Rasjonell og rimelig bygning til sau

Å bygge en funksjonell og kostnadseffektiv sauefjøs handler ikke bare om å reise vegger og tak – det handler om å skape et miljø som fremmer god dyrevelferd, effektiv drift og økonomisk lønnsomhet. Det er mange hensyn å ta, og god planlegging kan spare deg for merarbeid og merkostnader i mange år fremover, det handler om å lage et bygg som ikke begrenser, men som fungerer til saueholdet gjennom hele året.

Fra idé til byggeprosjekt

Prosessen med å planlegge en ombygging av eksisterende fjøs, tilbygg eller et helt nytt bygg starter som regel med et ønske om en lettere arbeidshverdag eller en økning i produksjonen. I eldre driftsbygninger finner en ofte flere avdelinger og rom som gjør det vanskelig å mekanisere fôrtildeling, det kan være ulike takhøyder som kompliserer ventilasjonen og kan resultere i fuktig og dårlig inneklima, og det kan være krevende å få godt nok lys – spesielt der det er lavt under taket.

I det en tar steget og starter på en planleggingsprosess er det mange hensyn å ta, noen kan en velge å forholde seg til, andre er lovpålagte. Kort oppsummert består lovkravene av hensyn til sikkerhet, velferd og klima for dyrene som skal oppholde seg i bygningen.

Bonden selv er i liten grad beskyttet av forskrifter. Ordlyden i forskriften sier ofte «skal være tilpasset dyrenes behov» og er lite spesifikk på antall kvm. pr dyr, antall dyr per eteplass, osv. det er kun for økologisk produksjon at det er satt en nedre grense på 1,5 kvm per søye, og at halvparten av dette arealet skal være tett underlag.

Materialvalg og byggetid

Prislappen på de ulike bygg-typene vi har å velge blant er i dag temmelig lik. Der en tidligere kunne få ekstra tilskudd for å bygge fjøs i massivtre, eller oppføre et rimelig stål- og sandwich-fjøs er dette ikke lenger tilfellet. Prisvekst på trevirke, stål- og betong har i stor grad utjevnet byggekostnadene. Det er nå andre faktorer enn pris som avgjør. Det oppføres i dag flest driftsbygninger i tradisjonelt bindingsverk. Dette er en velprøvd og trygg byggemåte, hvor gårdbruker selv kan bidra med egeninnsats for å få ned totalkostnaden - så dersom maling og vedlikehold kan aksepteres er kanskje dette riktig materialvalg.

Dersom byggetiden er knapp kan det være mer aktuelt å gå for betongelementer eller stålkonstruksjoner. Når alt kommer til alt er, tilbakemeldingene fra dem som har gjennomført et byggeprosjekt og drevet i bygget noen år at planløsningen du skal arbeide i betyr mer enn om det står er bygg i stål eller trevirke på tunet!

Ikke alle kostnader er målbare

Vi ser for oss fire like store bygg, oppført i henholdsvis massivtre, bindingsverk, betongelementer, og stålkonstruksjoner. I stålbygg, massivtrebygg, og betongelementer med stålbuekonstruksjon har en som regel full takhøyde innvendig, og dertil større romvolum sammenlignet med et bindingsverkbygg med takstoler. Det er et pluss med luftige bygg med stor takhøyde, mulighet for å sette vinduer inn i gavlveggene og få inn mye lys. Er det fremdeles et like stort pluss hvis alle overflatene er harde og alle lyder virker som om de blir forsterket? Det er heller ikke sikkert at et slikt bygg er riktig for deg dersom vinterklimaet er veldig kaldt. Sauen gir fra seg relativt lite varme til omgivelsene, og det må være mange dyr i fjøset dersom bygget skal holdes frostfritt. Byggematerialenes branntekniske egenskaper må også tas med i beregningen, spesielt der du må ta hensyn til eksisterende bygg.

Hvor mye betyr planløsningen for byggekostnaden?

I Norge har sau tradisjonelt vært oppstallet i mindre grupper, fôrtildeling har skjedd manuelt, og gjødsel har vært håndtert som tørrgjødsel. Hva legger vi så i begrepet tradisjonell løsning? På illustrasjonene under ser vi tre vanlige måter å innrede et sauehus på. Alle løsningene har plass til ca. 200 VFS (vinterfôrede søyer).

• Løsning 1: en bred fôrgang midt i fjøset med stikkfôrbrett ut til sidene
• Løsning 2: to langsgående forrett pluss en drivgang midt i fjøset (ofte legges det i tillegg drivganger langs med langveggene)
• Løsning 3: storbingeløsning med apetittfôring og kraftfôrautomat

Dersom en ser på innkjøpskostnaden for å innrede disse tre alternative fjøsene er forskjellene svært små. Det koster omtrent det samme å innrede et fjøs med apetittfôring som å bygge en mer tradisjonell løsning med eteplass til hvert dyr. Den absolutt største kostnaden vi må forholde oss til er kostnaden per bygde kvadratmeter. En kvadratmeterpris på 15 000 kr og en kostnad per VFS på 20 000 er ikke uvanlig i Nord-Norge. Det er i denne sammenhengen at planløsningen påvirker totalkostnaden.

For å sette ting litt på spissen kan vi si at det skiller omtrent en million i byggekostnader mellom den største og den minste bygningen.

Tabell 1: Løsningsbeskrivelser for tre eksempelfjøs til sau

Tredelt kostnad

I et gjennomsnittlig byggeprosjekt kan en dele totalkostnaden i tre omtrent like store deler: Grunn- og betongarbeid, overbygg, og IMEK (innendørs mekanisering).

