Gjødsling

Generelt bør 2/3 av gjødsla være gitt ved spiring, og siste rest rett før hypping. Dette er spesielt aktuelt ved tidlig setting på lett jord og i N-krevende sorter.

Fosfor er det næringsstoffet som har størst betydning for rotutvikling og knollansett. Det er også et næringsstoff som er svært lite mobilt i jorda, og opptaket er enda vanskeligere ved lave temperaturer (jordtemperatur under 9 grader). Kombinasjonen av god tilgang/riktig plassering av fosfor og en god mengde nitrogen tidlig, kan derfor virke positivt for knollansett. Resultater av forsøk viser at bruk av startgjødsel med N og P ved setting kan gi høyere knollansett, særlig i kald jord. Skal fosfor tilføres i løpet av vekstsesongen må den tilføres som bladgjødsling.

Vanning

Tidlig vanning er også vesentlig for knollansett, så vel som jevn vekst og kvalitet. Å sørge for god vanntilgang helt fra oppspiring kan gi et raskt og stort knollansett, som videre sikrer god avling. I tillegg reduseres faren for flatskurv ved at luftporene tettes med vann. Den tidlige vanningen er det tiltaket som har vist å ha størst betydning for å redusere flatskurvangrep.

Sjekk næringstilstanden i åkeren

Bladstilkprøver for fullstendig næringsanalyse gir oversikt over næringstilstanden i åkeren. Bladstilkprøvene bør tas ut 5-6 uker etter spiring, når plantene er i god vekst og det fortsatt er tid til å rette opp eventuelle mangler.

Her kan du se og lære hvordan bladstilkprøvene skal tas ut i åkeren: Nanolæring: Stilkanalyser for helsesjekk i… | Fagforum Potet. Rådgiver fra NLR kan hjelpe til med uttak og innsending av prøver.

Når du har fått svar på bladstilkprøvene, kan du diskutere resultatet med rådgiveren din, og vurdere om det er behov for å tilføre mer næring. Dersom det er mangel av bestemte næringsstoffer, anbefales ofte bladgjødsling.

En annen metode for å sjekke nitrogeninnholdet i planta, er å gjøre nitratmålinger. Da plukker man bladstilker fra det siste fullt utviklede bladet fra 30 planter i et område, og presser plantesaft ut av disse. Ved hjelp av en nitratmåler sjekkes nitratkonsentrasjonen i plantesaften. Svaret på målinga kommer i ppm (parts per million), og gir en indikasjon på om plantene har tilgang på nok nitrogen fra jorda til å opprettholde god vekst resten av vekstsesongen. Nedenfor viser en figur hvordan nitratinnholdet i planta bør utvikle seg i løpet av sesongen, med bakgrunn i dager etter spiring (DAE). Dette tilfellet gjelder sorten Lady Claire. Om nitratkonsentrasjonen er lavere enn kurva under viser, bør tilleggsgjødsling vurderes.

Målingene bør gjøres fra rundt blomstring og ukentlig eller annenhver uke på en fast ukedag. Ved bladgjødsling vil ikke nitratinnholdet stige, men det vil avta saktere slik at planten ikke går tom for næring før åkeren skal vekstavsluttes.

Nitratkurve
Utvikling av nitratinnholdet i Lady Claire gjennom sesongen, basert på dager etter spiring (DAE).

For å vurdere utvasking av nitrogen i løpet av vekstsesongen er nitratmålinger sammen med NIBIO sin utvaskningskalkulator gode hjelpemidler. Erfaringene våre er at denne kalkulatoren treffer godt. I utvaskingskalkulatoren legger du inn vårgjødsling, settetidspunkt, jordtype og velger klimastasjon. Er det langt til nærmeste klimastasjon blir resultatet dårligere. Modellen summerer nedbør per uke, så den tar lite hensyn til nedbørintensitet. Faren for utvasking er størst ved høy nedbørintensitet. I inneværende uke blir værprognoser for resten av uka brukt i beregninga. Et annet tips er at med sand som jordart blir utvaskingstapet i modellen stort. Dette kan være rett på skarp sandjord, men har du sand med litt silt, leire eller mold får du kanskje et mer riktig resultat ved å velge silt/mellomleire som jordart.

Lenker