I 2024 ble økologisk mais en del av drifta – først som et forsøk og så som en fast del av fôringa. Med nysgjerrighet, agronomisk presisjon og et øye for marginene, har han funnet en vekst som både gir resultater i fjøset og trygghet i drifta.
Langsiktig økologisk tankegang
Gården har blitt drevet etter økologiske prinsipper siden faren la om, allerede i 1997. Harald Lie tok over i 2001, og har siden den gang vært nysgjerrig og villig til å prøve nye ting.
Den gangen var melkeproduksjonen på 69 tonn, med fôrhøster og tårnsilo. I dag er kvoten på nærmere 300 tonn og endret til plansilo. Allerede i 2004 kom de første plansiloene under tak – en stor forbedring, særlig med tanke på vinteren.
– Det er godt å slippe å tenke på å måtte brøyte frem fôret, når plansiloen er under tak, sier Harald.
Fjøset har blitt utvidet flere ganger, og i 2023 kom ny robot og en ny plansilo ute, på plass. Drifta har vært gjennom flere faser, blant annet en periode med Jersey-kyr, men er nå tilbake til ren NRF-besetning. Med løsdriftsfjøs og melkerobot, har utviklingen vært jevn og målrettet.
Mais – en idé som vokste fram
Tørkeåret 2018 var utfordrende og ble et vendepunkt. Med lav avling og lite gunstig erstatningsoppgjør, begynte tanken om mais å melde seg. I prosjektet Grovfôr 2020 ble det tydelig at egne avlinger lå langt over gjennomsnittet. Derfor var det fristede å prøve å sikre avling på andre vis i utfordrende år.
– Tanken er å sette av noen mål med mais hvert år som forsikring mot avlingssvikt. I våte år får vi godt med gras, og i tørre år gir maisen et viktig bidrag, sier Harald.
I 2024 ble det sådd 20 dekar økologisk mais, og i 2025 ble arealet utvidet til ca. 45 dekar.
– Erfaringene så langt har vært positive, og du skal ikke se bort ifra at maisarealet økes ytterligere neste år. Hvert år er et nytt forsøk. Jeg hadde angra om jeg ikke hadde prøvd i alle fall, sier Harald.
Ugrasharving og radrensing
Maisen sås i mai, men årets sesong startet tregt på grunn av kald vår. Det krevde tett oppfølging med ugrasharving – fire ganger totalt, hvorav to før oppspiring og to etter. I tillegg ble det gjennomført tre radrensinger.
Ugras, som blant annet meldestokk, kan være en utfordring, spesielt når maisen vokser sakte i starten. Ugraset kommer fort uansett, og får bedre tid til å etablere seg før maisen begynner å skygge.
– Du må kjenne ugraset på et tidlig stadium. Radrensing til riktig tid er helt avgjørende, sier Harald.
Kalking og gjødsling
– I år ble arealet kalket med variabel tildeling, og det er tydelig at pH påvirker veksten. På områder der pH ikke har økt tilstrekkelig, er plantene mindre og kan være litt misfarget. Dette er nyttig erfaring å se for neste år, sier Harald.
Han forteller at maisen er gjødslet med 50 kg Grønn 8-3-5 og 3-4 tonn husdyrgjødsel. I tillegg er det sådd raigras som fangvekst under siste radrensing, både for å hindre erosjon og bremse ugraset.
Sorten i år er en blanding av 50/50 med Saxxon (ubeiset) og Pinnacle (øko). Det er ikke lett å få tak i såfrø av økomais, men bonden har funnet løsninger i samarbeid med grovfôrteamet.
Bedre appetitt
Maisen fôres oppå graset på fôrbrettet, og kua ser ut til å like det godt. Etter innføringen av mais i rasjonen har appetitten økt, og det samme har ytelsen. Det tror Harald skyldes både fôrsammensetningen og målrettet avlsarbeid.
