Våtare somrar i Rogaland

14.08.2020 (Oppdatert: 17.08.2020)

Vi har fått høyre at klimaendringane vil føre til meir nedbør og høgare temperatur. Stemmer dette hjå oss?

Les mer ›

Klimadrypp 9. Biokull

10.08.2020

Biokull er nevnt som en av de store tiltakene for å binde mer karbon i jord, men hva er egentlig biokull?

Les mer ›

Slått i bratt terreng - utvikling og utfordringar

02.07.2020 (Oppdatert: 10.07.2020)

På Vestlandet får mange bønder tilskot for drift av jordbruksareal med hellingsgrad 1:5 eller brattare.

Les mer ›

Miljøtiltak i vassdrag og vannområder

04.06.2020

Tilførsel av jord og næringsstoffer har vesentlig påvirkning på kvaliteten i vann og vassdrag. Fosforinnholdet i landbruksjord ofte høyt, spesielt der husdyrgjødsel er tilført over tid.

Les mer ›

Klimatips - gjødselspredning

02.06.2020 (Oppdatert: 04.06.2020)

Ei litt mer klimavennlig våronn? Her er tre tips for å redusere klimagassutslippene i forbindelse med gjødselspredninga.

Les mer ›

Hvor mye har slåttetidspunktet endra seg i løpet av en generasjon?

11.05.2020

Gjennomsnittstemperaturen har steget mye siden midten av 80-tallet. Grovforkvaliteten er kraftig redusert om man slår på samme dato som man gjorde for en generasjon siden.

Les mer ›

Fleire ammekyr på Agder!

22.04.2020 (Oppdatert: 13.05.2020)

Det har vore ei betydeleg auke av tal ammekyr på Agder dei siste åra. Mange nye har starta opp og fleire har utvida produksjonen.

Les mer ›

10 klimaråd til bonden

07.04.2020 (Oppdatert: 15.05.2020)

Klimakalkulatoren skal prøves ut i et større pilotprosjekt for å se hva man kan gjøre for å redusere klimautslipp og binde karbon på egen gård.

Les mer ›

Klimadrypp nr 8 - Lystgass, N2O

23.03.2020

Global oppvarming knyttes i hovedsak til karbon, og særlig fossilt karbon. Likevel har vi en rekke andre gasser som gir oppvarming av jordkloden.

Les mer ›

Presentasjoner fra KORN 2020

10.02.2020

Her kan du finne de fleste presentasjonen som ble gitt i forbindelse med KORN 2020.

Les mer ›

Tiltak for redusert jord - og næringstap

12.02.2020 (Oppdatert: 18.02.2020)

Jord- og næringstap er en utfordring for bonden og for miljøet, riktige tiltak reduserer problemet.

Les mer ›

Bruk av biorest og kompost i kornproduksjonen

10.02.2020

NLR Agder gjennomførte i 2019 et forsøk med biorest og kompost til korn. Resultatene er lovende.

Les mer ›

Proteinfattig gras på Haugalandet

08.02.2020 (Oppdatert: 10.02.2020)

Graset inneholder mye mindre protein på Haugalandet enn ellers i Rogaland. Skal vi redusere landbrukets avhengighet av soya, må vår egen proteinproduksjon økes.

Les mer ›

Jærbøndene bruker lite kraftfor

28.01.2020 (Oppdatert: 04.02.2020)

Status for 2019 viser at det er kommunene på flat-Jæren og øyene rundt som har lavest forbruk av kraftfor pr kg melk de produserer.

Les mer ›

Klimadrypp nr. 7 – Karbonkretsløpet

20.01.2020

Karbon er grunnlaget for alt liv på jord. Det er et av grunnstoffene i karbondioksid (CO2), som sammen med vann og sollys utgjør fotosyntesen, selve grunnlaget for maten vi spiser og luften vi puster.

Les mer ›

Klimadrypp 6: Lokalprodusert vs langtransportert mat

13.01.2020 (Oppdatert: 04.02.2020)

Det kan lønne seg å transportere mat langt for å redusere produksjon som ikke er klima- og miljøvennlig.

Les mer ›

Klimadrypp 5: Myr

06.01.2020 (Oppdatert: 04.02.2020)

Verdens oppdyrka myrer står for dobbelt så mye CO2-utslipp som verdens flytrafikk. Det klimatiltaket vi har mest tro på - spavending - er foreløpig ikke godkjent som klimatiltak.

Les mer ›

Jordkarbon – muligheter under norske forhold

15.01.2020 (Oppdatert: 15.01.2020)

Jordkarbon har fått mer og mer fokus de siste åra, og økt karbonlagring i landbruksjord ses på som et viktig klimatiltak både i Norge og resten av verden.

Les mer ›

Klimadrypp 4: Oppvarmingspotensiale til metan

02.12.2019 (Oppdatert: 04.02.2020)

Når oppvarmingspotensialet beregnes sier vi at metan har 28 ganger så høyt oppvarmingspotensiale som CO2. Det vil si at 1 tonn metan har blir omregnet til 28 tonn CO2-ekvivalenter av FNs klimapanel.

Les mer ›

Klimadrypp 3: Jordbruket sine utslepp av metan

02.12.2019 (Oppdatert: 04.02.2020)

Metan fra jordbruket kommer hovedsakelig fra fordøyelsen til drøvtyggere (også kalt enterisk metan), en del i fra lagring av husdyrgjødsel, samt fra myrer og rismarker.

Les mer ›
Forrige side 1 2 Neste side


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.