Til tross for dette har andelen beite i fôrgrunnlaget gått ned, særlig i melkeproduksjon. Økt intensivering og behov for stabil og forutsigbar fôrkvalitet har ført til større bruk av konservert grovfôr. Samtidig er beite fortsatt en viktig andel av fôrgrunnlaget for ammeku og småfe, og myndighetskrav stiller minimumskrav til beitetid. Det er derfor et betydelig potensial for å øke utnyttelsen av beiteressurser gjennom bedre agronomisk praksis og planlegging.
Bakgrunn og målsetting
F GRO Beiteprosjektet, ledet av Norsk Landbruksrådgiving (NLR), har som overordnet mål å styrke kunnskapsgrunnlaget for optimal beitebruk i norsk landbruk. Prosjektet tar utgangspunkt i følgende utfordringer:
- Redusert bruk av beite, særlig i melkeproduksjon
- Begrenset tilgang på høykvalitets beitearealer
- Variabel kvalitet på beitegras og manglende tilpasning av beitestrategier
Prosjektets hovedmål er å bidra til økt utnyttelse av beite gjennom:
- Testing av ulike frøblandinger tilpasset regionale forhold
- Utvikling av bedre beitestrategier
- Økt kompetanse og erfaringsutveksling i næringen
Demofelt og forsøksopplegg
Det er etablert demofelt i ulike regioner av landet for å teste beiteblandinger under praktiske driftsforhold. Forsøkene gjennomføres som blokkforsøk med gjentak over flere år. Både tradisjonelle grasblandinger og artsrike blandinger med kløver, urter og luserne inngår i utprøvingen. Valg av blandinger gjør det mulig å sammenligne produktivitet, etableringsevne og tilpasning til ulike klimatiske forhold.
Her hos oss har vi ett demofelt på Lesja bygdemuseum og ett på Tynset. Feltet på Lesja bygdemuseum ble sådd i mai og har fått etablere vekst i år. Vi pusset av feltet i høst og gleder oss til å begynne beiting der neste vekstsesong. Stor takk til Lesja bygdemuseum som stiller sine arealer til disposisjon.
Drift og beitestrategi
Skiftebeiting trekkes frem som en sentral strategi for å opprettholde høy beitekvalitet. Anbefalt graslengde ved beiting er 8–15 cm, og tilstrekkelig hviletid mellom avbeitingene er viktig for å sikre god gjenvekst og stabilt næringsinnhold, smakelighet og fôropptak gjennom sesongen.
Sammen med pilotbrukeren vår Ole Bjørner Flittie på Lesja har vi gjennom beitesesongen fulgt med på gjenveksten i graset hans. På det meste har det beitet 40 kyr i laktasjon på tre beiter. Ett eldre beite med eng, ett med noe yngre eng og til slutt en tilsåing med italiensk og westerwoldsk raigras. Det eldre beitet holdt ett par avbeitinger, men ble så avskrevet til sinkubeite. Skiftet med raigras holdt godt gjennom sesongen og ble beitet i tre omganger. Hoved-beitet på 35 daa ble stripebeitet og holdt seg også godt gjennom sesongen. Her ble det også tatt en førsteslått da graset vokste fortere enn kua rådde med først på sesongen. Beitene er gjødslet, vannet og pusset etter brukerens skjønn gjennom hele sesongen. Han er selv fornøyd med produksjonen ute på beitet, men også hos kua selv.
Teknologi og utvikling
Prosjektet inkluderer utprøving av digitale verktøy for oppfølging av grasvekst og beitetrykk. Til dette har vi brukt et platometer, en digital beitemåler som sammen med GPS og høydemålinger anslår hvor mange kg/ts det er på hektaren. For denne sesongen har fokuset vært å bli kjent med utstyret og få en formening om verktøyet fungerer i norske forhold.
Formidling
Kunnskap og erfaringer formidles gjennom markdager, fagmøter, artikler og digitale kanaler.
Vi har gjennom sommeren hatt ett par beitemarkdager hvor vi har sett på beite til både melkeku og sau. På Lesja hos pilotbrukeren vår, samt på en seter på Vinstra. Det er alltid interessant å samles for en god fagprat.
Konklusjon
Vi ønsker at beiteprosjektet skal adressere sentrale utfordringer knyttet til beitebruk i Norge. Gjennom systematisk utprøving av frøblandinger, fokus på optimal beitedrift og bruk av nye digitale verktøy, også bidra til økt kunnskap om effektiv og bærekraftig utnyttelse av beiteressurser.
Vi håper at prosjektet viser at det ligger et betydelig potensial i å øke beiteandelen gjennom bedre planlegging, riktige agronomiske tiltak og tilpasning til lokale forhold. Dette kan gi både økonomiske gevinster og positive effekter for dyrevelferd og miljø.
Alle bilder er tatt av Ingrid Nornes Tragethon, Grovfôrrådgiver NLR
