Ingrid Arneng og Harald Lund starta med sau på slutten av 1970-tallet, men søkte om mjølkekvote, og gården har hatt mjølkegeiter siden 1989. Jorda ble lagt om til økologisk drift i 1986. På denne tida var det et stort økologisk miljø i Valdres som de fikk inspirasjon og drivkrefter av.
Ingrid og Harald begynte å pløye og sådde økoblanding med dekkvekst. De hadde et skiftekart på 6 store skifter og pløyde 10 daa om gangen i 6 år. De laga økoblanding selv, med hvitkløver, timotei og svingel, alsikekløver og rødkløver. Graset ble lagt i silo.
De bygde opp jordhelse med kalking, drenering og god artssammensetning i enga. Når det var tørre år og våte år, tilpasset plantesammensetningen seg over tid. De har opplevd at i fjellbygdene er det fuktighet som er minimumsfaktoren.
Harald deltok på en studietur til Sveits med reiselederen Christian Zurbuchen i 1996. Etter det kom ønsket om å ha permanent eng. I fjellregionen i Sveits der det er ordentlig bratt, pløyde de bare til potet. Harald besøkte også flere gårdsbruk i Norge før de bestemte seg for å prøve langvarig eng.
Noen steder er det skrint – der tørker det ut, men enga kommer igjen når regnet setter inn. Høymolesyre finnes, men er ikke et problem. Helt i starten i 1979 punktsprøytet de høymolesyre, stakk ut planter og brente, og etter hvert har de fått den er under kontroll.
Inspirert fra Sveitsturen kjøpte de den første Gafner tørrgjødselspreder i Valdres. Dette var en stor forbedring. Geitemøkka ble tatt direkte fra kjelleren om våren. Den ble ikke kompostert.
-Hva var det som gjorde at dere lykkes?
- Det å ha stedegne planter som overtok når sådde arter gikk ut, og nok kløver i enga, har vært viktig for å holde avlingsnivået oppe. I normalår har vi hatt nok fôr fra 64 daa egen eng til de 75 geitene på gården. Når det har vært kaldt og vått eller for tørt, har vi måttet kjøpe noe ekstra.
-Pløyd jord er utsatt for tørke og flom. Det er viktig at plantedekket er intakt, særlig framover med klimaendringer. Vår filosofi har vært å ha langvarig eng, spre gjødsel om våren og så ta det man får. Vi er veldig henvist til det været som blir. Vi har vært opptatt av å bruke minst mulig innsatsmidler, sier Ingrid og Harald.
Neste generasjon på gården, Gro Arneng og Gunnar Amundsen har fortsatt med de samme prinsippene. De slår i silo og har bygd høytørke. Siden det fortsatt er mye kløver i enga, er det ikke så viktig med riktig slåttetidspunkt. Geitene liker fôret godt. Det er riktig dyreslag til fôret, ikke sikkert at det hadde fungert med kyr.
For å lykkes enda bedre mener de det hadde det vært fint med vanningsanlegg. Men det gjelder jo alle, ikke bare de som driver økologisk.