Som tidligere nevnt er kostnaden på innredning av fjøsprosjektene temmelig like. Det er først når det kommer til mekanisering og automatisering at forskjellene begynner å bli store. For eksemplets skyld kan vi se på to ytterpunkter. Vi ser på to moderne sauefjøs med plass til like mange VFS.

Fjøs 1

Har valgt fullfôrblander, rullende fôrbrett og mulighet for tildeling av kraftfôr på fôrbrettet, samt en eteplass per dyr. Det er lagt plastrister til golv, og det bygges kanalomrøring i gjødsellageret.

Her vil et normalt fjøsstell bestå av tilsyn av dyr, utfôring (mens du i hovedsak ser på), kjøre inn nytt fôr noen ganger per uke, og følge med at kanalomrører fungerer som den skal. De aller fleste avløsere kan læres opp til å gjøre jobben. Når våren kommer og gjødsla skal ut, er den til enhver tid opprørt og kan spres når det passer med vær og jordforhold. Det finnes ikke fare for gjødselgass, og du slipper bekymringer for at det er sau og lam inne i fjøset.

Fjøs 2

Har valgt en apetittfôringsløsning med store binger, kraftfôrautomater for tildeling av kraftfôr, tradisjonell bløtgjødsel kjeller, og plastrister.

Et normalt fjøsstell består av tilsyn, en sjekk på pc at dyrene spiser sin rasjon kraftfôr, og innkjøring av nytt fôr noen ganger per uke. Innkjøringen skjer med bruk av traktor, et arbeid som krever en forsiktig og oppmerksom fører. Etter at fôret er lagt inn må det jevnes ut noe med høygaffel, som kan være fysisk tungt hvis det er flere kasser som skal fylles. Fordelen er at dette ikke må gjøres hver dag. Når det er tid for utkjøring av gjødsel, må opprøring av kjelleren gjøres når det er vindforhold til å være sikker på at eventuell gjødselgass blåser ut – eller at gjødsla må vente til dyrene er ute av fjøset. Da kan grasveksten allerede være godt i gang.

Om vi synes den ene millionen som skiller i byggekostnader på eksemplene fra tidligere, kan det skille betraktelig mer på totalkostnaden mellom de to overnevnte. Poenget her er at en må ta med alle faktorene i regnestykket – også verdien av egen tid og mulighet for å sette bort fjøsstellet til andre.

Hvem planlegger vi fjøset for?

Familiens situasjon bør være punkt én i planleggingsfasen. Viktige avklaringer kan være:

• Hvem skal i hovedsak stelle fjøset?
• Dersom fjøsstellet planlegges gjort av én person alene, bør logistikken være såpass gjennomtenkt at tiden i fjøset ikke går med til gjødselhåndtering eller bæring av fôr
• Kan avløser legge inn fôr med traktor?
• Det er eksempelvis tungt å innse etter at bygget er ferdig, at fôringslinja er så komplisert at arbeidet ikke kan settes bort til andre
• Har der jobb utenom, og har knapt med tid til morgenfjøs?
• Kan det da være aktuelt å planlegge en fôrinzslinje som gjør det mulig å legge inn fôr kun én gang per dag eller sjeldnere?
• Er det folk tilgjengelig til å bistå når der er klipping, fostertelling og sortering?
• Dersom vi allerede fra starten vet at dette er ting som må løses av én person, kan du spare utrolig mye tid på å investere i et håndteringssystem hvor dyrene kommer til deg – og du slipper å bruke mange timer på forberedelser. Veiing og sortering av dyr kan gjøres raskt og effektivt, uten å være en stor belastning for folk og fe.

Vi vet at sauen foretrekker å ligge langsmed en vegg, og da gjerne uten kroppskontakt. Lite liggeareal kan gi mindre synkronitet og liggetid. Tar vi nok hensyn til dette når vi planlegger nye prosjekter, og kan en mindre gunstig planløsning gi redusert produksjon?

Egeninnsats

Som gårdbruker har du muligheten til å utføre hele eller deler av bygningsarbeidene så lenge byggets totale areal er mindre enn 1000 kvm. I mange prosjekter utgjør denne egeninnsatsen en viktig del av finansieringen, og kan redusere totalkostnadene betydelig.

Egeninnsats kan være så mangt, om det betyr at du selv graver ut byggetomta, stabler ut forskalingsstein og støper gjødselkjeller, eller står for innredning og innvendige arbeider – er alt dette oppgaver som alle forstår som egeninnsats. Dette arbeidet kan også være nødvendig for å holde kostnadene på et nivå som i det hele tatt gjør det mulig å realisere prosjektet.

Vi må ikke glemme at det er i planleggingsfasen de største besparelsene kan gjøres! Når valgene er tatt og avtalene er signert kan ikke prisen lenger endres. Den aller mest lønnsomme bruken av din tid som gårdbruker kan fort bli den tiden du bruker på å hente inn tilbud, undersøke alternative løsninger og forhandle med de tilbyderne du skal handle med.

Gårdbrukeren skal tross alt ta vare på gården, dyrene og familien mens byggingen pågår. Bare det å være tilgjengelig i byggetiden, legge til rette for entreprenører og holde byggeplassen ryddig kan være mer enn nok arbeid for tiltakshaver. Det er faktisk slik at idet byggearbeidene starter har tiltakshaveren allerede lagt ned hundrevis av timer med egeninnsats.