Jordprøver skal fornyes hvert åttende år for de fleste kulturer, eller hvert fjerde år for fosforkrevende vekster (ref. ny gjødselbrukforskrift). Erfaringsmessig er endringen i jordas næringsinnhold, utenom pH, relativt liten fra gang til gang, selv etter åtte år. Variasjonen mellom analysepunktene det samme året vil ofte være mye større, og kan bety mer for dine valg enn resultatene av nye prøver.
Systematiske jordprøver
Kunnskap om jordas innhold av de viktigste næringsstoffene, og jordas fysiske egenskaper, er grunnleggende for riktig gjødsling, redusert avrenning og klimatilpasset dyrking. Mengden av ett gitt næringsstoff, pH, mold eller jordart kan variere svært mye, selv over relativt korte avstander. Noe variasjon kan vi se på overflaten i forma av fargeendringer i jorda, vi kan se hvordan planta vokser bra eller dårlig, eller hvor kornet legger seg år etter år, men det meste kan vi ikke se i felt, og vil heller ikke gi synlige utslag på planta.
Tradisjonelt har vi tatt ut jordprøver med en prøvetetthet på ca. 20 dekar per prøve. Dette har vært tilstrekkelig som grunnlag for gjødslingsplanlegging, men egner seg ikke til vurdering av variasjon i jorda. Tradisjonelle prøver gir et overordnet bilde av jordas innhold, gjerne på skiftenivå, men forteller lite om variasjonen innad på skiftet.
For å gi et bedre bilde av jordressursene må vi ta ut nok prøver til å beskrive variasjonen i jorda på en god måte. Systematiske jordprøver tas ut med GPS i et forhåndsdefinert rutenett med ca. 85 x 85 meter mellom hvert punkt. Det gir en prøvetetthet på drøyt sju dekar per prøve, noe som har vist seg er et godt utgangspunkt for å vurdere variasjon. De fleste programvarer for håndtering av jordprøver kan i dag beregne innholdet i jorda mellom to prøvepunkter basert på interpolering. Det gir et sømløst bilde av variasjonen også der det ikke er tatt ut prøver.
Jordkartet gjør deg kjent med jorda di
Systematiske jordprøver får mening og verdi når prøvepunktene kobles til skiftekartet, og vi kan presentere analyseverdiene i form av et kartbilde. Det er da lett å se hvordan tidligere generasjoner har gjort ting på enklest mulig måte, for eksempel å ikke kjøre husdyrgjødsla lenger enn nødvendig, noe vi ofte ser av høye fosforverdier bak fjøset. Jordkartet kan i mange tilfeller kunne forklare observasjoner som er gjort, men som kanskje ikke har vært så lett å finne årsaken til.
Landbruksteknikken viser vei
Utvikling av landbruksteknikk som såmaskiner, åkersprøyter og gjødselspredere med mulighet for variabel tildeling, i kombinasjon med svært presise GNSS-løsninger med centimeter oppløsning (GPS) gjør det nå mulig å utnytte mer detaljert kunnskap om variasjonen i jorda.
Variabel kalking etter systematiske jordprøver
pH varierer ofte svært mye innad på et skifte fordi ulike jordarter bufrer forsuring ulikt. Det betyr at et område på jordet med lite leire og/eller mold vil forsures raskere enn et område med mer leire og mold. Variasjonen har blitt forsterket over mange år med flat til deling, med det resultatet at de sureste områdene stadig er blitt kalket med for lite kalk, og områdene med lite behov er blitt kalket med for mye.
Riktig pH i forhold til jordarten er det beste grunnlaget for godt næringsopptak, mineralisering av næring fra jorda og best mulig plantevekst. Sur jord er en av de vanligste årsakene til varierende avlinger, spesielt i gras og korndyrking, selv om ikke alltid planta viser tydelige tegn til mistrivsel. Fordi sur jord blokkerer opptaket av flere næringsemner gjennom planterøttene, kan ikke gjødsling erstatte kalking.
Både praksis og forsøk har vist at de fleste vekstene respondere med økt avling på kalking opp til den pH som er definert for den enkelte jordarten. Dette gjelder også for gras, selv om en sjeldent ser tydelige mistrivsel ved lag pH. Dyrking av belgvekster som erter, bønner og kløverarter krever høy nok pH for at planta skal kunne produsere sin egen nitrogen ved hjelp av Rhizobium-bakterien.
Høy pH kan føre til redusert frigjøring av fosfor og omdanne mangan til en form som ikke er tilgjengelig for planta.
De aller fleste kalkentreprenører kjører i dag med mulighet for variabel tildeling av kalk. Dette krever styrefiler som NLR lager for deg med utgangspunkt i systematiske jordprøver.
Bruk av systematiske prøver til gjødslingsplanlegging
Gjødsel er en kostbar innsatsfaktor, og med strammere regelverk for tildeling av fosfor er det enda viktigere å beregne et så korrekt behov for nitrogen og fosfor som mulig. Systematiske jordprøver gjør det mulig å fange opp variasjon og skjevheter i jordas næringsinnhold og gir et riktigere grunnlag å beregne behovet ut fra. I Skifteplan utnyttes dette ved at det beregnes en gjødslingsplan for hvert jordprøvepunkt, som så samles til en verdi for skiftet. Vi kan enkelt vise kart som illustrerer variasjon i behov og hvordan over og underskudd fordeles på skiftet.
Grunnlag for variabel gjødsling
Med betydelige innskjerpinger de neste årene i hvor mye fosfor som lovlig kan spres per dekar vil en kartlegging av variasjonen i fosfor gi deg grunnlag for å disponere fosforet bedre innad på skiftet. Erfaringsmessig ser vi at innholdet av fosfor kan variere mye. Bak fjøset kan verdiene være svært høye etter mange år med mye husdyrgjødsel i kort avstand fra dyra. Verdiene kan være lave lenger bort fra fjøset. Der variasjonen er stor, kan det være riktig å variere gjødslinga hvis mineralisering fra jorda ikke er tilstrekkelig for å dekke plantas behov.
Denne fagartikkelen er hentet fra NLR-Magasinet nr. 3-2025 som kommer i postkassene omkring 3. september.
