Ofte stilte spørsmål

Når et plantevernmiddel mister sin godkjenning kan det maksimalt få en avviklingsperiode på 18 måneder, det vil si maks 6 måneder for salg pluss ytterligere ett år for bruk og lagring. Denne avviklingsperioden kan være kortere dersom preparatet/aktive stoffet har uheldige egenskaper.

• Oversikter på Mattilsynets sider Preparater og etiketter som er i en avviklingsperiode (mattilsynet.no) Preparater og etiketter som ikke lengre er godkjent (mattilsynet.no)
• Preparat som ikke lenger er godkjent skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall.

Behandlingsfristen er den minste tiden (oppgitt i dager) som må gå fra du sprøyter til du kan høste kulturene eller slippe ut beitedyr. Behandlingsfristen er satt fordi en ikke skal finne uakseptable mengder av plantevernmiddelrester i spiselige produkter.

Plantevernmiddelrester, ikke rengjort emballasje og ikke lenger godkjente plantevernmidler må innleveres til mottak for farlig avfall. Dette gjelder også annet farlig avfall som spillolje, batterier, maling mv.

Alle kommuner er pliktige til å ha et mottakssystem. Hvordan dette praktiseres vil variere fra kommune til kommune.

Før en kan levere farlig avfall på et mottak på det fylles ut et elektronisk deklarasjonsskjema som du finner på Avfallsdeklarering.no

Se webinar om avfallsdeklarering (NLR og Kornprogrammet i Viken 30.06.2023) Håndtering av rester og gamle plantevernmidler.

Se også informasjon hos Miljødirektoratet. Avfallsdeklarering - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Er plantevernmiddelet farlig for bier merkes det for dette med et biesymbol og en faresetning. I de fleste tilfeller vil det også være begrensinger i bruken, f.eks:

• For å beskytte bier og andre pollinerende insekter må dette produktet ikke brukes mens kulturen blomstrer.
• Må ikke brukes der biene søker næring
• Må ikke brukes i nærheten av blomstrende ugress
• Preparatet skal ikke brukes i blomstringstiden i den delen av døgnet som pollinerende insekter flyr, det vil si, i tiden fra kl. 04.00 til kl. 23.00, eller kl. 06.00 til kl. 22.00 dersom temperaturen ikke overskrider 10 °C

> Godkjente kjemiske og mikrobiologiske preparater (mattilsynet.no)

Restriksjoner for bruk ifht biemerking (28.04.2025)

Det er kun skadedyrmidlene som har biemerking. Her er en oversikt over hvilke faremerking og restriksjoner som er for de ulike midlene til yrkesbruk. (Midler som ikke står har ikke biemerking etc)

Hva betyr de ulike faresymbolene som er på etiketten?

På etiketten til plantevernmidlene er det et advarselsfelt hvor det er oppgitt advarselsord, faresymboler, faresetninger og sikkerhetssetninger.

Faresymbolene informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Oversikt over de ulike faresymbolene ser du her.

De to varselordene «Fare» og «Advarsel» brukes sammen med de ulike faresymbolene for å gradere faren.

Faresetninger: angir farene til et farlig stoff eller stoffblanding - sier noe om hvilke skader som kan oppstå ved bruk. F.eks. Irriterer huden og Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann.

Sikkerhetssetninger: er anbefalte forholdsregler for sikker håndtering av farlige kjemikalier - forteller hvordan man kan redusere risikoen for at skade skal oppstå. F.eks. Ved hudkontakt: vask med mye vann og Oppbevares utilgjengelig for barn.

Et sikkerhetsdatablad er et følgeskriv som skal inneholde informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk av farlige kjemikalier.

• Sikkerhetsdatabladene (stoffkartotek) skal være lett tilgjengelige (må ikke være på papir)
• Arbeidsgiver er pliktig til å ha sikkerhetsdatablad for plantevernmidler/kjemikalier som brukes i bedriften
• KSL krever at alle skal ha sikkerhetsdatablad over de plantevernmidler og kjemikalier som brukes i virksomheten
• Gir utfyllende informasjon til etiketten
• Gir informasjon om egenskaper og angir vernetiltak for de som jobber med eller i nærheten av farlige kjemikalier
• Produsent/importør er ansvarlig for utarbeidelse/oppdatering
• Skal være på norsk og inneholde 16 obligatoriske punkter
• Ved kjøp av plantevernmidler er forhandler pliktig til å tilby sikkerhetsdatablad

En håndteringsfrist angir hvor lang tid det må gå etter sprøyting hvor en må beskytte seg ved bruk av verneutstyr/heldekkende arbeidstøy og eventuelt hansker dersom en skal gå inn i behandlet område.

Håndteringsfristen er satt for å beskytte arbeidere som går inn i et område som er behandlet med et plantevernmiddel for inspeksjon, vanning og/eller håndtering av behandlede plantedeler.

Fra 2024 har Mattilsynet tatt i bruk en eksponeringsmodell utarbeidet av EFSA (den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet), kalt EFSA OPEX-kalkulator. Eksponeringsmodellen tar blant annet hensyn til hvor lenge en arbeider oppholder seg i behandlet område eller håndtere behandlede plantedeler samt hvor mye plantevernmiddel som ligger igjen som rester utenpå hele plantene, og som arbeidere kan komme i kontakt med og ta opp i kroppen gjennom huden. Kalkulatoren beregner da hvor lang tid det er nødvendig å benytte verneutstyr/heldekkende arbeidstøy og eventuelt hansker for å oppnå tilstrekkelig beskyttelse.

Håndteringsfristen kan variere fra noen timer til mange dager. I noen tilfeller må en bruke anbefalt verneutstyr i andre tilfeller er heldekkende arbeidstøy tilstrekkelig. Antall timer/dager og type beskyttelse/bekledning er presisert på plantevernmiddelets etikett.

For enkelte plantevernmidler kan det vurderes til å utgjøre en såpass høy risiko for arbeideren at det i tillegg må sette en grense på et visst antall dager for hvor tidlig arbeideren kan gå inn i behandlet område, eller håndtere behandlede plantedeler.