Ranheim gård får mentorhjelp over sundet

Ranheim gård har utsikt mot øya Aldra der mentoren Odd Even Pedersen driver sin sauegård.

– Odd Even er en av få heltidsbønder i området. Det er slik vi ønsker å drive i framtiden, og da er det gull verdt å ha han til mentor, sier Hanne.

De kjente Odd Even fra før, og hadde allerede rådført seg med han flere ganger før de ble med i Mentorordninga i landbruket.

– Han har mye kunnskap, og har blant annet vært her og klippet sauene våre, sier Henning, og legger til:

– Når vi er med i mentorordninga, er terskelen lavere for å ta kontakt. Det er fint å vite at han får litt igjen for det når han bruker tiden sin på oss. Dessuten har det vært en fin anledning for å besøke gården hans og se hvordan han som heltidsbonde løser ting i praksis. Det er veldig lærerikt å se hvordan andre bønder driver.

Han jobber som ingeniør, og det finnes ingen relevante jobber i nærområdet.

– Derfor var det avgjørende at arbeidsgiveren min la til rette for hjemmekontor også etter covid. Uten den fleksibiliteten hadde det ikke gått, forteller han.

Hanne forteller at det første driftsåret tar de som et pilotår, hvor de driver gården slik den alltid har vært drevet. Slik samler de erfaringer om hva som fungerer og hvor det bør gjøres endringer.

Et viktig punkt fremover er å rasjonalisere driften. Fjøset de har i dag er tungvint, og det er behov for å forenkle de daglige oppgavene. Om de skal oppgradere det fjøset de har, eller bygge nytt, er noe de må se på sammen med rådgivere i Innovasjon Norge og NLR.

– Vi må se på hvor store investeringer det er forsvarlig å gjøre. For vår del er ordningene gjennom Innovasjon Norge avgjørende for at vi kunne ta over. Uten investeringsstøtte kan vi ikke gjøre de investeringene vi trenger for å kunne drive gården, forteller Henning.

De har også satset på kompetanseheving. Gjennom støtte fra beitelaget har de kunnet delta på flere kurs, blant annet økonomikurs.

– Det er kjempeviktig for oss, og vi setter stor pris på få muligheten til det. Vi har blant annet fått hjelp til å sette en timepris på eget arbeid, og å se på hva timene går til. Det kan vi bruke til å se på hvor vi har mest igjen for å investere i nye løsninger, forteller Hanne.

Mentorhjelp fra heltidsbonde

Odd Even var rask med å svare ja da han ble spurt om å være mentor.

– Jeg synes det var veldig positivt å bli spurt om å være mentor, og at noen kan ha nytte av det. Det er artig at det er nye produsenter som vil starte. Som mange andre steder, legges det ned bruk her også, så det er bra når noen går mot strømmen. Det er kjekt å bli kjent med de nye produsentene, og så er det jo sosialt å være mentor, forteller Odd Even.

Han overtok gården i 1991, og bygde nytt fjøs i 1996. Siden slutten av 90-tallet har han hatt 160 vinterfôra sau, med om lag halvparten NKS og villsau. I tillegg til å være mentor for Henning og Hanne, er han også mentor for en sauegård på Tonnes, en av nabobygdene lenger nord.

Gjennom mentoråret har mentor og de nye bøndene flere møter, hvor de ser på ulike tema.

– Vi hadde et møte i vår hvor vi snakka om lamming og om avlsarbeid. Når vi møtes går praten lett, og man snakker om mye forskjellig. Et tema vi har diskutert mye, er hva man bør investere i for å lette arbeidet på gården. Det er mye man kan bruke penger på når man først skal bruke penger, så det gjelder å bruke dem riktig, forteller Odd Even.

Neste møte blir i høst, med fokus på avlsarbeid og slakt som tema. Å jobbe med avl var et av målet de hadde satt seg for mentoråret.

– Da skal vi snakke om hvordan man kjenner at lammene er klare for slakt, hvilke lam man bør velge ut til påsettlam og fôring med mer, sier Odd Even.

Trygghet i valg

For Hanne og Henning har mentorordninga gitt både trygghet og nye perspektiver.

– Odd Even har mange gode tanker, og det er godt å ha noen å spørre. Han har også blikket utenfra, og kan gi oss gode svar. Det er fint når man kan diskutere det med noen som har mye erfaring, og det føles trygt at han kan komme med korreksjon om vi er helt på bærtur, sier Hanne.

– Det skjer ganske ofte at jeg ringer han med ett spørsmål, men så prater vi i en time om mye forskjellig, sier Henning.

Endringer i drifta

De har allerede gjort noen endringer i drifta. Tidligere er det Henning og faren som har stått for sauesankinga alene, og da har hele høsten gått med til det. I år hyrer de inn hjelp.

– Vi la ut innlegg på Facebook, og har fått flere som ønsker å bli med i sauesankinga. Det er både folk fra bygda, men også en del folk fra øyene rundt. Det er artig at de har lyst å komme hit for å bli med i sauesankinga. Vi har jo et fantastisk landskap som sauene går i, forteller Henning.

– Vi har radiobjeller på sauene, så vi vet hvor de er. Da kan vi legge opp ruter, og dele inn flere grupper som kan gå samtidig. Da håper vi å få sanket sauene i løpet av kort tid, sier han.

De har også gjort endringer i fôringa etter å ha hatt mentor på besøk.

– Vi har gitt sauen mer kraftfôr opp mot lamminga for å få større og friskere lam. Det fungerte veldig bra i vår, og vi hadde lite problemer i lamminga, og store, fine lam, sier Hanne.

Nyttig nettverk for veien videre

Mentorordninga har også bidratt til å utvide nettverket deres.

– Det er flere deltakere fra Helgelandskysten i år, og vi har blitt kjent med de andre og har en del kontakt med dem, forteller Hanne, og forteller videre:

– I tillegg har vi deltatt på nettverkssamling med deltakere fra hele landet som driver med sau. For vår del var samlinga like før lamminga, og vi fikk en del konkrete råd og tips som vi tok med oss i lamminga.

Hun avslutter med at det var særlig nyttig å møte nye bønder og mentorer på nettverkssamlinga. Med et godt nettverk har de fått et solid fundament for å utvikle Ranheim gård videre.

Artikkelen er støttet med midler fra Statsforvalteren.