Arbeidstilsynet har minnet alle kommuner om at tiltak som omfattes av samtykkekravet, må ha samtykke før kommunen kan gi igangsettingstillatelse. Det betyr at spørsmålet må avklares tidlig og helst parallelt med den kommunale byggesøknaden. En sen avklaring kan forsinke byggestarten.
Når gjelder kravet?
Tiltakshaver må søke når begge vilkårene under er oppfylt:
- Tiltaket er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.
- Bygget skal brukes, eller vil sannsynligvis senere bli brukt, av en virksomhet som omfattes av arbeidsmiljøloven.
Arbeidsplass forstås vidt. Arbeidet kan være fast, midlertidig eller sporadisk, og det kan utføres av egne ansatte eller av arbeidstakere fra andre virksomheter. Derfor kan kravet også være aktuelt selv om gården ikke har ansatte ved søknadstidspunktet, for eksempel ved bruk av avløser, sesongarbeidere, vikarer eller innleid servicepersonell.
Aktuelle landbruksbygg
Det må gjøres en konkret vurdering i hver sak. Aktuelle tiltak kan blant annet være fjøs, verksted, maskin- og redskapshall, kornlager og korntørke, kjøle- og fryselager, pakke- og produksjonslokaler, veksthus, gårdsbutikk og lokaler for tilleggsnæring. Også søknadspliktig ombygging eller bruksendring kan omfattes.
Er tiltaket ikke søknadspliktig til kommunen, utløser det normalt ikke søknad om samtykke etter denne ordningen. Relevante krav til arbeidsmiljø gjelder likevel ved bruk av bygget.
Hva betyr dette for byggesøknaden?
Samtykkesøknaden bør forberedes samtidig med byggesøknaden. Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å forstå bygget, driften og de fysiske arbeidsforholdene.
Vanligvis bør den inneholde:
- kort beskrivelse av virksomheten og arbeidsoperasjonene
- målsatte plan-, snitt- og fasadetegninger
- situasjonskart som viser bygget og eventuelle personalfasiliteter i andre bygg
- signert egenerklæring om Arbeidstilsynets preaksepterte løsninger
- beskrivelse av ventilasjon og relevante tekniske løsninger
- dokumentasjon på medvirkning og bistand fra bedriftshelsetjeneste når dette er aktuelt
Tegninger og driftsbeskrivelse er sentrale
Tegningene bør navngi rom og funksjoner og vise blant annet arbeidsområder, maskiner, porter, gang- og kjørelinjer, rømningsveier og personalrom. En kort driftsbeskrivelse bør forklare hva som skal foregå, hvor ofte arbeidet utføres, hvem som kan arbeide der, og hvordan personer, dyr, varer og maskiner beveger seg gjennom bygget.
KSL er et godt grunnlag, men erstatter ikke søknad
Den årlige KSL-egenrevisjonen og gårdens HMS-arbeid gir ofte mye av grunnlaget som trengs for å beskrive risikoforhold, maskinbruk, kjemikalier, brannvern, beredskap og bruk av arbeidskraft. Dette kan brukes som støtte sammen med tegninger, situasjonskart og bondens egen beskrivelse.
KSL-godkjenning erstatter likevel ikke Arbeidstilsynets egenerklæring eller et nødvendig samtykke. Arbeidstilsynet vurderer først og fremst om de fysiske og utstyrsmessige løsningene i bygget er forsvarlige.
Når spørsmål ikke er relevante
Egenerklæringen er laget for mange typer arbeidsbygg. Enkelte spørsmål passer derfor dårlig for et fjøs, et ubemannet lager eller en korntørke. Skjemaet skal likevel gjennomgås. Punkter som ikke gjelder, bør besvares med en kort og konkret forklaring, for eksempel:
- «Ikke relevant. Det er ingen faste arbeidsplasser i rommet.»
- «Eksisterende toalett og garderobe benyttes. Plasseringen er vist på situasjonskartet.»
- «Arbeid utføres kun sporadisk ved tilsyn og vedlikehold.»
Svarene må stemme med tegningene og driftsbeskrivelsen. Et ubeskrevet «ikke relevant» kan føre til spørsmål og lengre behandlingstid.
Oppsummert
Arbeidstilsynets presisering betyr at samtykkekravet trolig vil bli kontrollert mer konsekvent i kommunale byggesaker. For landbruket er den viktigste praktiske konsekvensen at avklaringen må tas tidlig. Med gode tegninger, en presis driftsbeskrivelse og relevant KSL- og HMS-dokumentasjon kan søknaden normalt gjøres oversiktlig og målrettet
