Tilpasset og delt gjødsling til matpotet

Resultater fra tidligere sesonger er publisert både i Yara Gjødselaktuelt (nr. 1/2025) og på YARA Norge – og NLR sine nettsider:

Avling og kvalitet ved ulik gjødsling i potetsortene Asterix og Nansen | Yara Norge

Tilpasset og delt gjødsling til matpotet | Norsk Landbruksrådgiving

I 2025 ble forsøkene gjennomført både i Trøndelag (Stjørdal) og i Innlandet (Solør / Maarud gård), med mål om å finne løsninger som gir stabile avlinger under ulike vær- og jordforhold.

NB! Presenterte resultater er beregnet av Eldrid Lein Molteberg, potetforsker (NIBIO Apelsvoll).

Forsøksplan - to nitrogennivå og ulik delgjødslingsstrategi

Forsøkene var lagt opp for å prøve ut responsen av Asterix til tre ulike gjødslingsstrategier på to nitrogen­nivåer (12 og 16 kg N/daa), uten og med bruk av startgjødsel (tabell 1). Forsøksfeltene var grunngjødslet med Polysulphate (35 kg/daa) og Fullgjødsel 12-4-18:

• 10 kg N/daa (ledd 1 og 4, uten startgjødsel)

• 8,8 kg N/daa + 1,2 kg N/daa i Opti-Start NP 12-23 (ledd 2, 3, 5 og 6).

Det ble brukt mineralgjødsel fra YARA Norge sortiment (Kalksalpeter, Nitrabor, Opti-NS 27-0-0-(4S) og FG 12-4-18 til delgjødsling ved spiring og /eller hypping og 2 uker etter hypping (ledd 6).

I tillegg ble det ved NIBIO Apelsvoll gjennomført et tilsvarende forsøk, men her testet man respons av Nansen. Denne artikkelen presenterer resultater kun fra NLR sine felt.

Værforholdene i 2025 – stor betydning for resultatene

Værforholdene i 2025 varierte mellom forsøksstedene. I Trøndelag var det nedbør over normalen fra setting (målestasjon Kvithammer - 190 mm nedbørsum i perioden 20.05.- 05.07.) etterfulgt av perioden med høye temperaturer i juli, noe som gir økt risiko for utvasking av nitrogen og vekststagnasjon i sommerperioden. I Solør (målestasjon Roverud – 133 mm nedbørsum fra setting til 5. juli) var forholdene rundt spiring noe roligere og mer stabile, men med flere varme dager enn normalen i juli, også.

En potetåker er mest utsatt for utvasking mellom setting og oppspiring/utvikling av førstesideskudd, og særlig på lettere og selvdrenerende jordtyper. Slike forhold gjør potetdyrking krevende – og viser hvor viktig det er å tilpasse gjødslingen til både jord, vær og vekstsesong for å redusere fare for næringstap, sikre avlingsstørrelse og kvalitet, samt redusere klimaavtrykk fra planteproduksjon.

Settedato og høstetid

• Solør: Satt 14. mai, høstet 23. september (etter 132 dg)
• Trøndelag: Satt 20.mai og høstet 02.oktober (etter 135 dg)

Ved høsting i Solør hadde de fleste knollene nådd salgbar størrelse, med om lag 33 % av avlingen i fraksjonen over 60 mm. I Trøndelag lå utviklingen etter, ved høsting var nær 15 % av avlingen fortsatt under 40 mm, noe som tydelig gjenspeilet forskjeller i knollstørrelse og knollvekt mellom feltene.

Resultater

Dette er kun et års forsøkstall vi kan forholde oss til, så det kan ikke trekkes bestemt konklusjoner. Likevel kan det noteres noen forskjeller mellom de undersøkte delgjødslingstrategiene – særlig i Trøndelag, der risikoen for utvasking og næringstap var størst. Økt nitrogentilførsel kan påvirke tørrstoffinnholdet (TS%) negativt – ikke signifikante forskjeller i begge felt, men det var notert en nedgang av TS% i Solør ved sterkere N gjødsling, men resultater fra Stjørdal viser ca. 0,5 prosentpoeng høyere tørrstoff ved delt gjødsling med +4 kg N/daa i Opti-NS og kalksalpeter (ledd 4-6; tabell 2).

I Stjørdal ble det i snitt målt 12,6 knoller per plante, mot 8,8 knoller per plante i Solør. I begge felt var det flest knoller i ledd 2. Det hang sammen med gjennomsnittlig knollvekt (g) og fraksjonfordeling i totalavling fra de to lokalitetene, der planter med flere knoller fikk noe lavere gjennomsnittlig knollvekt.

Fra tidligere forsøksresultater har vi lært at startgjødsling med fosfor og nitrogen nært settepoteten gir raskere etablering, bedre rotutvikling, bidrar til flere knoller pr plante, gir høyere salgbar avling, og ofte bidra til høgre tørrstoffinnhold i potetknollene. Det var notert noe tidligere avmodning på ledd med startgjødsel.

Ikke signifikant forskjellig, men strategiene med Opti‑Start NP 12-23 ga noe høyere total og salgbar avling sammenlignet med ledd 1 og 4 for 12 og 16 kg N/daa-nivåer, uten bruk av startgjødsel.

Diskusjon

Nedgang i tørrstoffinnhold i Solør ved økt nitrogen­mengde, igjen ikke statistisk sikker (tabell 2), tilsvarer observasjoner fra tidligere forsøk. Man kan estimere at en økning på 4 kg N/daa utover normgjødsling til en forventet avling kan redusere tørrstoffet med rundt 0,5-1 prosentpoeng (og mer hos tørrstoffrike, seine sorter som for eksempel Mandel). Tørrstoffinnholdet var likevel innenfor normalområdet for sorten. Resultatene av avlingsrespons i dette feltet viste ikke agronomisk og økonomisk gevinst med mer nitrogen. Derfor er det viktig å tilpasse mengde gjødsel til plantas behov og jordanalyser, spesielt når vekstforholdene allerede er gode.

Sorten Asterix, som ble brukt i forsøkene, har en ubestemt vekstrytme. Det betyr at den vokser videre over lang tid, kan danne knoller sent i sesongen, og til og med sette en ny generasjon knoller etter perioder med stress og gjentatt gode vekstvilkår. Det kan føre til misform og vekstsprekk, samt interne defekter. Slike sorter kan ha ekstra nytte av jevn tilførsel av næring og vann gjennom sesongen, og kan derfor egne seg godt for delt gjødsling og hybridgjødsel, spesielt på lettere jordarter med både lavt P-AL og lavt moldinnhold. Det betyr i praksis begrenset kationbyttekapasitet og vannhusholdning.