Stankelbein

23.01.2017 (Oppdatert: 20.08.2019)

Myrstankelbein kan enkelte vårar og forsomrar gjera lokalt stor skade i eng og beite hjå oss, som sist vår i søre deler av fylket og i Ryfylke.

Les mer ›

Hundegras til ammeku

16.01.2018 (Oppdatert: 31.01.2018)

Interessa for ammekuproduksjon er aukande. Somme legg om frå mjølkeku til ammeku, somme legg om frå sau til ammeku, og somme startar opp med ammeku utan tidlegare erfaringar med husdyrhald.

Les mer ›

Timotei og raigras i blanding- forsøksfelt

29.01.2018 (Oppdatert: 31.01.2018)

Når nye grassortar skal vurderast for godkjenning blir dei samanlikna med eksisterande sortar i reinbestand.

Les mer ›

Direktesåing i eng

21.04.2017 (Oppdatert: 26.04.2017)

Direktesåing i eng er en pløyefri måte å fornye enga på, utbedre vinterskade eller øke avlingsnivået til gammel eng.

Les mer ›

Bruker vi de rette frøblandingene?

25.04.2017 (Oppdatert: 26.04.2017)

Behov og driftsmåter på det enkelte bruket må avgjøre valg av frøblandinger og grassorter.

Les mer ›

Vekststart og døgngrader 2016

23.02.2017 (Oppdatert: 09.03.2017)

Til tross for at påska bød på drivende vær, har kjølig vær i slutten av april bidratt til sen vekststart i år i forhold til tidligere år.

Les mer ›

Prøving av engfrøblandinger

22.12.2015 (Oppdatert: 16.08.2019)

Blandinger med mye timotei gir årvisst beste avling og kvalitet.

Les mer ›

Haustsåing av grasfrø

26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)

Uvanleg mykje gjetartaske i enga i vår er eit sikkert teikn på køyreskader og hol i plantedekket etter sommaren/ hausten 2014.

Les mer ›

Luserne - engvekst med potensial

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god.

Les mer ›

Timoteifelt i fjellet med en og to slåtter

26.01.2016 (Oppdatert: 26.01.2016)

Hvordan går det med avling og overvintring med to slåtter?

Les mer ›

Timoteifelt med to og tre slåtter

26.01.2016 (Oppdatert: 26.01.2016)

Hvordan går det med avling og overvintring med tre slåtter?

Les mer ›

Prøving av engfrøblandinger

26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)

Standardblanding nr. 14 har denne sesongen gitt høye avlinger. Den raigrasdominerte "Rogalandsblandingen " (nr. 23) overvintret dårlig, og ligger lavest i avling av alle blandingene.

Les mer ›

Bladfaks i langvarig eng

28.02.2014 (Oppdatert: 14.11.2018)

Har du har arealer der du ønsker varig eng, og jord som egner seg bør du vurdere bladfaks, Bromopsis inermis. Der bladfaksen trives er det ikke uvanlig med over ti år gamle produktive enger.

Les mer ›

Belgvekster på Bjåen

11.02.2014 (Oppdatert: 04.03.2015)

Luserne overvintra svært dårlig, mens de andre frøblandingene med 10-20% kløver har gitt god avling de to første engåra, og mindre det tredje året. Kløverandelen gikk ned i andre engår.

Les mer ›

Bladfaks i blanding med Hykor og Kora

11.02.2014 (Oppdatert: 04.03.2015)

I første slått dominerte bladfaks på de fleste ledd der den var sådd med minst 50% andel, og andelen bladfaks ble redusert fra første til andre slått.

Les mer ›

Kalium og kløver i økologisk engdyrking

11.02.2014 (Oppdatert: 04.03.2015)

På kaliumfattig jord gir ekstra tilførsel av kalium økt grovfôravling. Frø-blandinga med den tetraploide kløversorten Reipo ga større avling enn frøblandingene med de diploide sortene Lea og Nordi.

Les mer ›

Nytt om grasfrø til eng og beite

26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)

Når det gjelder valg av kløver og grasfrø er det sørgelig lite nytt.

Les mer ›

Engrapp - et ønsket gras eller hatet ugras?

26.01.2016 (Oppdatert: 02.02.2016)

Noen av våre medlemmer sier at dyra ikke liker eng med mye engrapp i.

Les mer ›

Mer eller mindre mineralgjødsel denne våren?

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

Dette er et spørsmål som er veldig aktuelt nå for tida. Det heter seg jo at en skal gjødsle med Nitrogen etter forventa avling.

Les mer ›

Appetittlig fôr en forutsetning for appetittfôring

09.06.2016 (Oppdatert: 11.12.2018)

God gjæringskvalitet betyr moderat mjølkesyregjæring, ingen smørsyregjæring og et ammoniakk innhold på under 80 g pr kg Nitrogen. Tørrstoffprosenten i surfôr bør være 25 – 35.

Les mer ›
Forrige side 1 2 3 Neste side


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.