Til sammenligning med høstkorn er utviklingen til høstrapsen veldig annerledes. Flere av de avlingsoppbyggende prosessene skjer allerede før de begynner å strekke seg. Utviklingen av blomsteranlegg skjer mens planta fortsatt vokser om høsten. Aktive røtter sørger for fortsatt opptak av vann og næring og holder planta i vekst frem mot vinteren. Samtidig utvikles stadig nye side- og finrøtter, noe som gir vekstpunktet lengre tid til å bygge neste års blomsteranlegg. Dette gjør blant annet rotveksten avgjørende for avlingspotensialet. Derimot skal vi ikke henge oss for mye opp i om rota utvikler seg med en enkel, rett pålerot eller om rota greiner seg og spriker i flere retninger. Rotas «arkitektur» er nemlig i stor grad sortsavhengig. Det viktige er at rota får gode vekstforhold gjennom høsten.
Hva er viktig når du direktesår?
Å direkteså høstraps handler i hovedsak ikke om å velge rett såmaskin, men om å legge til rette for de riktige forutsetningene både planteveksten, og såmaskinen krever. Vi ser at flere ulike såteknikker klarer å etablere rapsen tilfredsstillende. Ved noe kjøreskader eller pakket jord ser det likevel ut til at strip-till, en såteknikk med forutgående løsning, gir mer helhetlig etablering.
Før såing:
- Sortsutvalg med vekstvariasjoner
I sortsmaterialet ligger plantas iboende overvintringsevne samt andre vekstegenskaper. Noen har for eksempel kompakt/ langsom vekst og andre har en kjapp/ kraftig vekst. Dette er to ulike egenskaper en kan utnytte blant annet opp mot såtidspunkt. Det er en sortsegenskap at rothalsen strekker seg eller får en liten krøll, og det kommer blant annet av at plantene vokst svært raskt. Sorter som ikke utvikler en strekt rothals vil kunne ha bedre forutsetninger for overvintring blant annet fordi de er mindre utsatt for beiteskader. Generelt for sortsvalg er det anbefalt å velge de rasktvoksende sortene jo seinere såtidspunktet blir, samt sorter med høy overvintringsevne.
Vi ser gjerne til svenske sortsforsøk, men disse skjer hovedsakelig på pløyd og bearbeidet jord og sådd med 12, 5cm radavstand. Det kan tenkes at sortene vil kunne egne seg ulikt i et direktesådd system, der vekstforholdene er annerledes fra start. Vi ønsker å undersøke dette nærmere gjennom forsøk. Det vi foreløpig erfarer er at veksthastighet er viktig å benytte når etableringstidspunktet blir i ytterkantene, enten veldig tidlig eller mot slutten.
Under og etter såing:
- Spiretidspunkt er viktigere enn sådato
Det kunne også stått såtidspunkt, men det er ikke hver høst spireforholdene er slik at frøene spirer kort tid etter såing. For planteveksten er det spiretidspunktet som er viktig, og at rapsen oppnår ønsket døgngrader (450- 500) innen vinteren. Enkelte år har vi i noen områder nådd døgngradene i god tid før vinteren, og da øker risikoen for at plantene går for langt i utviklingen. Det vi si at de begynner på strekningsveksten, og det gjør de mer utsatt for utvintring.
- Gjødsling
Skal rapsrota fortsette å vokse gjennom høsten, må den ha tilgang på byggesteinene den trenger. Nitrogen er viktig, men også fosfor, kalium, svovel, bor og magnesium må være tilgjengelige allerede fra etablering. Plantene skal bygge opp reserver for å sette i gang nyveksten på våren, og der bladmassen normalt fryser ut trengs det ekstra opplagsnæring. Det er viktig å vurdere gjødslingsmengden etter hva en tror er igjen i jorda, og som vil kunne mineraliseres. Svenske erfaringer viser at det er lite å hente på å gjødsle for mye, men de skal «tankes fulle» på høsten. Gjødsla kan gjerne tildeles i nærheten av såfrø, slik at røttene tidlig får tak i næringen og spesielt fosfor. Det er ikke nødvendig å gi full tank nitrogen ved såing, så delgjødsling er et godt alternativ, men siste gjødsling må ikke være for seint.
- Ugrasbekjempelse/ spillkorn
Ugrasbekjempelse i rapsen er som tradisjonelt etablert med jordarbeiding, med et lite unntak. Spillkorn er ved god pløgsle ofte et mindre problem. Når det direktesås kan det være spillkornet ikke har spirt i særlig grad innen rapsen etableres. Når det ligger på overflaten og etter hvert får nok spireråme vil det kunne spire sammen rapsen. Vi ser også at den spirer ujevnt både innad på skiftet, men også over tid. De første ukene har rapsen både få blader og et lite rotsystem. Dårlig tilgang på lys eller næring på grunn av konkurranse denne perioden kan redusere verdifullt potensiale.
- Innvintring
Ideelt trenger høstrapsen en rolig overgang til vinteren, slik at den avslutter veksten og forbereder innvintringen. Har den nylig hatt stort nitrogenopptak vil det kunne påvirke effekten til frostvæsken plantene lagrer i bladene, og gi lavere frosttoleranse. God frosttoleranse oppnås ved at veksten avtar inn mot vinteren sammen nok dager med sol, som gir sukkerproduksjon i planta. Sukkeret er frostvæska.
- Snegler
Åkerkjølsnegler elsker raps! Planterester gir skjulesteder, fukt og mat de trives med. Direktesåing er derfor spesielt utsatt. En god forsikring mot innvandring fra jordekanter er å tilføre en liten dose Sluxx HP ved etablering. Kampen er nødvendigvis ikke vunnet allerede da, og aktivitet eller angrep bør kartlegges med høyt beredskapsnivå.
Fra spire til avling går det litt over ett år.
Likevel er det de første ukene som legger mye av grunnlaget. Målet må være å gi planta best mulige forutsetninger til å bygge neste års avling. Da blir jordstruktur, sortsvalg, såteknikk, gjødsling og plantevern ikke bare enkeltstående tiltak, men ulike brikker i det samme puslespillet: å holde rota aktiv lengst mulig gjennom høsten.
Foto og illustrasjoner: Else Villadsen
