Visste du at jorda di sørger for vasskrinsløpet, klimaet, resirkulering av næringsstoff og er grunnlaget for alle artar som lever på land? Fleire rådgjevarar i NLR Vest kan hjelpe deg med å bli betre kjent med jorda du har på garden din.
Jordstruktur og tilpasninger i kornproduksjonen
Omgrepet har fått stadig meir merksemd i dei siste åra, og det kan verke vanskeleg å definere kva «regenerativt landbruk» betyr, og kva prinsipp som står bak orda. Ikkje fortvil - her kjem ei oppsummering!
Det var fra riktig gammalt av, man sa at man måtte harve djupt til potet. Dette var i et system med mye eng, så dette var et godt råd for å få tilfredsstillende oppkutting og omdanning av torva. I dag vet vi at intensiv jordarbeiding ødelegger jorda, fører til erosjon, det er kostbart osv, så vi bør nok redusere på jordarbeidinga.
Poteten har mange positive merkelapper. Den siste, ’klimavinner’, stemmer virkelig! Skal man likevel trekke fram noe å jobbe med er det utsortering på grunn av skallkvalitet, gjødselmengder og -strategi, og mer skånsom jordarbeiding.
Gjennom de siste årene har intensiteten og nedbørsmengdene endret seg, og dette har en stor betydning for de ettårige vekstene. Næringstap via avrenning og erosjon er konsekvensen er noen av konsekvensene av ekstrem nedbør.
Det finnes mange forskjellige klimatiltak som produsenten kan ta i bruk på gården, både i dag og i framtiden. Det er mange tiltak som kan gjøres på kort og lang sikt. Hver gård er forskjellige og det er mange forskjellige faktorer som skiller gårdsbrukene fra hverandre, som blant annet geografi, produksjon, jordsmonn, økonomi og driftsstørrelse. Klimatiltakene må derfor tilpasses den aktuelle drifta.
En del bønder har nå fått en klimaberegning for sin gård i klimakalkulatoren og noen har også hatt en klimarådgiver på besøk. Klimakalkulatoren tar høyde for mange faktorer i drifta og gir en beregning av gårdens klimaavtrykk. Mange undrer seg likevel på hvordan gode jordhelsetiltak blir synlige eller premieres.
Det er en økende interesse for fangvekster i korn. Fangvekstene kan gi et positivt bidrag til både klima, jordhelse og økonomien, men det forutsetter at en oppnår vellykket etablering og tilstrekkelig vekst utover høsten.
Jordas moldinnhold har stor agronomisk betydning. Med ulik dyrkingspraksis kan vi påvirke moldinnholdet og andre jordparametere både negativt og positivt.
Tunge maskiner på våt jord gjør at jorda pakkes sammen. Det gir avlingstap, dårligere drenering, økt erosjon og økte produksjonskostnader. Mer ustabilt klima og dyre innsatsfaktorer gjør det enda viktigere enn før å ha fokus på god jordhelse og jordkvalitet.
Interessen for jordhelse, redusere erosjon, spare innsatsfaktorer, være berettiget RMP- tilskudd og ikke minst nye regelverk med miljøkrav har de siste årene gjort direktesåing mer aktuelt for mange. Noen har såredskap til å gjøre det selv, andre må leie inn, men felles gjelder noen faktorer for å lykkes med etableringen.
Vi hører stadig oftere om dem, både i norsk landbruk, men kanskje enda mer fra utlandet. Hva er det, og hvordan kan de bidra i produksjonen?
