Lus til besvær etter Movento exit

Middelet skilte seg fra andre skadedyrmidler ved å være det eneste systemiske middelet med transport både oppover og nedover i plantas saftstrøm. Det ga derfor god effekt på skadedyrsom lever skjult i planta, siden det ikke var nødvendig å treffe selve insektet eller spiseområdet direkte. Ingen av de tre gjenværende midlene for bladlusbekjemping i grønnsaker (Carnadine, Mospilan SG, Teppeki) har tilsvarende systemisk effekt. De virker bare fra det stedet sprøytevæska treffer og videre utover og oppover i planta. Ingen av disse tre midlene er godkjent i salat, kinakål, grønnkål eller stangselleri. Tabellen under viser tillatte midler i disse kulturene, som kan ha noe effekt mot bladlus for sesongen 2026, men disse anbefales ikke pga resistens og negativ effekt på nyttedyr.

Dyrkerne av salat, kinakål, grønnkål og stangselleri står uten effektive plantevernmidler mot lus

Verktøyet vi har igjen i plantevernmiddelkassa er pyretrinet Raptol og pyretroidene Karate og Decis Mega - alle med liten effekt mot bladlus og uten effekt mot enkelte problematiske arter. Siden nyttedyrfaunen kan ha en viktig rolle i lusebekjempingen bør man ideelt sett unngå bruk av disse midlene. Skadedyrene er dessuten ofte resistente mot pyretroidene. Raptol er i den samme kjemiske gruppen som pyretroidene og har derfor samme resistensproblematikk. Fordelen med Raptol er at den også består av rapsolje, som kan ha en fysisk effekt på skadedyrene. Etiketten til Raptol viser angir ingen virkning på salatbladlus. Sugende insekter som bladlus kan være virusvektorer og det er viktig å unngå en situasjon hvor overføring av virus blir vanlig. I praksis står dyrkerne av salat, kinakål, grønnkål og stangselleri uten effektive midler mot bladlus i tiden som kommer.

Så hva kan vi gjøre for å unngå lus?

• Prøv nytt resistent sortsmateriale. Det finnes resistens mot salatrotlus. Mot salatbladlus har vi også resistente salatsorter, betegnet som Nas 0 / Nas 1 i sortskatalogene. Nas 0 resistensen har vært med i sortsmaterialet i mange år. Denne er trolig brutt i flere salatområder, men har hjulpet en god del. I år finnes noen få nye sorter som har Nas 1 resistens mot salatbladlus. Foredlerne utvikler flere sorter med Nas 1 resistens framover. Det er viktig for dyrkerne å prøve de nye resistente sortene for å finne ut om de fungerer under våre forhold og holder nødvendig kvalitet. Selv om sortene er resistente mot salatbladlus kan de bli angrepet av andre bladlusarter.
• Dekking med insektnett 0,6 mm maskestørrelse eller fiberduk er tiltak som vil gi god effekt mot blant annet lus i salat og andre kulturer, men det forutsetter at plantene er reine for lus og andre skadedyr før dekking. Potensielle ulemper er kvalitetsproblemer som kan oppstå ved høye temperaturer under dekket, utfordringer med andre skadedyr under dekket og sjukdomsproblemer på seinsommer og høst på grunn av høyere fuktighet i plantebestanden. Insektnett øker ikke temperaturen vesentlig og har vært brukt med godt resultat i salat og stangselleri. Fiberduk er for varmt på sommer og tidlig høst i store deler av produksjonsområdet. Valg av sort er viktig. De storvokste isbergsalatsortene kan ikke brukes i den varmeste delen av sesongen, og det gamle rådet om alltid å plante 2-3 sorter er viktig for å redusere risiko generelt. Ugras er selvsagt mer utfordrende å kontrollere i kulturer med dekke, så tidlig ugraskamp er vesentlig.
• Skadedyrovervåking gjennom feltinspeksjon er viktig for valg av tidspunkt for å legge på insektnettet, samt timing av eventuelle direkte tiltak. Limfeller kan vurderes som et hjelpemiddel, men fungerer ikke så godt for bladlus.
• Balansert planteernæring gir sterkere planter. Fra veksthusdyrking er det kjent sammenheng mellom høyt nitratinnhold og høyere fare for luseangrep.
• Tilrettelegging for nyttedyrfaunaen består i å sørge for gode leveområder med tilgang på mat, beskyttelse og overvintringsplasser. Gulløye, marihøne, blomsterfluer og snylteveps er eksempler på nyttedyr som jakter, spiser og parasitterer skadedyr, som lus. Å fremme flerårige, blomstrende åkerkanter er førsteprioritet. Det finnes også aktuelle frøblandinger. Kontakt NLR for råd om dette.

NLR jobber sammen med andre aktører i næringa for å få tillatelse til å teste luktstoffer for tiltrekking av nyttedyr, og utsett av nyttedyr på friland i kontrollerte former. Det samarbeides også med nabolandene og NIBIO for å finne løsninger.

Søker midlertidige tillatelser for 2026

NLR har søkt Mattilsynet om midlertidig godkjenning av Movento 100 SG og Pirimor (kun oppal) som kan være med å løse den prekære situasjonen til dyrkerne har fått bedre sorter, fått øvd seg på strategiene og eventuelle nye midler har blitt godkjent. Svaret forventes nå i vår.