Biokull er forkullet biologisk materiale, som er laget med forbrenning med liten lufttilgang. Biokull kan lages i små kvanta på eget bruk, men i storskala brukes det moderne pyrolyseovner. Spillvarmen brukes til oppvarming av nærliggende bygninger, eller det utvinnes en olje.
Temperaturen i pyrolyseprosessen må minimum være 350°C for at det skal klassifiseres som biokull. Lågere temperatur gir et lite stabilt biokull, som brytes raskere ned. Er temperaturen for høg, det vil si rundt 800°C, blir biokullet stabilt, men det kan lett dannes uønskede stoffer.
Fram til nå har biokullet vært så kostbart at det har vært uaktuelt å bruke ute på jordet for de aller fleste. Fylkene Trøndelag, Innlandet, Vestfold og Telemark, og Rogaland har nå innført regionale miljøtilskudd for spredning av biokull. Næringslivet har kjøpt klimakvoter, og OBIO kan derfor nå selge biokull til sterkt redusert pris i disse fylkene.
Det har vært skrevet mange artikler om alle fordelene biokull KAN bidra med – også fra NLR. Store og små forsøk med biokull i jordbruket har blitt utført i Nibio, Universitetet i Innlandet, NLR og flere andre organisasjoner og firmaer. Resultatene spriker i alle retninger, og kun få forsøk kan vise til bedre avlinger og kvalitet, eller bedring av ulike jordhelseparametere. Ofte er det kun i enkeltforsøk i en serie på mange, at man kan finne positive effekter. De fleste forsøk har ikke vist noe som helst.
Karbonlagring
Et godt biokull inneholder drøye 90% karbon, det er stabilt og brytes (nesten) ikke ned. Så sjølsagt øker biokull innholdet av karbon i jorda di! Men også her må du tilføre en del før det synes på en jordanalyse. Enn så lenge er ikke biokullet med i klimaregnskapet.
Jordforbedring?
Nibio er akkurat ferdig med en 3-årig forsøksserie med biokull i potetomløp. Her ble ruter med eller uten biokull sammenligna med hensyn på avling, kvalitet og ulike jordparametere. Storskalaforsøk ble anlagt på Hedmarken og Romerike av NLR, og på Nibio på Toten var det et småskalaforsøk. Moldprosent i storskalafeltene var under 3%, og rundt 5% i småruteforsøket. NLR-feltene hadde potet første året, og korn de to siste. Nibio-feltet hadde potet i første og tredje forsøksår, og korn i det andre.
Det var sikker meravling av potet i ruter med biokull og mineralgjødsel i det ene storskalafeltet, men ikke i småruteforsøket. Ingen av feltene viste forskjell i kornavlingene.
Siden biokull er så stabilt, er det uangripelig for mikrobene og inngår derfor lite i den biologiske aktiviteten i jorda (men det kan være en «bolig» for mikrobene). Nibiofeltet bekreftet dette. Biologisk aktivitet ble målt med flere ulike metoder, men de fleste testene viste ingen sikker forskjell om jorda var tilsatt biokull eller ikke.
Fysiske egenskaper som aggregatstabilitet og volumvekt, viste heller ikke sikre forskjeller i disse forsøkene. På tropisk jord har biokull helt klart jordforbedrende evne, fordi jorda er svært leirholdig og er sterk forvitra. Jordbruksjord i Norden og Europa er annerledes, og biokull har ikke vist jordforbedrende effekt.
Blanding i møkk
Biokull spres enklest når det er blanda i møkk/biorest. Imidlertid binder biokullet nitrogenet, og avlingene reduseres. Forsøk på Universitetet i Innlandet (Blæstad best avling der biorest ikke ble tilsatt biokull. Avlingene ble gradvis redusert om biokullet og biorest ble spredd hver for seg, eller biokull ble blanda inn 2 -14 eller 28 dager før spredning. Her var det en liten tendens til at biokull gir bedre avling på sandjord enn morenejord.
God effekt på mye anna!
Sjøl om vi ikke finner agronomiske fordeler med biokull i Norge og andre Europeiske land, presiseres det at biokull ikke er skadelig for jorda di! Biokull har mange andre gode egenskaper!
Klimaeffekten ved at det (nesten) ikke brytes ned, bevarer karbonet der det er. Små mengder reduserer lystgasstapet fra jord. Det har en viss pH-effekt, men det skal hele 2,5 tonn til for å øke pH med 0,5 pH-enheter, så det er et kostbart kalkingsmiddel. Videre har biokull gitt færre sår på beina hos fjørfe, samt diare hos gris og kalv – som kanskje er et problem hos noen. Biokull som rotemateriale er prøvd, men de færreste liker at dyra blir så svarte. I forsøk på Norsøk ble det mindre sjukdomsutvikling i lagringsperioden på potet når de fikk et dryss med biokull. Med google-søk finner du helt sikkert flere gode eksempler.
Samfunnsmessig har biokull store fordeler: Biokull på «Grønne tak» holder vannet tilbake, og avlaster overvannsystemet i tettbygde strøk. Dette er en viktig egenskap når styrtregnet kommer oftere. Noen kommuner i Sverige bruker biokull når det plantes nye parktrær. Plantehullet tilføres biokull før treet plantes. Slik spares mye penger fordi kommunegartnerne kan reise færre ganger ut for å vanne de nyplanta trærne.
Så…?
Utførte forsøk viser at biokull ikke gir sikre forskjeller på avling, kvalitet eller ulike jordparametere som indikerer ei robust jord. Vi får ofte tilbakemeldinger på at vi har utført forsøka feil, og vi burde gjort slik eller slik, at forsøka er for kortvarige osv. Men hvorfor skal biokull virke bedre etter noen år når det ikke fungerte de første åra egentlig?
Som sagt: Biokull er ikke skadelig for jorda, så valget er ditt!
