Rabarbra - Ny attåttnæring av gammel grønnsak?

Det kommer mange gode økoprodukter fra Rørosmeieriet, og om det er et mål med mest mulig lokalproduserte indgredienser. Rabarra kan dyrkes over hele landet, og siden Rørosmeieriet bruker økologisk rabarbra i jogurt, bør denne kunne dyrkes i Nord Østerdal. Røros Bryggeri ønsker også rabarbra til sine produkter. Og hva skal til for å bli litt mer proff på rabarbradyrkinga? NLR tok utfordringen og fikk Fjellandbruksmidler til et prosjekt for å bygge kunnskap om dyrking av rabarbra i Rørosområdet. Kan dette bli en liten attåtnæring på garden?

Etablering mest kritiske fase

Rabarbra er ei hardfør plante når den først er etablert, men etableringa er overraskende vanskelig. Planting rett i bakken på en plen eller åkerkant går sjelden bra. Ugraset må være på et absolutt minimum ved planting. Skikkelig jordarbeiding før planting, ev. legge lystett plast sesongen før planting på ønsket areal er viktig. Ugrasregulering de første åra etter planting er også nødvendig om du ønsker å høste størst mulig avling.

Det har blitt sagt at det ikke funger å lage nye planter med frø, men dette er en myte. Er du flink med planteoppal, går dette helt fint! Det enkleste er imidlertid å dele etablerte rabarbraplanter når nytt felt skal etableres. Med tanke på de kalde forholda på Tynset, vil man da dessuten være sikker på at sorten – og klonen – faktisk overlever på Tynset.

Ei etablert plante kan deles i 4-6 planter, som plantes med en planteavstand på 1-1,5 m. Vil du plante et stort felt, kan det være aktuelt at du har bredere avstand mellom noen rekker, så man eventuelt kan komme fram med traktor. Oppdeling slik at det er minimum en knopp går også an, men det er nok da best å plante disse i litt store potter som du kan følge nøye opp. I eldre faglitteratur nevnes det at gamle rabarbraplanter setter mange og svært tynne stengler, så en fornying av feltet hvert 8-10 år bør uansett utføres.

Det er best å etablere nye felt på våren, men i prosjektet vårt gikk det ganske bra sjøl ved etablering i september.

Trenger mye næring og vatn

Ønsker du avling er god gjødsling og vatning også blant suksessfaktorene. Jordprøver må tas, og pH bør være 6,5. Om det plantes på duk for å minimere jobben med ugraskampen i etableringsfasen, kan f.eks. duken legges slik at man kan brette den vekk og tilføre gjødsel.

I en Dansk veileder anbefales 2,5-5 tonn husdyrmøkk ved etablering. Når plantene er i full produksjon anbefales 10-15 kg N pr. daa, 1,5-2,5 kg P, og 17-22,5 kg K pr. daa. Dette må korrigeres etter jordprøvene! Norske gjødselanbefalinger er enda større. Det bør gjødsles mest på våren, men ca. 1/3 av gjødsla kan tilføres etter ferdig høsting.

Sannsynligheten for at disse gjødselanbefalingene bør følges i Nord Østerdal er liten. Yrkesdyrkinga av rabarbra, og dermed anbefalingene var rundt konservesfabrikkene helt sør i landet, med milde vintre. For mye nitrogengjødsel fører til at veksten strekkes utover høsten, og innvintringa forsinkes. Om vi bruker duk vil dette også holde veksten litt lengre, eller starter for tidlig og plantene skades av frosten. Oppfrysing kan også skje.

Da både blad og stengel høstes, betyr det at planta krever mye kalium. Møkk fra grovfôretende dyr inneholder mest kalium. Bruker du pelletert hønsegjødsel, og har låge kaliumverdier i jorda - kan du supplere med polysulfat eller lignende. Jorda i Nord Østerdal er som oftest kaliumfattig.

Oksalsyre

Oksalsyre er ei organisk syre som finnes i rabarbra, gaukesyre, rødbeter, spinat etc. Det er ikke bra at vi får i oss for mye av denne, spesielt ikke onger, gravide eller ammende kvinner, da oksalsyra binder kalsium. For noen år siden, samla Nibio inn en del kloner rundt omkring i Norge, og analyserte for oksalsyra. Sort og alder på blad betyr mest for oksalsyreinnholdet, men mye nitrat og ammoniumgjødsel hevdes også å øke innholdet. I fullgjødsel foreligger nitrogenet som 50:50 ammonium og nitrat – men om gjødsle fornuftig bør ikke dette bli så stort problem. Ved bruk av kun husdyrgjødsel skal du dynge på mye før dette blir problematisk. Uansett – vi bør ikke gjøre oksalsyra til et stort problem da det totale inntaket av rabarbra neppe blir stort. Ikke via øko-jogurt i alle fall.

