Lønnsom selvplukk av økologiske bær

Lengst nord i Lierbygda, med utsikt over Holsfjorden, ligger Søndre Røine Gård solfylt til i frodige omgivelser. Gården kjøpte Kurth Tvinnereim og Anita Myhre på det åpne markedet høsten 2013. Da hadde det ikke vært dyr på gården siden 2008, og jorda var leid ut.

– Vi sto der på vår nyervervede eiendom, uten erfaring som bønder, og lurte på hva vi skulle bruke gården til. Vi hadde ingen klar formening om det før vi kjøpte, men tenkte på sau allerede første gang vi så gården, forteller Kurth.

Første driftsår flyttet tretti sauer av rasen gammelnorsk spelsau inn i det gamle melkefjøset. Året etter plantet de 2500 bringebærbusker.

– Det ble jo nesten for dumt å bo et slikt sted uten dyr, så nå har vi rundt 70 vinterfôra søyer. I tillegg har vi totalt 18 dekar med bringebær, jordbær, solbær og aronia (svartsurbær). Aronia plantet vi mest som le for de andre plantene, men det er veldig populært å plukke også disse bærene, ler Anita.

Nisje i markedet

Nå er gården Debio-godkjent, og både saueholdet og bærproduksjonen drives økologisk. Alle produktene selges direkte til forbruker.

– De første årene leverte vi til noen butikker i Asker, og tilbød hjemkjøring av ferdigplukkede bær. Det tjente vi jo ikke penger på, men det var viktig å gjøre markedet klar over at vi fantes. Nå henter folk bær og kjøttprodukter direkte på gården. Innimellom leverer vi også noe gjennom REKO-ringen. Vi trenger ingen annen markedsføring enn sosiale medier, og produktene er så populære at vi lett kunne solgt mer enn det vi klarer å produsere, sier Anita fornøyd.

– Jeg tror kombinasjonen av selvplukk og økologisk produksjon gjør at vi har truffet en egen nisje i markedet. De fleste som driver med bær, driver konvensjonelt, og det er færre og færre som tilbyr selvplukk. Vi har kunder som kjører både tre og fire timer for å komme hit, forklarer Kurth.

Logistikken i orden

For de som ønsker å plukke bær på Søndre Røine, er det påmelding som gjelder. Trykket er så stort at de ofte må si nei til kunder som ønsker å bestille plukketid.

Paret er opptatt av at kundene skal ha en fin opplevelse. Det er begrenset hvor mange som kan plukke bær samtidig hvis det skal være bær nok til alle. Samtidig forteller Kurth at også parkeringen kan være en utfordring.

– På en god sommerdag har vi fort 70-80 biler på besøk, og det siste vi ønsker er å fylle de smale veiene her med parkerte biler. Derfor har vi opparbeidet gode parkeringsplasser inne på gården. Det er likevel litt logistikk for å få plass til alle, så da er jeg parkeringsgeneral mens Anita står i gårdsbutikken, ler han.

Røinebua

Røinebua er parets egen gårdsbutikk. Den er åpen hele selvplukksesongen og i en periode før jul. Det trivelige lokalet bugner av gårdens egne produkter. Her finnes alt fra pinnekjøtt, spekemat og andre smakfulle kjøttvarer, via saueskinn og garn fra egne sauer, til ferdigplukkede bær og andre bærprodukter. De har også tatt inn noen varer fra andre lokale produsenter, så her finnes det noe for alle.

Selvplukken skaper aktivitet på gården, og mange kjøper med seg litt andre varer når de først er innom. Det er god butikk, men så er varene også av førsteklasses kvalitet.

– Røinebua er populær og produktene varierte. Kjøttet produseres helt uten nitritt og andre tilsetningsstoffer. I tillegg beiter spelsauen på litt andre planter enn andre saueraser, så kjøttet får en helt unik smak. Alt er hundre prosent økologisk, og honningen vi selger er faktisk fra bier som henter pollen og nektar på våre planter, sier Kurth.

Videreforedling gir merverdi

Sauene sendes til slakt, men skrottene hentes hjem og videreforedles på gården. I den gamle driftsbygning har de laget et godkjent produksjonslokale. For å få det produksjonslokalet de ønsket seg, har de tatt i bruk to gamle staller, et område for oppstalling av kalver, det gamle melkerommet og deler av garasjen.

