Høstsåing av engfrø er en metode som har vært praktisert over det meste av området vårt og er vurdert som et godt alternativ til vårsåing, særlig i høyereliggende områder.
Rapporten fra 100-års-markeringen på Løken viser at metoden er belyst forsøksmessig av NIBIO Løken tidlig på 70-tallet.
Tidlig såing best
Generelt er såing tidlig i vekstsesongen det klart beste alternativet. Det gir best tid til etablering av enga og sikrer god overvintring. Best resultat, med rask spiring og minst ugras, får vi når jorda er noenlunde varm. Det gir normalt bare en slått i gjenleggsåret i høyereliggende områder og to slåtter i tre-slåttsområdene.
Har vi passert 15. august viser forsøk fra Løken at i høyereliggende områder gir det større avling gjennom hele engperioden å utsette såinga til etter 25.september – det vil si så seint at frøet ikke spirer. Høstene vi har opplevd de siste årene er nok jevnt over varmere enn de var for 30-40 år siden.
Såing ut august
Vi er derfor villig til å tøye grensene noe! Tidlig høstsåing – for å få frøet til å spire bør gjøres innen utgangen av august. Vi har tidligere satt 15. august som deadline, men erfaring fra de siste årene gjør at vi tillater oss å strekke på denne datoen. Vi har registret god nok overvintring på gras som bare er 5-6 cm på høsten, sjøl om vi hadde nok sett at det var nærmere 10 cm. Mulig enga blir noe tynnere og at frømengden bør justeres opp noe, i forhold til anbefalt mengde. Med de milde høstene har vi sett gjenlegg spire, som ikke var ment å spire på høsten. Dette har også klart overvintringen. Enga vil da kunne gi normale engavlinger kommende år.
Skal ikke spire
Et seint høstgjenlegg bør sås i oktober, eller så seint at det ikke spirer. Spiringa vil skje først til neste vår, men vi utnytter vekstsesongen bedre enn ved vårsåing. Ved sein høstsåing er næringsbehovet minimalt, tilføring av handelsgjødsel er uaktuelt. Husdyrgjødsel må kjøres ut og moldes ned før 1. november, og uansett før tele eller snødekke. Aktuell gjødsling kommende vekstsesong er 8-9 kg nitrogen i handelsgjødsel.
Unngå sterk gjødsling
Det er viktig å unngå for sterk gjødsling med nitrogen på høsten, dette fører til seinere avslutning av veksten og kan føre til overvintringsproblemer.
Husdyrgjødsel til høstgjenlegg blir definert som høstspredning, og betyr at du mister muligheten til RMP-tilskudd for miljøvennlig spredning - på aktuelt areal om du har benytta miljøvennlig spredeteknikk tidligere på året, og på alt areal om du har basert deg på vanlig breispredning.
Kløver uaktuelt etter 1.august
Kløveren trenger lengre etableringstid enn timotei og har også en tendens til komme dårlig selv om den ikke spirer på høsten. Både tidlig og seint høstgjenlegg er negativt i forhold til kløveren. Det er nærmest unødvendig å ta den med i frøblandingen, men heller så inn på våren. Engrapp trenger også noe lengre tid enn timotei for å etablere seg – mer som kløver. Engsvingel kommer i ei mellomstilling mellom timotei og rapp, men takler det normalt bra.
Hundegras tåler normalt seint høstgjenlegg, mens bladfaks tåler det dårlig.
Kalking og ugraskamp
Kalking kan gjøres på høsten - ut fra behov i forhold til jordprøvene.
Såtidspunktet setter ikke spesielle krav til jordarbeiding. Blir det vått og klinete på seinhøsten kan tromlinga utsettes til etter at det har tørka opp neste vår.
På areal med mye rotugras og anna problemugras vil et år med grønnfôr være positivt i ugraskampen. Såing om høsten etter et år med grønnfôrvekster gir en positiv vekstskifteeffekt og hjelper i kampen mot brysomme ugras. Avlinga vil bli bedre og det vil normalt gå noen år før ugraset dukker opp igjen i den nye enga.
Har vi behov for brakking før nytt gjenlegg må vi mest sannsynlig benytte seint høstgjenlegg, eller gi avkall på siste slåtten. Det letter jordarbeidinga om torva som er glyfosat-behandlet ligger gjennom vinteren.
