Vanligvis kommer strømmen tilbake etter en halvtime. Men denne gangen ble den ene halvtimen til 18 hele timer.
Stille i fjøset
I fjøset til Fjellmjølk samdrift i Vingelen, Tolga kommune går 75 mjølkekyr og venter på at roboten skal slippe dem inn. Jo Arild Haugen og Tor Magnus Aasheim har sin turnusuke i fjøset og begynner å ane uråd. Strømmen forsvant kl. 08:00 lørdag morgen og med det muligheten til å mjølke og til å få ut fôr. Heldigvis er fjøset koblet til et vannbasseng dimensjonert for to døgns forbruk og har naturlig fall. Fôring måtte improviseres da fullfôrmikser og fôrutlegger selvfølgelig også var ute av drift. Etter ca. fire timer forsvant også datanettet og telefonforbindelsen.
På helsa løs
Gode råd begynte å bli dyre. Roboten og datasystemet krever spesielle strømforhold – det holder ikke med et hvilket som helst aggregat. Til alt hell var det nybygde samdriftsfjøset innredet med mulighet for å mjølke med ei maskin til spann. Løsningen ble det gamle beredskapsaggregatet fra gården til Jo Arild, et traktoraggregat fra tidlig på 1990-tallet. Før telefonforbindelsen forsvant rakk Jo Arild å kontakte en lokal elektriker. Elektrikeren kom og fikk koblet aggregatet til noen få kurser i strømskapet.
De rakk å mjølke 40 av de 75 dyra. På mandag var den første jurbetennelsen et faktum, og de fryktet flere. Ca. 600 liter mjølk ble tømt ut i møkkjelleren for ikke å forstyrre temperaturen på mjølketanken med 4600 liter, som hold seg stabilt på 4 grader.
Nok strøm
Kommunene i Nord-Østerdal har hvert sitt kraftverk som produserer nok energi til å drifte kommunen isolert sett. Daglig leder Frode Eggestad i Klive, den lokale nettleverandøren i Nord-Østerdal, forklarer hvorfor kraftverkene ikke ga strøm til nettet lokalt.
– Enkelt forklart må det være ekstern strøm i nettet for at kraftverkene skal kunne utnytte kraften til «øy-drift». Det blir en komplisert teknisk ting, og investeringene som må til for å kunne drive «øy-drift» er svært høy. Da blir det et spørsmål om hvem som vil ta den regningen.
– Det er mye lokal kraftproduksjon i form av vannkraft i Klive sitt konsesjonsområde, men disse er ikke designet for å kunne starte fra «blackout», altså ha mulighet for selvstart og ikke være avhengig av ytre strømkilder (strømnett, gassturbin, dieselgenerator etc) for å starte produksjon, sier Eggestad.
Støtteordning til nødstrømaggregat
Bærekraftfondet støtter husdyrbønder som er medlem av Norsk Bondelag og kunder hos Gjensidige med kr 5.000 til traktoraggregat og kr 10.000 til dieselaggregat.
RørosBankens Næringsfond gir kr 7.500 i støtte for aggregater under kr 60.000 og kr 10.000 i støtte for aggregater over kr 60.000.
Innovasjon Norge og fylkeskommunale midler kan bidra med mest, men her er kriteriene ganske omfattende.
Olve Sæhlie, finansieringsrådgiver hos Innovasjon Norge, forklarer hvordan en søknad om beredskapsstrøm fungerer:
– Gjennom IBU-midler (journ. anm.: Investering – og bedriftsutvikling i landbruket) kan du søke støtte til investeringer i faste anlegg og utstyr, som aggregater eller batterilager, sier Sæhlie, og lister opp følgende punkter:
- Det gis ikke midler direkte til nødstrøm i form av aggregat eller batterilagring, men i forbindelse med ombygging av driftsbygning kan nødstrøm planlegges inn som en kostnadspost
- Solceller gis det ingen stønad til, men hvis solcellene er koblet til et batterilager, ser vi på dette som en helhet og kan støtte den kombinasjonen
- Nødstrømsaggregat eller batterilager skal kun være koblet opp til drift av gården og kan ikke benyttes til privatbolig på gården
– Støtten kan dekke inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag inntil 3,5 millioner. En ting man bør være oppmerksom på når det gjelder IBU-midler, er at dette er et begrenset beløp som tildeles fylkene hvert år. Midlene kan ha «øremerking» til bestemte produksjoner, avhengig av hva fylket ønsker å stimulere i de forskjellige regioner. I Innlandet for eksempel, kan det gis støtte til svineproduksjon i sør og melkeproduksjon i nord, enkelt forklart, fortsetter Sæhlie.
Et dieselaggregat som kan drifte et fjøs med melkerobot koster mellom kr 150.000 og kr 200.000. I tillegg kommer kostnaden med å koble opp dette til sikringsskap.
Tiltaksplan
Ordfører i Tolga kommune, Bjørnar Tollan Jordet, sier det nå vil bli jobbet videre med de erfaringene man lærte i helga.
– Stasforvalteren må gi noen klare svar. Det var i størst grad dugnadsånden som løste utfordringene, det kan man ikke basere seg på i et lengre perspektiv, sier han.
Tollan Jordet poengterer videre at det er viktig at det lages en tiltaksplan som ikke legges bort, men blir med videre i arbeidet. Ofte er det slik at man gjør seg erfaringer uten at de blir fulgt opp.
– Dette var en vekker for mange. Lærdommen må bli at mange ikke var klar, og at beredskapen ble testet, sier Tollan Jordet.
Lag deg en tiltaksplan
Tilbake hos Fjellmjølk samdrift i Vingelen ble primusen hentet fram fra jaktsekken for å koke kaffe, og et gammelt aggregat fra 90-tallet ble løsningen for dyra i fjøset.
– Vi har jo dieselaggregatet stående klart, med da det skulle monteres på vårparten ble det utsatt fordi det manglet en type sikringer hos elektrikeren. Så måtte vi begynne med jorda, og det ene tok det andre. Etterpåklokskap er en eksakt viten, sier Ola Esten.
Mye blir opp til hver enkelt å forberede. Stat og kommune vil nok lage sine tiltaksplaner, men de er nødvendigvis ikke ferdig med sitt arbeid før neste storm. Disse værfenomenene skal komme igjen, og de skal komme hyppigere.
På et overordnet nivå kan man si at dette var en realistisk beredskapsøvelse i fredstid, så lenge det meste gikk bra og liv ikke gikk tapt.
Trenger du bistand til å lage en tiltaksplan basert på dine erfaringer, har NLR HMS-rådgivere over hele landet som kan hjelp deg.
