Kva grunnar er det for å byrje med økologisk frukt? Kva er føremon og eventuell ulempe? Optimisme og framtidstru rår grunnen og det er planta mykje nytt etter moderne tettplantingsprinsipp siste åra.
Les mer ›Tidlegare år har ein konkludert med at 'Celina' har stort potensiale både dyrkingsmessig og som et supplement i til andre frukter i butikken.
Les mer ›Epleskurv er en sykdom forårsaket av skurvsoppen Venturia inaequalis. Den er et av hovedproblemene i all epledyrking, og det krever innsats for å holde den i sjakk.
Les mer ›Det er gjort registrering av feltstatus, plommevikler og fruktkvalitet (dels også avling) i plommefelt hos fem dyrkere i NLR Viken i 2019.
Les mer ›Framtiden til de kjemiske midlene er usikker, dette gjelder spesielt for glyfosfat. I dag er det vanlig praksis å bruke mekaniske tiltak som fresing eller jorddekking i økologisk produksjon.
Les mer ›Fruktdyrkere har stor interesse av å beskytte trærne mot hjortevilt. Hjortevilt spiser knopper og skudd og lager sår i barken som setter ned produksjonsevnen.
Les mer ›Vind kan påverke vekst og utvikling i plantene på mange måtar, sjølv om vind betyr mindre enn andre klimafaktorar som lys, temperatur og nedbør.
Les mer ›Plommedyrkinga er aukande på Østlandet og det blir planta meir rundt Oslofjorden. Sølvglans og bladflekkar kan være viktige årsaker til låg avling i mange felt.
Les mer ›Som en del av prosjektet «Lokal kompost som klimatiltak» ble det i høst arrangert en fagdag med tema jord og jordforbedring.
Les mer ›Blodlus (Erosoma lanigerum) i frukt er karanteneskadegjerar i frukt. Blodlusa gjer skade på trea ved at dei sug på barken og lagar sår som kan vere inngangsport for andre tresjukdommar.
Les mer ›Normalt vil rognebærmøll (Argyresthia conjugella) gå på rogn i skogen. Når det blir lite rogn vil den angripe eple. NLR i lag med NIBIO overvåkar dette ved å følgje med rognetre i skogen.
Les mer ›Det vart tilfeldig utvald 15 eple-feltverter i Oslofjorden for å følgje opp variasjonen av sopp og skadedyr, samt å kontrollere dyrkar sine tiltak for å løyse plantevern.
Les mer ›Fangst i feromonfeller viser at enkelte viklarartar sverma tidlegare i 2018 enn i 2017 og 2019. Det hadde samanheng med utvikling og varme på våren. Larveskadar kan medføre store tap for dyrkaren.
Les mer ›Det var meldt om ein del tilfelle av angrep av Lauvtrebarkbille i fruktfelt i 2019, antakeleg etter den tørre sommaren 2018. Fylkesmannen i Vestfold og Telemark har gitt midlar til undersøkinga.
Les mer ›Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) i eple blir overvaka ved å følgje med på rognetre i skogen. Det var mykje rogneblomster våren 2019 og angrepet vart berekna til å bli lite i eple.
Les mer ›Det er etablert to felt med gjødselvatning til eple. Det er gjort nødvendige tilpassingar for å få til forsøka. PresiEple er eit prosjekt med midlar frå Forskningsrådet.
Les mer ›Kartlegging av bladfall kan være viktig i samband med at sår kan være innfallsport for frukttrekreft (Neonectria ditissima).
Les mer ›I 2019 vart det gjort eit sprøyteforsøk med ulike kjemiske plantevernmidlar og tidspunkt rundt blomstring i 'Summerred' og 'Raud Gravenstein'.
Les mer ›Regalis®Plus er eit kjemisk vekstregulerande middel som hemmar gibberelinproduksjonen i treet og årsskotta blir dermed kortare. Skottveksten blir kortare med aukande dosering av middelet.
Les mer ›Prøver tatt fra morellfelt viser at gråskimmelsoppen har høy resistens mot de plantevernmidlene vi bruker til vanlig. Tallene minner om resultatene fra jordbær- og bringebærfelt tatt tidligere år.
Les mer ›