Her finner du svaret på mange av de ofte stilte spørsmålene.

Bondens nettverk er en liste over aktører som bonden eller andre kan kontakte hvis de er bekymret for bondens situasjon og helse. Nettverket arbeider for å forebygge psykisk uhelse i landbruket og fungerer som et sikkerhetsnett om en hendelse skulle oppstå og ramme en bonde. Det består av personer og organisasjoner knyttet til landbruket, og skal etableres og vedlikeholdes av landbrukskontorene i kommunene. Hvert nettverk har oppdatert kontaktinformasjon tilgjengelig på kommunenes nettsider, slik at det er enkelt for en bonde eller noen på hens vegne å søke hjelp. Aktørene kjenner til hverandre og vil hente inn riktig kompetanse etter behov og med bondens samtykke. Kun relevante aktører vil kjenne til bondens situasjon.

Bondens nettverk er et effektivt verktøy for å støtte bønder som trenger hjelp. Det fungerer også som et verdifullt hjelpemiddel for rådgivere og andre som jobber med slike saker. Med dette verktøyet kan man lettere identifisere bønder som trenger bistand, og i større grad gi riktig hjelp i tide for å forhindre at situasjonen forverres.

Ressursgruppen består av sentrale aktører som landbrukskontor, faglag, kommunalt helsepersonell, og landbruksrådgivere, blant flere. Denne gruppen inviterer nødvendig spisskompetanse innen relevante fagfelt til å sitte i nettverket. Eksempler på slik kompetanse inkluderer veterinærer, Innovasjon Norge, regnskapsførere, Landbrukstjenester, samt spesialrådgivning fra organisasjoner som Tine, Norsvin, Tyr og Nortura, for å nevne noen.

Med et nettverk vil man i større grad avdekke bønder som trenger hjelp. Bondens nettverk må gjøres kjent i landbruksmiljøet der nettverket er et tilbud. Dette kan gjøres via de kanaler og arenaer der bønders ferdes. For eksempel sosiale medier, nyhetsbrev, artikkel i lokalavisa, plakater, oppslagstavler og være et tema på møter som arrangeres med andre tema.

Enkelte kommuner forankrer dette politisk for å frigjøre ressurser til etablering og vedlikehold av nettverket. Se eksempel på saksfremstilling under «Nyttige dokumenter».

Kommunene kan søke om skjønnsmidler for å etablere et nettverk. Driften av dette nettverket vil ikke påføre betydelige kostnader, da nettverket kun aktiveres ved behov for behandling av konkrete saker. I en sak vil kun den/de aktuelle aktørene i nettverket involveres.

Ressursgruppa bør kartlegge aktuelle aktører i kommunen eller regionen. I større kommuner kan det være mange aktører innen samme bransje, noe som krever en vurdering av hvilke aktører som bør inkluderes i nettverket. Inviter disse til et informasjonsmøte og etabler et nettverk basert på de som ønsker å være med. Nettverket kan utvikles og inkludere flere aktører ved et senere tidspunkt.

Når noen i nettverket mottar en sak skal kun aktørene som er relevante få kjennskap til saken innad i nettverket. I en sak hvor andre aktører skal kontaktes kan bonden signere på et fullmaktsskjema. Fullmaktsskjemaet skal gjelde en angitt tidsbegrenset periode. Eksempel på fullmaktsskjema ligger under «Nyttige dokumenter».

Her er noen forslag: informer på kommunens hjemmeside, bruk plakater, delta aktivt på sosiale medier, send ut nyhetsbrev, og organiser kurs og møter. Det er viktig å etablere rutiner for jevnlig å gjenta og oppdatere informasjonen, slik at den når ut til landbruksnæringen på en effektiv måte.

Rutinemessige møter bør avholdes for eksempel to ganger årlig for å oppdatere materiell og deltakerlister. Møtehyppigheten bestemmes i ressursgruppa og landbrukskontoret innkaller til møtene.

Lister oppdateres på rutinemessige møter. En person fra landbrukskontoret bør ha ansvar for å kalle inn til møtene.