Høsting

Rabarbraplanta kan høstes 2 ganger pr. sesong. Stilkene skal høstes når de begynner å henge litt. Da løsner det lett ved basis av planta, og teknikken er: hold lang nede på stilken med begge nevene, før du vrir og napper ut stilken, Da blir sårflata minst mulig -og planta skades lite – og stilken holder lengre.

Noen sier at 1/3 av stilkene bør stå igjen, men siden innholdet av oksalsyre øker i gamle stilker, vil disse gamle stilkene lett komme med i andre høsting. så det virker nok best å høste alle samtidig, eller fortløpende når de når en viss størrelse – slik som beskrevet i faktaboksen. Bladene legger mange rundt planta, så ugraset hemmes noe.

I nyere litteratur anbefales ikke høsting før tredje året etter planting. Her er det ulik praksis – men det er i alle fall viktig at plantene har rota seg godt nok før det høstes.

Oksalsyre

Oksalsyre er ei organisk syre som finnes i rabarbra, gaukesyre, rødbeter, spinat etc. Det er ikke bra at vi får i oss for mye av denne, spesielt ikke onger og gravide eller ammende kvinner, da det kan binde til seg kalsium. Det er sortsforskjeller med tanke på oksalsyrer, og for ca 15 år siden samla Nibio inn en del kloner for å analysere for oksalsyra. Sort og alder på blad betyr mest for oksalsyreinnholdet, men mye nitrat og ammoniumgjødsel hevdes også å øke innholdet. Vi må likevel ikke gjøre dette til et problem, men vi har det i tankene og muligens får vi utført noen analyser senere i prosjektet.

Fjern blomsterstilken!

Blomsterstilken bør fjernes så raskt man ser den (eller du kan koke den som blomkål – ref. Gudmestad Wold som fortalte om hvordan Hulda Garborg sitt virke om å bruke matressursenen riktig). Får planta blomstre sies det at det blir 25% mindre avling året etter. Fjerning av blomsterstilk gjør også at oksalsyra holdes litt tilbake. Blomstring fører dessuten at rota svekkes for opplagsnæring, samtidig som det blir et sår.

Prøvefelt på Tynset

Det er jo begrensa hvor lett det er å få tak i rabarbraplanter, så det ble et relativt lite prøvefelt vi anla på Tynset høsten 2023. I feltet sammenligner vi etablering uten markdekke, med ullduk og vevd plast. Plantene ble gjødsla ved planting, og våren i år 2. Kveka stakk opp gjennom ullduken allerede våren etter planting, og den er godt brutt ned i år to. Da vi ikke har system ned dryppvatning og gjødsling, kommer vi til å fjerne plasten våren i år 3.

De tre første årene etter utplanting sies å være “etableringsår”, derfor vil det være aktuelt å høste dette prøvefeltet først i 2026. I 2025 ble feltet gjødslet med tilsvarende 50 kg/daa med pelletert hønsemøkk (NPK: 8-3-5), og tilsvarende 2 tonn kompost pr daa. Alle 16 rabarbraplanter har klart seg gjennom to vintre og ser ut til å være god etablert.

Stort sett er plantene på svart duk størst, de på ullduk nest størst og de uten jorddekke minst. Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av lite konkurranse med ugras og varme.

Vi er i startgropa

Vi er i startgropa med rabarbradyrkinga, og det er artig å bygge kunnskap sammen med produsentene. Gjennomgang av eldre hagebruksbøker om rabarbradyrking har det blitt, og vi møter ofte på motstridende råd. Vi har arrangert et webinar hvor Ingebjørg Gudmestad Wold fra Nærbø i Rogaland fortalte om sin produksjon. Videre har vi hatt en markdag med godt oppmøte og god faglig diskusjon. En viktig ting dyrkerne på Tynset var enige om- var at det er ganske mye jobb med oppdeling, pakking og frysing av øko-rabarbraen, så om prisen ikke øker vil de heller levere til bryggeriet som ikke trenger å ha det oppkutta. Da som konvensjonell vare.