kontroll på kvaliteten. Det er gunstig å kombinere korn- og svineproduksjon, sier Asbjørn.

Riktig fôring er avgjørende

I et avansert våtfôringsanlegg blandes myse, kraftfôr og et spesielt fiberfôr, som tilsettes for å forebygge magesår på purkene.

– Harald var vel den første i Norge som tok i bruk dette fiberfôret, og nå er vi kanskje fire-fem som bruker det. Jeg nyter godt av at han prøver nye ting, sier Asbjørn.

De har begge SPF-gris (spesifikk patogenfri gris). SPF er den høyeste helsestatusen en svinebesetning kan ha i Norge, der dyrene er frie for bestemte smittestoff.

– Vi har utviklet et opplegg der grisene vokser raskt og oppnår høy kjøttprosent. Vi bruker rundt 2,21 fôrenheter per kilo tilvekst og oppnår en daglig tilvekst på 1349 gram. Dyrene har en gjennomsnittlig kjøttprosent på 58,7 etter 53 dagers fremfôring, noe vi er svært fornøyde med, sier Harald

– Fôring er komplisert, og jeg hadde ikke investert i et så avansert anlegg uten støtte fra noen med tilstrekkelig kompetanse. Først om noen år har jeg full kontroll selv, så foreløpig følger jeg Haralds anbefalinger. Det fungerer utmerket, sier Asbjørn fornøyd.

Organisert samarbeid

Asbjørn fikk høre om Mentorordninga gjennom sosial medier, og tenkte at det kunne passe for ham.

– En skriftlig avtale gjør samarbeidet mer strukturert. Jeg har mange spørsmål i oppstartsfasen og tar ofte kontakt. Da er det fint å vite at Harald får en viss kompensasjon for arbeidet han legger ned.

Også Harald synes han får mye igjen for samarbeidet.

– Det er helt naturlig at Asbjørn har mange spørsmål, og det er inspirerende å dele kunnskap med noen som virkelig vil få det til. Det må være rom for å være fersk i en krevende næring, sier Harald.

Nå kan du få egen mentor

Er du selv fersk bonde, eller kjenner du noen som kunne ha nytte av en mentor? Da gjelder det å søke før 1. desember. Alle kan søke, men unge produsenter prioriteres først. Du kan lese mer om Mentorordninga i landbruket og søke om deltakelse på nlr.no/mentor.

– Det gir en enorm trygghet å ha en mentor når alt er nytt, så søk på Mentorordninga, oppfordrer Asbjørn.