Jordbruket står for mindre enn 1 % andel av landets energiforbruk. Utgifter til energi på den enkelte gård kan likevel være betydelige, og det er muligheter for innsparinger. En liter diesel gir 2,7 kg CO2 ved forbrenning. Et forbruk på 5000 l diesel på gården tilsvarer da 13 500 CO2 ekvivalenter.
Så var det denne «potetålen» da. En pest og en plage, men kanskje den viktigste dugnaden vi nordmenn har fått i gang. For dugnad kan vi!
Med ujevne mellomrom kommer det korte saker om klima i nyhetsbrevene. Disse har vi valgt å kalle Klimadrypp, og vi samler alle Klimadryppene på denne siden. Temaene er knyttet til jordbrukets klimautslipp, og tiltak for å redusere disse. Mange av temaene er vanlige plantefaglige temaer, fordi gode klimatiltak først og fremst er god agronomi. Et godt klimamål er altså å optimalisere sin egen drift.
Våte forhold ved innhøsting kan gi ekstra utfordringer. Ideelt sett bør innhøsting ikke foretas når forholdene er så fuktige at lenticellene har vrengt ut potetkjøttet.
På Østlandet har stormen «Hans» herjet med nedbør og påfølgende flom fra Glomma og andre vassdrag. Store arealer med potet, gras og korn har blitt oversvømt. Her kommer noen forslag til hva man kan gjøre med arealer som har blitt stående under vann over lengre tid.
Teoretisk er det meste alltid greitt. Etter alle lærebøker skal potetopptakinga skje ved høgst muleg knolltemperatur. Etter opptaking skal poteten tørke raskt opp og dermed er den klar for innlagring og sårheling.
Landbrukets klimaplan har som mål at alle norske bønder skal ta i bruk klimakalkulatoren innan 2025. Med NLR Klima Førsteråd hjelper vi deg med å komme i gang med klimakalkulatoren og å lage ein klimahandlingsplan. Kostnaden får du refundert frå Regionalt miljøprogram. For deg som potetprodusent er klima førsteråd ei god anledning til å få ein gjennomgang på klimastatus, agronomi og ressursbruk på garden, og ikkje minst få dokumentert at potet er ein klimavinnar.
Tørråte er en alvorlig sjukdom i potet. Plantene må beskyttes for å unngå avlingstap og ødelagte poteter til høsten. Det er mange tørråtemidler å velge mellom, og det er ikke likegyldig hva du velger.
Beising er et viktig tiltak, spesielt mot svartskurv som kan utsette vekst og knollansetting. Etter at Monceren gikk ut, er følgende produkter aktuelle for behandling om våren kommende sesong: Maxim, Rizolex og Serenade. Amistar er tillatt bruk til settepotetproduksjon og egen oppformering av settepoteter. Diabolo kun ved innlagring av settepotet.
Gjennomsnittet av til sammen 147 forsøksfelt i perioden 2018-2022 i Nederland, viste positive effekter ved påføring av det biologiske middelet Serenade ASO (Bayer), i drillen ved setting. Middelet hjelper plantene å ta opp næring, spesielt kalsium og jern. Også motstandsdyktighet mot skadegjørere, og reduksjon av solanin er spennende resultater av forsøkene.
Det nye bredspektrede ugrasmiddelet Proman er søkt godkjent og testet under dekke. I feltet på Jeløy var det ikke signifikant utslag av behandlingene, noe som kan skyldes kaldt og tørt vær ved sprøyting. I Agder var det god effekt av Proman i blanding med Boxer, også på svartsøtvier. Dessverre ble ikke middelet godkjent i 2022/2023 som forventet, men forsøket gir kunnskap som grunnlag i tilfelle framtidig godkjenning av middelet.
Potet er en viktig matvare nasjonalt og globalt, med mange bearbeidede produkter og tilnærmet ingen matsvinn fra produksjonslinjen. Den bidrar svært lite til de samlede utslippene, som vi skal vise her.