– Det gjelder å være litt kreativ, men vi er veldig fornøyde med resultatet. Lokalet fungerer godt til vårt bruk, forteller de.

Pinnekjøtt og spekemat saltes for hånd og tørkes i 8-9 uker i gårdens tørkerom. Skinnene garves og garnet spinnes av andre, men hentes hjem og selges i bua. Anita lager sitteunderlag av restskinn, presser saft og lager syltetøy og geleer. Bær som ikke kan brukes til ferskkonsum kan frysetørkes. Her er det gjennomgående god ressursutnyttelse og ekte håndverk som gjelder.

– Å videreforedle produktene er viktig for økonomien på gården. Den gammelnorske spelsauen har lav slaktevekt, og når ikke opp i dagens klassifiseringssystem på slakteriet. Men det vi ikke får betalt for kjøttet, tar vi igjen ved salg av ullprodukter og saueskinn, sier Kurth.

– Skal vi nå målet om 10 % økologisk her i landet, så må det kommer noen økonomiske insentiver til å få flere til å drive økologisk produksjon. Slik det er nå blir det bare tomme ord, understreker Anita.

Ble advart

De ble advart mot å drive økologisk bærproduksjon. Forbud mot kjemiske plantevernmidler gir økt fare for plantesykdommer og skadedyr. Samtidig krever Debio at plantene skal vokse direkte i jorda, noe som øker faren ytterligere.

– Vi har greid oss greit frem til nå med tiltak som tuneller over jordbærene, feromonfeller mot mark i bringebær, og sprøyting med olje og såpe mot bladlus. Dessverre har vi nå fått rød marg på noen av jordbærplantene våre. Det beste tiltaket mot dette er å heve plantene over bakken, men Debio ga avslag på vår søknad om dispensasjon fra regelverket. Derfor må jordbærproduksjonen kanskje bli konvensjonell fremover, for jordbær vil vi ha, forteller de.

I forhold til selvplukk ble de advart om stort svinn og vanskelig logistikk, men også her mener de å ha greid seg godt.

– Vi har mange faste kunder, og de er etter hvert blitt svært flinke til å plukke. Det er overraskende lite svinn, men at det krever litt organisering, er ikke til å komme fra. Samtidig er vi to voksne mennesker, som gjør mye av jobben selv. Vi måtte hatt mange flere ansatte hvis vi skulle solgt bærene ferdig plukket. Dessuten er det veldig trivelig å se både barn og voksne som koser seg på selvplukk. For oss har det vært en veldig god løsning.

Nye muligheter

Anita og Kurth er klare på at de ikke er fanatiske, men at de trives godt med økologisk produksjon. Det å produsere ren, norsk mat, utnytte utmarksressursene og ha et dyrehold der dyrene har det bra, er motivasjon i seg selv.

Sauene går på talle i det gamle kufjøset, som trengte svært lite tilpasning for å fungere for sau. Dyra trives godt i halmen, og de har fri tilgang til å gå ut hele året. Sauene får økologisk kraftfôr i perioden rundt lamming, men ellers klarer denne nøysomme sauerasen seg på grovfôr og beite.

– Ett stort skår i gleden er at det blir stadig mer tap til gaupe på utmarksbeite i skogene rundt gården. Det er tungt å være sauebonde når du må ut å lete etter døde dyr, sier Anita.

De var i en periode oppe i 140 vinterfôra sauer, men nå er de nede i 70. Ytterligere reduksjon vurderes. Paret har nemlig andre spennende fremtidsplaner.

– Vi skal starte med frukt! Allerede kommende sesong skal vi plante eple- og pæretrær. Vi drømmer om å produsere vår egen eplebrus, og kanskje noen spennende produkter der frukt og bær kombineres. Det er bare fantasien som setter grenser, og vi har mye å lære, forteller Anita.

– Vi blir ikke akkurat yngre, men det er jo så gøy å prøve noe nytt. Frukttrærne krever også sitt stell, og høstesesongen utvides betydelig. Men så er vi i alle fall sikre på at vi ikke plages av lediggang fremover, smiler Kurth.