Sprøyting mot tørrflekksyke i 2016

Tørrflekksyke gjør i enkelte år og sorter stor skade ved at riset visner ned for tidlig. I forsøkene har vi prøvd ulik sprøytestrategi

Les mer ›

Parkslirekne - et livskraftig ugras

Parkslirekne er et uønska ugras i vår natur. Den kan etablerer seg i kantsoner hvor det ikke foregår jordarbeiding og den spres kun med jordstengelbiter.

Les mer ›

Ta kontrollen på svartsøtvier

Søtvier kan være et stort problem blant annet i potet og enkelte grønnsakskulturer. Den gjør mye ut av seg i vekster som dekker dårlig og på vendeteiger uten annen vegetasjon.

Les mer ›

Dropp, kompost og pottestørrelse som mulig vekstregulering av julestjerner.

Hoveddelen av stjernene på Mære Landbruksskole har fått ordinær vekstregulering med CCC-sprøyting, men for to av de største greinvarene har halvparten av plantene ikke fått CCC.

Les mer ›

Et par kritiske spørsmål til biostimulanter

"Biostimulanter" er en fellesbetegnelse for alle organiske eller uorganiske preparater som tilsettes for å styrke planten eller forbedre dens toleranse. Dette kan f.eks.

Les mer ›

"Kokebok" om kontroll av hønsehirse

Hønsehirse dukker stadig opp nye steder og den ser ut til å trives særdeles godt her i Vestfold.

Les mer ›

Kjemisk brakking av enga

Eng som skal fornyes har ofte rikelig med ugras, og du finner garantert kveke der. Denne høsten er ikke noe unntak, etter mye tynn eng i vår.

Les mer ›

Tiltak for å unngå stengelråte

Stengelråte og bløtråte på lageret er en av de største utforingene i potetproduksjonen. I år med lang og kald vår og mye nedbør i vekstsesongen kan stengelråte blomstre opp.

Les mer ›

Ugraskamp i september

Får vi like god verknad av ugrasmidla i september, som tidlegare i sesongen? Er det skilnad mellom ugrasartane når det gjeld verknad av haustsprøyting?

Les mer ›

Plantevernjournal for deg!

Søkjer du om produksjonstilskot må du føre journal når du sprøyter. Korleis denne skal sjå ut er det ingen fasit på, men det finst krav for kva som skal dokumenterast.

Les mer ›

Hundekjeksmanualen

Hundekjeks er utfordrende ugras. Vi ser spredning fra veikanter og inn på dyrka mark.

Les mer ›

Avstandskrav for plantevernmiddel til vatn

Den nye plantevernforskrifta som kom i juni 2015 legg stor vekt på å unngå ureining av vatn. Plantevernmiddel har eit generelt avstandskrav på 3 meter dersom ikkje anna er oppgitt på etiketten.

Les mer ›

Kamp mot hundekjeks

Bekjemping av hundekjeks utan sprøyting krev fokus på å hindre frøspreiing og svekke rotsystemet til planten.

Les mer ›

Sprøyting av attlegg

Attlegg bør nesten alltid sprøytast mot frøugras.

Les mer ›

Kamp mot høymole

Høymola står standhaftig og rakrygga i enga på Vestlandet. Ho klarar seg alltid; overlever og trivst i både godt og dårleg ver, og ho syner godt igjen i eng med legde.

Les mer ›

Bjørnkjeksa sprer seg

De siste åra har Bjørnkjeks fått stadig større utbredelsesområde. Både Sibirbjørnkjeks, Kystbjørnkjeks og Kjempebjørnkjeks hører hjemme under Svartlistearter.

Les mer ›

Ally i grasmark

Ally har vore godkjent til bruk mot høymole i grasmark i mange år. (Off-label). Midlet verkar også godt på fleire andre ugras.

Les mer ›

Rotlausveka

Gamle høymoleplanter har fram til starten/midten av juni brukt energi på å lage frøstenglar. Opplagsnæringa i rota er då på det lågaste, og høymola er på det lettaste å luke.

Les mer ›

Plantevernmidler - Krav til oppholdsvær etter sprøyting

Regnfastheten, og dermed kravet til antall timer med oppholdsvær etter sprøyting variere betraktelig mellom ulike plantevernmidler.

Les mer ›

Plantevern i attlegg

Tromling før og etter såing er anbefalt for jamnt sådjup og såbed. Grunn såing (1-2 cm) av grasfrøet vil sikra jamn oppspiring og ha effekt mot ugras.

Les mer ›
Forrige side 1 2 3 4 5 6 7 8 Neste side