Prøver tatt fra morellfelt viser at gråskimmelsoppen har høy resistens mot de plantevernmidlene vi bruker til vanlig. Tallene minner om resultatene fra jordbær- og bringebærfelt tatt tidligere år.
Les mer ›Rødfottege har et potensiale som alvorlig skadegjører i flere fruktkulturer i Norge, og den blir observert i både eple, pære og plomme, i tillegg til morell.
Les mer ›Registrering av feltstatus, plommevikler og fruktkvalitet (dels også avling) er gjort i plommefelt hos fem dyrkere i NLR Viken.
Les mer ›Måling av sukker er viktig for å hauste epler til rett tid.
Les mer ›Utprøving av seine eplesorter er aktuelt for å utvide norsk sesong. Haustetida for 'Elstar' er på slutten av sesongen vår.
Les mer ›Rapporten viser resultat frå eit forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea pæresorten 'Celina'. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten.
Les mer ›Kjemisk tynning i blomen eller på kart er ein måte å få jamnare storleik på fruktene og mindre vekselbering.
Les mer ›Gjødselvatning kan være en alternativ til tørrgjødsel på bakken. Målet med presisjonsgjødsling er å tilføra minst mogeleg gjødsel, men slik at ein får størst mogeleg avling med kvalitetsfrukt.
Les mer ›Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk epledyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.
Les mer ›Felleovervaking er eit godt hjelpemiddel for å kunne sette inn rett tiltak i frukthagen. For å kalibrere skadetersklene er det viktig å sjekke felta opp mot faktisk skade.
Les mer ›Vekstregulering kan nyttast når den vegetative veksten er for stor. Det er mogleg å nytta fysiske tiltak i form av rotkapping eller rotskjæring.
Les mer ›Det er viktig å kjenne igjen skadegjeraren, slik at rett tiltak blir sett inn. Ta mange rundar i felta og fjern inntørka plantedelar. Frukttrekreft kan være vanskeleg å sjå tidleg i omløpet.
Les mer ›Det er stor variasjon i avling mellom trea. Avlinga varierer mellom tre til over fire tonn per dekar. Utsorteringa var størst grunna "slips"/frostskade og seine larvegnag.
Les mer ›