– Vi har holdvurderingskamera montert i fjøset, og fôringsrådgiver går gjennom fôringa annenhver uke. Det er spennende å se hvordan små justeringer gir utslag, sier Harald.
Gras og grovfôrstrategi
Totalt høstes ca. 320 dekar gras på gården. I år ble første og fjerde slått tatt selv, mens grovfôrteamet tok andre og tredje. Alt utstyr er GPS-styrt, og det kjøres med faste kjørespor.
– Det som jeg bruker 8-9 timer på med lessevogn og pakking, bruker grovfôrteamet bare 3-4 timer på. De har god kapasitet med sitt utstyr. Derfor kan det av og til være gunstig å leie inn hjelp, sier Harald.
Gras fra de beste arealene brukes til melkekyr, mens mer ekstensive arealer lenger unna gir fôr til sinku. Det er mulighet for å bruke frøhøy av timotei fra naboen. Fôrprøver er tatt og fôringen justeres deretter. I tillegg
til maisen justeres fôringen med to typer kraftfôr.
Vekstskifte og godt samarbeid
Godt vekstskifte er en viktig del av drifta, spesielt med tanke på grashåndtering. Vekstskifteplanlegging skjer i godt samarbeid med naboen, Rolf Herman Askjer, som driver med korn og frø. Sammen vurderer de ugrasutfordringer og behov for kalking og grøfting for å optimalisere jorda. De ser på hvilke arealer som egner seg best for frø, mais og gras, og justerer fra år til år.
– Naboen er veldig agronomisk interessert, og vi utnytter kunnskapen til hverandre. Det gir gode resultater for oss begge, sier Harald.
Spesielt hønsehirse er noe å følge med på, spesielt i Vestfold. Harald og naboen går over arealene hvert år og luker så fort de ser hønsehirse i enga. Siden hønsehirse kan komme med fuglene, er det viktig å følge med
hvert år.
– Det er moro med økologisk drift, men det krever litt å følge med på ugras, og det er helt nødvendig. Forebygging er nøkkelen, sier Harald.
Jakten på marginene
Jakten på marginene er en viktig del av drifta. Det er mye fokus på kost per fôrenhet, spesielt etter deltakelse i prosjektet Grovfôr 2020. Prosjektet ga verdifull innsikt i kostnader og effektivitet. Bytte av utstyr, som lessevogn og gjødselvogn, har gitt økt kapasitet og lavere kostnader.
– Store grasavlinger på de rette arealene er viktig. De nærmeste og beste arealene brukes til melkekufôr, forteller Harald.
Egentid har også en kostnad, og innleie vurderes derfor underveis. Men lessevogna selges ikke – den gir trygghet hvis innleid hjelp ikke rekker å komme i tide når graset må tas.
Fortsetter å lære
Harald deltar og i en intensiv grovfôrdyrkingsgruppe i NLR, og synes det er artig å sammenligne seg med konvensjonelle bønder.
– Jeg liker å få til resultater på lik linje med de som driver konvensjonelt, det gjør det litt ekstra gøy, sier han.
Han følger også med på utvikling i USA for inspirasjon.
– Det er gøy å se hva de gjør der borte, og få ideer til å tenke litt utradisjonelt, sier Harald.
Planen videre er å fortsette med mais, og kanskje også øke neste år. Erfaringene så langt har vært gode, og det gir motivasjon til å utvikle drifta videre. Samtidig er det viktig å ha backup og fleksibilitet, noe maisen er med og gir.
– Det er artig å prøve noe nytt, og se at det gir resultater. Maisen har blitt en viktig del av drifta. Litt utfordringer må vi ha. Det er ikke gøy uten, sier Harald med et smil.
Knallår i 2025
Maisen ble høstet 14. oktober med et godt stivelsesinnhold og tørrstoffinnhold på 28 prosent. Til tross for en treg start, hentet maisen seg godt inn over sommeren. Både avling og kvalitet var bedre i år enn i fjor. Så Harald sier seg godt fornøyd med maisen.
Om gårdsdrifta til Harald Lie
