Totalt sett bør det ikke være mer enn 5-10 % utgang. Til beiting bør det være 30-40 planter pr meter sårad, og til slått bør det være 15-25 planter pr meter. Med breisåing eller i varig eng er ikke såradene synlig, så her er kravene minst 300-400 planter pr kvadratmeter.
Nå er det også tid for å vurdere om gjenlegget er tett nok, eller om det bør såes mer frø. Mange steder er det for usikkert å høstså uten at det spirer, så det er snakk om å forberede tidlig isåing neste år. Verken eng eller gjenlegg blir tettere i løpet av vinteren.
Og når du først er ute, husk å noter ned kløverandelen i enga. Dette kan komme godt med under gjødslingsplanleggingen.
Tidspunkt og høyde på gras til vinteren
Tidspunkt for siste slått har stor betydning for overvintring. Grasplantene er avhengig av karbohydrater for å leve gjennom vinteren å sikre overvintringen. Hvis graset slåes eller beites for tett oppimot vekstavslutningen om høsten vil den sette i gang ny vekst, å benytte seg av disse lagrene for å bygge opp nye plantedeler. Man vil da risikere at opplagsnæringen brukes til å bygge opp nye plantedeler rett før veksten avsluttes. Det er derfor svært viktig at gjødslingen til siste slått er restriktiv slik at planten ikke bruker overskuddsnæring til bygging av bladmasse. Energilagrene til plantene for vinteren vil da være små og faren for utvintring vil være større. Skal man slå om høsten er det bedre å slå etter at veksten er stoppet opp enn før. Unngår man å bruke siste del av september måned og førsten av oktober som høsteperiode vil dette bedre overvintringen av plantene.
Høste eller la vær?
Hvor langt kan graset være før vinteren, dvs. kan du slippe å høste/beite? Mange har god erfaring med å la 25-30 cm langt gras stå der det kommer frost før snøen blir liggende. Der det blir barfrost er det en fordel med litt «pels». Normalt overvintrer enga i dal- og flatbygdene godt med 20 cm langt gras. I områder der snø kommer på tien mark og blir liggende lenge, er sjansene for overvintringssopp mindre med kortere gras før vinteren, men enga skal absolutt ikke barberes uansett.
Tallene i tabellen er anbefalte høyder, vi tåler høyere gras, det betinger at vi får frost før snøen kommer.
Art | Anbefalt høyde før vinter (cm) | Kommentar |
Timotei | 10–15 cm (tåler 20 - 25 cm også) | Tåler frost godt, men bør ikke være for høy – høy stubbehøyde gir isolasjon mot is og tele. |
Engsvingel | 8–12 cm | Har god vinterherdighet; for lav avbeiting eller slått om høsten svekker overvintringen. |
Raigras | 6–10 cm | Dårlig vinterherdighet, spesielt i innlandet. Må ha litt bladmasse igjen for å beskytte vekstpunktet. |
Hundegras | 10–15 cm | Ganske vintersterk, men trenger bladmasse for å beskytte krona. |
Engkvein | 6–10 cm | Tett og lav vekst; tåler beiting godt, men bør ikke være helt nedbeitet. |
Raisvingel/ Strandsvingel | 8–12 cm | Avhenger av type – har middels vinterherdighet; bør ha litt lengde før frost. |
Hundegras / engrapp-blanding | 8–12 cm | Gir bra vinterdekke – rapp tåler is bedre enn mange andre arter. |
Generelle anbefalinger:
- Herdingstid: 4–6 uker mellom siste slått/beiting og første frost gir best overvintring.
- Stubbehøyde høsten: 10–12 cm rest gir isolasjon og beskytter vekstpunktet.
- Beiting: Unngå hard nedbeiting i september–oktober; la graset stå og samle energi.
- Gjødsling: Unngå nitrogen etter 25. august , for å hindre sen, mye gjenvekst.
- Kaliumfattige arealer, er det greit med ekstra kaliumtilførsel på for å bedre overvintringa. Kalium virker som ei frostvæske i planten.
- Raigraset kan være utsatt for soppsjukdommer, dersom det er for langt når vinteren kommer. Faren er størst hvis snøen blir liggende før telen kommer.
