Faglig utvikling handler sjelden om å finne fasiter. Det handler om å høste erfaringer. Og noen ganger får vi mulighet til å lære av andres erfaringer og å hente inspirasjon fra hvordan andre, som jobber mot de samme målene, men med litt andre forutsetninger, velger å løse de samme utfordringene som vi jobber med.
Her kommer, om ikke en oppsummering, så i hvert fall noen utvalgte refleksjoner fra fagturen med FRdk til England 9.–11. mai.
Gårdsbesøka
Etter noen gårdsbesøk begynner det å tegne seg et mønster. Tiltaka er de samme – fangvekster, redusert jordarbeiding og mer mangfold – men hvordan de settes sammen og hva som vektlegges må tilpasses. Ikke bare til klima og jordtype, men helt ned på detaljnivå. Det handler om å kombinere helt konkret skifteinformasjon, tilgjengelig maskinpark og markedsmuligheter for å bygge en jord og et driftssystem som er robust og leverer over tid.
Hos Julian Gold materialiserte dette seg i det han selv kalte en “jordhelse-oppskrift”: en tiltaksplan tilpasset egen drift og de jordhelsemålene han jobbet mot. Her var det blant annet stort fokus på å øke moldprosent og forbedre jordstrukturen i et system uten husdyrgjødsel eller eng.
Da blir halmen en viktig ressurs, både som kilde til organisk materiale og som noe som må håndteres riktig for å sikre et godt såbed med minimal jordarbeiding.
Gjennom bruk av fangvekster, redusert jordarbeiding og fokus på god plantevekst har han økt karboninnholdet i jorda med gjennomsnittlig 0,13 prosentpoeng (!) per år de siste 20 åra.
Steg for steg, med litt opportunisme attåt
Det som går igjen, er at endringer ikke skjer tilfeldig. De bygger på erfaringer og arbeid i en tydelig retning.
Samtidig er rammevilkåra for planteproduksjon i England endra seg i flere omganger de siste åra. Bøndene responderer på dette, tilpasser seg og forsøker å finne løsninger som fungerer innenfor det handlingsrommet de til enhver tid har.
Det gir behov for både å tilpasse seg løpende, men de må samtidig bygge systemer som er robuste nok til å tåle variasjon i både marked og klima. Altså et dyrkningssystem som leverer over tid, og som optimaliserer bruk av innsatsfaktorer (diesel, gjødsel, såkorn og plantevern). Det handler om å ha en plan, men også om å tilpasse seg, teste, justere og respondere på resultater. Som jo resonerer jo godt med hvordan vi jobber her hjemme.
Og noen ganger må en også være litt opportunistisk.
Far og sønn Davey på Cadwell Farm driver 16 000 dekar og jobber målrettet for å optimalisere bruken av diesel, stål og kjemi. Målet er ikke å slutte å jordarbeide over natta, men å komme dit at behovet blir mindre.
For å komme dit kombineres langsiktig planlegging med datadrevet beslutningstaking i sesong. Det innebærer omfattende kartlegging av jord, plantesaftanalyser, variabel tildeling av såfrø, samt direktesåing når forgrøde og vær tillater det. Altså å se muligheten når den byr seg.
Dette var en tilnærming som gikk igjen flere plasser. Redusert jordarbeiding er ikke et tiltak i seg selv, men et resultat av at systemet fungerer. Og skal jorda håndtere mindre jordarbeiding, må den behandles og bygges opp der etter. Fangvekster, plantedekke og biologisk aktivitet trekkes frem som viktige verktøy, men ikke som raske løsninger.
… også et steg videre: relay cropping
Det finnes alltid dem som vil ta ting et steg lenger.
Hos Ben Adams fikk vi se relay cropping, eller stafettdyrking, i praksis. Prinsippet er å etablere en ny vekst før den forrige er høstet, slik at jorda produserer mest mulig av sesongen.
Høstbygg ble sådd i striper tilpasset hjulbredden. Mellom radene ble det etablert en ny kultur påfølgende vår, i år millet, sorghum, lin og belgvekster. Disse skal etter planen være i vekst og ta over når bygget er treska. Systemet strekker seg også videre. Etter første avling neste vekst, fangvekster og i noen tilfeller beiting gjennom vinteren, før neste kultur etableres. Det blir et sammenhengende produksjonsløp der flere vekster bygger på hverandre og overlapper.
Tidspunkt for såing, valg av arter og konkurranseforhold mellom vekstene vil være avgjørende for å lykkes.
CEREALS
Midt mellom gårdsbesøkene deltok vi på det som ble turens “rosin i pølsa”, eller kanskje heller rosinen i biscuiten: fagmessa Cereals. Og det var ikke bare vi som hadde funnet veien dit. Onsdag 10. mai virket det som om store deler av britisk landbruk hadde samla seg samme sted. Nemlig på Didley Squat farm.
Om det var årets tema, som hos BASE UK var regenerativt landbruk, eller lokasjonene som var det største trekkplasteret er ikke godt å vite. Antagelig en kombinasjon, men for oss var det definitivt det første..
Her fikk vi innblikk i bredden i fagmiljøet, fra sortsutvikling og maskiner, til teknologi og rådgivning. Like interessant var det også å se ulike formene for kunnskapsutveksling og erfaringsutveksling gjennom nettverk, kurs og faglige møteplasser.
Vi dro hjem med mange inntrykk, noen nye perspektiver og enda flere spørsmål å utforske videre. Men også med en bekreftelse på at vi er på rett spor.
For selv om forutsetningene, og til dels utfordringene, er ulike, så jobber vi med de samme temaene: mindre jordarbeiding, mer fotosyntese og mer biologisk mangfold.
