Søk på "hønsehirse" ga 60 treff

Dessverre ble feltet påvirket av noen uheldige omstendigheter nevnt under. Det vi kunne se av feltet var at Fenix + Goltix + DFF/Legacy var en fin jordherbicidbehandling i rotpersille. Vi så også at forholdsvis store planter tåler både Lentagran, Goltix, Centium og Legacy/DFF. Legacy/DFF og Lentagran vil kunne gi noe gule blader etter behandling seint. Vi må se mer på dette der behandlingene er gjort på bakgrunn av utviklingen på rotpersillen. Maister og Flurostar er ikke egnet i rotpersille, så disse tar vi ikke med i videre forsøk.

Feltet ble laget for å se om falskt såbed med dekke kan fremme spiringen av svartsøtvier slik at vi kan bekjempe denne varmekjære ugrasarten tidlig. I Øst ble feltet anlagt såpass seint at svartsøtvieren spirte på likt både med og uten dekke. Vi så derfor ingen forskjeller. Feltet bør gjentas, men det er da viktig at det blir gjort tidlig, slik at det ikke er varmt nok uten dekke for svartsøtvieren til å spire optimalt.

Hovedugrasene i feltet var meldestokk, åkergråurt og svartsøtiver, i tillegg til tunrapp og hønsegras. Ingen av behandlingene i feltet ga vesentlig skade på riset. Ugrasmessig ga leddene der vi hadde byttet ut Fenix med Goltix og DFF dårligst ugrasvirkning, spesielt mot meldestokk. Alle de andre leddene ga noenlunde lik virkning, men det var minst antall ugras i leddet med 4 midler. Dette leddet ga også høyest avling, men det var ingen behandling som ga statistisk bedre avling enn referanseleddet, ledd 2.

Ugras i potetåkeren reduserer potetavlinga fordi det blir konkurranse om vann, næring og plass. Allerede høsten før potetåret bør man sørge for at kveke og annet rotugras er under kontroll.

Om du legger tallen og gardsavfallet i ranke og ikke i haug, har du allerede foredla møkka di betraktelig. Deler du opp skjemte rundballer og fordeler denne i ranken, får du resirkulert næringsstoffene på garden bedre. Om du vender ranken en gang er det bedre enn ingen ganger. Med flere råvarer, og flere vendinger blir det enda bedre. Omtrent som å koke suppe på en spiker!

Formålet med «prøving av fangvekster i potetåker» var å se hvordan ulike fangvekster sådd i en etablert potetåker vil utvikle seg i et normalt norsk driftsopplegg med potet.

Problemet med ugras er økende og spesielt svartsøtvier gir store lukekostnader hvert eneste år. Det ser ut som om damping med Soil Steam vil være en god hjelp i kampen mot ugraset. Rotpersillen fikk også et bedre utgangspunkt, spirte raskere og jevnere og ga en bedre avling enn beregnet normal snittavling. Avlingsmessig så vi lite forskjell på om det var tilført jordliv eller ikke etter damping. Rotpersillen er lagt inn på lager og skal vurderes på lagringskvalitet ved uttak i 2022.

Første behandling ble foretatt på frøbladstadiet til svartsøtvieren. Av kjente midler i grønnsaker så vi, ikke overraskende, at leddene med Legacy/DFF og Matrigon hadde god effekt på svartsøtvieren. Lentagran og Flurostar, som vi ser på i en del forsøk, har også effekt, og de gjør hverandre også bedre. Flurostar fungerte også godt med Legacy/DFF. Cleave og MaisTer fungerte også godt, og MaisTer tok alle ugras som var tilstede. Disse får vi nok ikke godkjent som ordinære middel i grønnsakskulturer, men de kan mulig være interessante til skjerma sprøyting eller i Kilter-roboten.

I 2021 var det sen og ujevn spiring i feltet og vi valgte derfor å avslutte forsøket for ikke å få feil resultater i forhold til sprøytetidspunkt. Jordherbicidsprøytingen (A) ble gjennomført og leddet med Gallery (ledd 4) var det eneste leddet med signifikant dårligere effekt enn referanseleddet. Det skyldtes dårlig effekt på svartsøtvier. Ledd 5 (Fenix og Goltix- uten Legacy), hadde også dårlig effekt mot svartsøtvier. Både ledd 7/9 (70 Fenix + 4.2 Legacy + 8 Centium) og ledd 8 (70 Fenix + 4.2 Legacy + 50 Goltix) var like gode som referanseleddet (70 Fenix + 9 Legacy + 8 Centium). Alle tre gav 100 % effekt. I dette forsøket gjorde det ikke noe å halvere dosen diflufenikan (Legacy). Det var også greit å erstatte Centium med Goltix så lenge Legacy også var med.

Formålet med prosjektet er å skape interesse blant dyrkerne for å etablere fangvekster etter høsting av tidlige grønnsaker og potet og bidra til at produsentene lykkes med etableringen.

Hva er fremmede arter?