Det er kjent at fullmodne, hele korn fordøyes dårligere av storfe enn valset eller malt korn. Hvorvidt dette også gjelder for korn høstet før fullmodning har vært usikkert.
Les mer ›I et år med lite grovfôr er det nødvendig å ha en plan på hvilke dyregrupper som krever god grovfôrtilgang, og hvem som kan få restriktiv tildeling.
Les mer ›Stort sett er innholdet av mineraler i grovfôret for lavt til å dekke behovet hos storfe som får lite kraftfôr.
Les mer ›Førsteslåtten går mot slutten i fylka våre,-også for dei dei seine/ høgtliggjande skifta på fjellet. Også veke 29,- 18.7.,- er det berre tatt ut to prøver,- frå Botten på Golsfjellet, 950 m.o.h.
Les mer ›Rug som beiteplante gir gode resultater.
Les mer ›Ein gjeng rådgjevarar frå heile landet var på studietur til Skåne i sommar. Her ser vi nokre av dei smake på innhaldet i plansiloen. Det blei skrive ein artikkel i samband med denne turen.
Les mer ›Danske melkebønder beiter vårsådd høstrug – og tar opp store mengder ts på beite!
Les mer ›Beitevaner til kyrne er ikke medfødt, men kyrne kan læres opp til gode beitevaner. Førstekalvskyr må ha hatt 200 beitedager før de får «godkjent sertifikat» som gode beitedyr.
Les mer ›Det er muleg å senke kation-anion-ballansen (DCAD) i gras til eit nivå som høver for sinkuperioden, ved hjelp av klorgjødsling. Bruk gjerne eldre eng, og avgrens tilgangen på kalium.
Les mer ›Syv prosent av norske kyr får melkefeber. Fôring med klorrikt grovfôr i perioden før kalving fører til lågere pH i urin, og kan redusere risikoen for melkefeber.
Les mer ›Kopar er nødvendig for fleire livsprosessar i plantar, dyr og menneske, Einfrøblada plantar er meir utsett for Cu-mangel enn tofrøblada. Kopar er lettast tilgjengeleg i jorda ved pH 5,0 – 6,0.
Les mer ›Bøndene bør sjonglere med rundballane for å få betre og meir jamt fôr, seier forskarane ved Bioforsk.
Les mer ›Helsæd, fôroptimalisering, høytytende melkekyr, rundballer, ensileringsmidler, høsteteknikk.
Les mer ›Henviser til en svensk artikkel, der det har blitt utført forsøk på om kuene skal gå på et ekstensivt beite, eller på et intensivt beite i laktasjon.
Les mer ›Ved gjennomgang av produksjonsopplegget hos Steinar Steine i Norheimsund avdekket iPluss-analysen at det var et misforhold mellom fôrforbruk og produksjonen av storfekjøtt.
Les mer ›I Nederland har mjølkenæringa gjennom prosjektet "Koeien en Kansen" (moglegheiter med kyr) sett fokus på ressursutnytting i mjølkeproduksjonen.
Les mer ›I norsk mjølkeproduksjon er det et krav om at kyrne skal gå ute. Dermed kan mye av fôret tas opp på beite i sommerhalvåret.
Les mer ›God gjæringskvalitet betyr moderat mjølkesyregjæring, ingen smørsyregjæring og et ammoniakk innhold på under 80 g pr kg Nitrogen. Tørrstoffprosenten i surfôr bør være 25 – 35.
Les mer ›Vitamin E er en viktig antioksidant som bidrar i cellenes beskyttelse mot skadelig oksidering.
Les mer ›I Askvoll og i Solund vart det 12. og 13. mars 2013 arrangert fagmøte om gjerding og gjerdelov. Det var stort frammøte.
Les mer ›