To vanlige strategier er enten å sette poteten i en lav drill og senere hyppe, eller å bruke drillformer ved setting og deretter la drillen stå urørt fram til høsting. Begge metodene har sine fordeler og ulemper.
Uavhengig av strategi er det viktig at drillene har tilstrekkelig størrelse slik at potetplanta har plass til knoller av god kvalitet og minimalt med grønne knoller. Jorda i drillen bør være løs, med god struktur, klumpfri og ha tilstrekkelig fuktighet. Røttene er sårbare for pakking og trenger løs jord de kan vokse i. Jordklump vil gi mindre plass til poteten i drillen og gi problemer ved opptak. Det er viktig å få plassert settepoteten midt i raden.
I en strategi med planlagt slutthypping lages det en lav drill ved setting som hyppes senere i vekstsesongen. Det kan være aktuelt å kjøre flere runder med hypping. En lavere drill gir raskere oppkomst og dermed potensial for tidlighet, noe som kan være en fordel i kort vekstsesong eller tidligmarked. Jordtemperaturen i drillen følger lufttemperaturen, men det vil være en forsinkelse. Denne tregheten og etterslepet i temperatur øker med økt dybde i jorda. Målinger fra svenske forsøk fra 90-tallet der drillen ble dratt ned til 5 cm over settepoteten, viste at dette økte gjennomsnittstemperaturen med 0,6–1,1 °C i potetens vekstområde sammenlignet med der drillen ikke ble dratt ned. Økt temperatur gir naturligvis hurtigere utvikling.
Ved hypping flyttes jord fra mellom drillene til kanten og oppå drillene. Det økte jorddekke fra hyppingen er et tiltak mot grønne knoller og beskytter knollene mot tørråtesporer fra riset, samtidig som det fjerner ugras og forbedrer luftskifte gjennom overflatebryting. Ulempene er at det kan være problemer med å få utført operasjonen til riktig tidspunkt. Plantene må ha en viss størrelse slik at de ikke begraves av jorda som hyppes opp. Store planter kan få mye juling av å treffe stålet i redskapen. Ved skader på plantene er det fare for mekanisk overføring av potetvirus S. Ved aggressiv kjøring er det også risiko for å rive og skade røttene. Ved tyngre jord og mye nedbør i perioden for hypping kan det være vanskelig å få kjørt mens jorda er lagelig før plantene er for store. Arbeidsoperasjonen i seg selv er tidkrevende fordi alle radene må kjøres over, et 4-raders system er derfor å foretrekke. Ved presis setting med en 2-rader, ved hjelp av markører, GPS eller drillfres før setting kan en 4-raders hypping benyttes. Fordi det må kjøres mellom mange rader er det viktig med smale dekk til hyppetraktoren, slik at den ikke pakker kanten av raden for mye. Dette problemet er større der det kjøres med liten radavstand.
Ved å lage ferdig drillen ved setting, eller før oppspiring av potetplanta unngås ulempene hypping kan medføre. Det er viktig at drillen får tilstrekkelig størrelse slik at grønne poteter unngås. Kamformeren på setteren må ha nok løs jord å jobbe med og forholdene må være lagelige. Det kan være nødvendig å justere litt på gjødslingsstrategien da hypping også er med å sikre god oppløsning og utnyttelse av gjødsla som spres i åkeren i løpet av sesongen. Ferdiglagede driller er kanskje spesielt aktuelt på varme lokaliteter og jordarter. Poteten settes da litt dypt, 12-15 cm under overflaten. Der er det litt bedre pakket jord, bedre fuktinnhold og litt kaldere jord. Det spekuleres i at dette kan gi mindre problemer med den vanlige typen flatskurv. Er det kald siltjord og litt begrenset vekstsesong kan det være mer risikabelt, ettersom temperaturen omkring knollen vil være lavere og gi senere spiring.
Valget mellom hypping og ferdigdrill må baseres på lokale forhold, tilgjengelig utstyr og ønsket produksjonsstrategi. Begge metodene kan gi gode resultat når de gjøres riktig og til rett tid.
