Viktigste måten for i større grad å frigjøre seg fra avhengigheten av importråvarer i storfè – og småfekjøttproduksjonen er å ta grep i egen grovfôrproduksjon.
Les mer ›Frosne rundballer er en utfordring både for bonden og dyra. For å sikre et høyest mulig fôropptak i kalde perioder, bør frosne rundballer rives før fôret serveres.
Les mer ›Harald Ålen driv mjølkeproduksjon med 38 årskyr i Kvammen. «Forsøket» med vårsådd rug og italiensk raigras gav frodig og godt beite til kyr ein månad etter såing.
Les mer ›Ved å ta ut grovfôrprøver med mineralanalyse kan du få svaret på hva fôret inneholder og om hvor godt du traff med gjødslinga.
Les mer ›Metallet kobolt er sentralt i vitamin B12 og i biologisk nitrogenfiksering. Det er bare visse mikroorganismer som har et direkte behov for kobolt, dyr trenger det i form av vitamin B12.
Les mer ›Selen er ikke et nødvendig næringsstoff for planter, men er livsviktig for mennesker og dyr. Norsk jord er fattig på selen og uten ekstra tilførsel kan husdyra våre være utsatt for selenmangel.
Les mer ›På en husdyrgård kan man kanskje trenge grovfôr av ulik kvalitet i ulike perioder av innefôringsperioden. I dette skrivet ser vi på ulike behov i ulike produksjoner.
Les mer ›Det er kjent at fullmodne, hele korn fordøyes dårligere av storfe enn valset eller malt korn. Hvorvidt dette også gjelder for korn høstet før fullmodning har vært usikkert.
Les mer ›I et år med lite grovfôr er det nødvendig å ha en plan på hvilke dyregrupper som krever god grovfôrtilgang, og hvem som kan få restriktiv tildeling.
Les mer ›Stort sett er innholdet av mineraler i grovfôret for lavt til å dekke behovet hos storfe som får lite kraftfôr.
Les mer ›Førsteslåtten går mot slutten i fylka våre,-også for dei dei seine/ høgtliggjande skifta på fjellet. Også veke 29,- 18.7.,- er det berre tatt ut to prøver,- frå Botten på Golsfjellet, 950 m.o.h.
Les mer ›Rug som beiteplante gir gode resultater.
Les mer ›Ein gjeng rådgjevarar frå heile landet var på studietur til Skåne i sommar. Her ser vi nokre av dei smake på innhaldet i plansiloen. Det blei skrive ein artikkel i samband med denne turen.
Les mer ›Danske melkebønder beiter vårsådd høstrug – og tar opp store mengder ts på beite!
Les mer ›Beitevaner til kyrne er ikke medfødt, men kyrne kan læres opp til gode beitevaner. Førstekalvskyr må ha hatt 200 beitedager før de får «godkjent sertifikat» som gode beitedyr.
Les mer ›Det er muleg å senke kation-anion-ballansen (DCAD) i gras til eit nivå som høver for sinkuperioden, ved hjelp av klorgjødsling. Bruk gjerne eldre eng, og avgrens tilgangen på kalium.
Les mer ›Syv prosent av norske kyr får melkefeber. Fôring med klorrikt grovfôr i perioden før kalving fører til lågere pH i urin, og kan redusere risikoen for melkefeber.
Les mer ›Kopar er nødvendig for fleire livsprosessar i plantar, dyr og menneske, Einfrøblada plantar er meir utsett for Cu-mangel enn tofrøblada. Kopar er lettast tilgjengeleg i jorda ved pH 5,0 – 6,0.
Les mer ›Bøndene bør sjonglere med rundballane for å få betre og meir jamt fôr, seier forskarane ved Bioforsk.
Les mer ›Helsæd, fôroptimalisering, høytytende melkekyr, rundballer, ensileringsmidler, høsteteknikk.
Les mer ›