Søk på "jordhelse" ga 138 treff

Gjennom de siste årene har intensiteten og nedbørsmengdene endret seg, og dette har en stor betydning for de ettårige vekstene. Næringstap via avrenning og erosjon er konsekvensen er noen av konsekvensene av ekstrem nedbør.

Det finnes mange forskjellige klimatiltak som produsenten kan ta i bruk på gården, både i dag og i framtiden. Det er mange tiltak som kan gjøres på kort og lang sikt. Hver gård er forskjellige og det er mange forskjellige faktorer som skiller gårdsbrukene fra hverandre, som blant annet geografi, produksjon, jordsmonn, økonomi og driftsstørrelse. Klimatiltakene må derfor tilpasses den aktuelle drifta.

En del bønder har nå fått en klimaberegning for sin gård i klimakalkulatoren og noen har også hatt en klimarådgiver på besøk. Klimakalkulatoren tar høyde for mange faktorer i drifta og gir en beregning av gårdens klimaavtrykk. Mange undrer seg likevel på hvordan gode jordhelsetiltak blir synlige eller premieres.

Det er en økende interesse for fangvekster i korn. Fangvekstene kan gi et positivt bidrag til både klima, jordhelse og økonomien, men det forutsetter at en oppnår vellykket etablering og tilstrekkelig vekst utover høsten.

Jordas moldinnhold har stor agronomisk betydning. Med ulik dyrkingspraksis kan vi påvirke moldinnholdet og andre jordparametere både negativt og positivt.

Flere har kanskje lagt merke til at det i årets RMP-ordning har kommet inn et nytt tiltak som heter «Bruk av egenprodusert kompost» med en veldig god tilskuddssats (350 kr/daa). Tilskuddet er tatt med i RMP-ordningen som et ledd i satsingen på jordhelse, fordi en god kompost kan virke positivt inn på jordlivet og jordstrukturen.

Tunge maskiner på våt jord gjør at jorda pakkes sammen. Det gir avlingstap, dårligere drenering, økt erosjon og økte produksjonskostnader. Mer ustabilt klima og dyre innsatsfaktorer gjør det enda viktigere enn før å ha fokus på god jordhelse og jordkvalitet.

Interessen for jordhelse, redusere erosjon, spare innsatsfaktorer, være berettiget RMP- tilskudd og ikke minst nye regelverk med miljøkrav har de siste årene gjort direktesåing mer aktuelt for mange. Noen har såredskap til å gjøre det selv, andre må leie inn, men felles gjelder noen faktorer for å lykkes med etableringen.

Vi hører stadig oftere om dem, både i norsk landbruk, men kanskje enda mer fra utlandet. Hva er det, og hvordan kan de bidra i produksjonen?

I Karbon Agro er det fokus på at meitemark, insekter, fugler og kulturplanter skal trives. Målet er å øke matproduksjonen uten å gå på bekostning av miljø, samtidig som metoden må redusere klimagassutslippene og være tilpasset endringer i klimaet fremover. Det skal gi en bærekraftig og klimavennlig matproduksjon.

I målrettet beiting er arealene delt inn i mindre stykker for å beite med større beitetrykk i kortere tid, for så å la plantene få lang hviletid. Beiteplanlegging gjøres for å nå egne målsetninger og tilpasses underveis.

KUNNSKAP FOR FREMTIDEN

Hva skal til for å kunne ta gode avlinger, og i tillegg gjøre at landbruket kan øke sine økosystemtjenester? Det er stadig flere bønder som ønsker å kunne produsere mat på en bærekraftig måte.

Tidligere publisert i Grønt i fokus nr 1 - 2023

Om du legger tallen og gardsavfallet i ranke og ikke i haug, har du allerede foredla møkka di betraktelig. Deler du opp skjemte rundballer og fordeler denne i ranken, får du resirkulert næringsstoffene på garden bedre. Om du vender ranken en gang er det bedre enn ingen ganger. Med flere råvarer, og flere vendinger blir det enda bedre. Omtrent som å koke suppe på en spiker!