Søk på "jordhelse" ga 150 treff

"Eng er åkers moder" er et gammelt munnhell. I det tradisjonelle landbruket har enga vært den oppbygggende delen av vekstskifte med karbonfangst og gryndannelse. Hva kan vi gjøre for at enga trives både over og under bakken?

For å binde mer karbon enn det som brytes ned, må det jobbes med små og store valg som påvirker jordhelse og plantevekst. Hver gård og situasjon er unik. Det finnes derfor ikke en løsning for alle.

Ei levende jord gir godt grunnlag for plantevekst. Underbukser som har ligget i jorda et par måneder gir en god indikasjon på hvordan det står til. Selvfølgelig kunne det ha vært en firkanta bomullsklut i stedet for underbukser, men er det noen som har hørt om kluthumor?

Med økende interesse for etablering av fangvekster og jordhelse, henter vi inspirasjon blant annet fra Danmark.

Til tross for relativt gode tilskudd for utsatt jordarbeiding, er andelen høstpløyd areal svakt økende i flere korndistrikt. Tilskudda frister ikke nok til at gardbrukerne ser seg tjent med utsatt jordarbeiding. Det er mange årsaker til dette, og her skal vi prøve å belyse noen av dem.

Interessa for småskala dyrking av grønsaker for lokal omsetning har auka betydeleg i Noreg. Også på Vestlandet. Vil du vere med på kurs?

Jordhelsekrakken

Jordhelse og biologisk jordforbedring har fått en ny vår. Hvordan driftssystem, vekstskifte og de naturgitte forutsetningene påvirker planteproduksjonen vies større interesse, spesielt i et jordhelseperspektiv. Og jordhelse, det blir stadig flere opptatt av.

Omgrepet regenerativt landbruk vert brukt om tiltak som skal betra jordhelsa og verka positivt på klima. Det er brei semje om at rikt jordliv og god jordstruktur er viktig for plantevekst og klimapåverknad. Korleis ein kan oppnå dette, er det delte meiningar om. Forsøk og utprøvingar under vestlandske veksttilhøve vil visa kva tiltak innan regenerativt landbruk som kan vera ei løysing.