Viktigste måten for i større grad å frigjøre seg fra avhengigheten av importråvarer i storfè – og småfekjøttproduksjonen er å ta grep i egen grovfôrproduksjon.
Les mer ›Årets vekstsesong har gitt store utfordringer for trønderske kornprodusenter. Det går mot ujevn og kanskje sein modning. Når skal en treske og hvor lenge tør en vente?
Les mer ›Mirakel har i løpet av få år blitt vårhvetesorten med størst dyrkingsomfang.
Les mer ›Kort oppsummert vart 2019 eit godt kornår. Enkelte hadde rekordavlingar. Men så snart kornet er treska startar planlegginga av neste sesong.
Les mer ›Høsting av korn med høyt vanninnhold stiller store krav til tørking og lagring. Tørking med kaldluftstørke er krevende når luftfuktigheten er høy og temperaturen lav.
Les mer ›Mirakel er hovedsorten av vårhvete i Norge. Sorten har langt strå og trenger ofte vekstregulering for ikke å gå i legde. For sterk vekstregulering kan gi redusert kornstørrelse og dermed avling.
Les mer ›Laget «Meitemarkens venner» fra Fagskolen på Hvam vant årets høskornkonkurranse. De dyrket sorten Ellvis og fikk matkvalitet.
Les mer ›Norsk havreforening jobber med å fremme interesser for dyrking, foredling, produktutvikling, forskning og salg av havre.
Les mer ›Situasjonen med tørke og lave avlinger har vært ekstrem for enkelte, men det er fortsatt muligheter for å berge inn en del fôr ved sesongslutt. Ta kontakt for hjelp med avlingsskade.
Les mer ›Sprøytemiddel mot insekt er svært etterspurt, og lagrene er nesten tomme, men det er lite sopp å se ennå. På grunn av tørke er det lite åker som bør vekstreguleres.
Les mer ›Nye forsøk tyder på at fusarium kan være årsaken til at hvete ikke holder målene til matkvalitet.
Les mer ›I dette forsøket dyrkes det et år ruter med hvete, havre, vårraps, erter og åkerbønner. Året etter dyrkes det hvete på hele arealet, for å undersøke forgrødeeffekten av de forskjellige vekstene
Les mer ›De forsøkene som er gjort viser at både oljevekster og åkerbønne har en betydelig verdi som forgrøde til hvete, mens effekten av erter har vært mer usikker.
Les mer ›På bakgrunn av det lave proteininnholdet i høsthveten etter 2015 sesongen skrev Bernt Hoel, NIBIO og Anne Kjersti Uhlen, NMBU denne artikklene som bekriver ulike faktorer som påvirker proteininnholdet i høsthveten, slik som avlingsnivå, gjødslingsstrategi, klima i vekstsesongen osv.
Les mer ›Det står framleis mye korn ute i Trøndelag. Noe av det kan bli trøska med relativt høgt vassinnhald. Det gir press på mottakkapasiteten.
Les mer ›Vi ser nå mye etterrenning i vårkornet, og spesielt bygg. Vi hadde dårlige buskingsforhold på grunn av tørke i vår. Da nedbøren først kom ble det gode forhold som stimulerte til sideskudd.
Les mer ›Det ble anlagt et felt i høsthvete for prøving av ulike blandinger og doseringer av soppmidler.
Les mer ›Rug som beiteplante gir gode resultater.
Les mer ›På jobben gir de deg agronomiske råd. på sine egne gårder har de valgt forskjellige metoder. her forteller de deg om sine jordarbeidingsstrategier.
Les mer ›Sannsynligheten for at en del av kornet i Trøndelag ikke når fullmodningsstadiet er en realitet.
Les mer ›