Bønder som lykkes med talle og fastgjødsel oppå eng

Dyr handelsgjødsel brukes i dag til å erstatte fastgjødsel og talle i store deler av Norge, selv om husdyrgjødsla nå har en stadig høyere verdi i kroner og øre. Årsaken er at mineralgjødsel i lang tid har vært for billig, noe som har medført at den gamle tradisjonen med å bruke talle og fast husdyrgjødsel oppå enga forsvant. Mange er også redd for at møkkrester lett kan havne inn i fôret igjen når graset høstes. Norsk Landbruksrådgiving har gjennomført markdager og snakket med mange bønder om problematikken. Noen har gode erfaringer og løsningene kan være lønnsomme å kopiere for andre som du kan lese om nedenfor.

Først skal det nevnes at det er god ressursbruk og økonomi i å pløye ned materialet i åker eller gjenlegg, - etter vekstens behov vel å merke. Utfordringene oppstår der man ikke har store nok arealer til å pløye ned fornuftige mengder. En del kjører ut talle på slutten av sommer/tidlig høst. Møkka smuldrer og brytes delvis ned til neste år, og gir mindre sjanse for at den blir med inn i fôret neste år. For økonomi og miljø er det derimot ønskelig at mest mulig kjøres ut på våren. Det er da det trengs mye fosfor og kalium som møkka gjerne er rik på.

Reduserte gjødselkostnader og økt avling

Rolf Egil Bergerud, fra Rødberg i Nore og Uvdal har benyttet fast sauegjødsel oppå eng i et par tiår, og er strålende fornøyd med løsningen. Han har sau som går på strekkmetall, og kjører sauemøkka direkte ut fra gjødselkjelleren, og opp i ei eldre tørrgjødselvogn med samme prinsipp som dagens Gafnervogner.

Han er spesielt fornøyd med at han sparer mye kostnader med handelsgjødsel, og at avlingene blir store. I tillegg opplever han det som bra for jordlivet og klimaet at han bygger opp ei god matjord, og utnytter ressursene på garden.

Rolf Egil har lang kjøring til mye av arealet sitt, og finner det ikke lønnsomt å kjøre langt med vann. Derfor er han godt fornøyd med å kjøre relativt tørr gjødsel for å spre på denne måten.

Utfordring med kort vår

Rolf Egil driver i et typisk innlandsklima, og har problemer med å få kjørt gjødsla tidlig nok på våren. Ofte blir mye kjørt til andre tider i sesongen. Når våren endelig kommer, går det veldig fort. Samtidig er det travelt i sauehuset. I tillegg ønsker han ikke å kjøre med traktor under strekkmetallet til sauene i lamminga, da det kommer mye eksos opp til dyrene.

For å unngå å dra husdyrgjødsel inn i fôret, er han forsiktig med utmatinga på bunnbeltet i vogna. Det er en fordel å kjøre det manuelt, og la kastehjulet få tømt det som ligger foran seg før bunnbeltet igjen kjøres. Da går det bra også med relativt blaut masse. Rolf Egil påpeker også at han er nøye med å stubbe høgt, og er forsiktig når han kjører riva under slåtten for å unngå å dra inn rester i fôret.

Når gjødsla er utkjørt, kjører han også over med ei moseharv for å knuse massen og fordele den bedre. Det gir mindre sannsynlighet for å dra noe inn i neste års fôr. Siden det ikke er store mengder halm i gjødsla, går det greit å kjøre moseharv selv når massen er fuktig. Hadde det vært mer halm, ville det vært større utfordringer med å kjøre moseharv i fuktig masse.

Unngå at tallen kommer inn i fôret

Av de som lykkes med å kjøre tallen oppå enga, har vi snakka med Vebjørn Enerstvedt i Numedal og Bjørgulf Kvåmme i Vinje. Begge er godt fornøyd med avlingene der de får ut talle på våren, men har noen utfordringer med at rå talle kommer inn i fôret igjen. For å unngå dette, fordeler de begge et lite volum på størst mulig areal – noe som også er rett når man ønsker å hente mest mulig ut av gjødsla.

Vebjørn kjører ei Rolland-vogn, som i grove trekk er lik Samson og Bunning sine vogner. Han fremhever at det viktigste er å kjøre med høyt turtall på kastevalsa, og lav fart på bunnbeltet slik at materialet blir knust best mulig. Når man starter opp med full vogn vil det lett komme ut større klumper, og det samme skjer når vogna er tom. Disse klumpene har lett for å komme inn i fôret når graset skal høstes.

Vebjørn har kjøpt ei moseharv for å redusere problemet. For at den skal fungere må materialet ha ligget og tørket mange dager etter spredning. Dersom det er for vått drar man bare alt sammen i større klumper. I tillegg drar mosehorva opp litt stein, som ikke er så hyggelig å få inn i slåtteutstyret. Som en forsikring mot listeriasmitte til sauen bruker han Kofasil, og har ikke opplevd sykdommen etter at han begynte med dette.

Vebjørn kjører også en del talle etter å ha tatt en tidlig 2.slått, før sauene skal høstbeite. Dette forsvinner før 1.slåtten året etterpå.

Ga opp kompostering

Bjørgulf Kvåmme i Vinje har forsøkt seg med å legge talle opp i haug for kompostering og vendt i dette med traktor. Dette krevde svært stort areal for både lagring og plass til traktoren. Derfor måtte dette gjøres ute på dyrkamark. Arealet ble sundkjørt og jordstrukturen ødelagt. Hans inntrykk var at en kompostvender bak traktoren ville gitt mye mindre kjøring og belastning på jordet.

Bjørgulf har gått over til å legge alt opp i en stor haug som han kjører ut i tynne lag på enga med ei Bunning-vogn. Erfaringene er litt blanda. Det kommer litt inn i fôret, men avlingsøkningen gjør at han ser nytte av å kjøre ut tallen på våren.

Fin spredning forutsatte gravemaskin

Kjetil Nedsæter i Vinje har erfaring siden 2007 med å spre talle oppå enga om våren. For å få dette til, har han satset på ei enkel kompostering av materialet. Han har vurdert kompostvender, men kom frem til at for prisen av en kompostvender fikk han tak i ei ok 8-tonns gravemaskin. Han legger det opp i en haug hvor han rister litt i det innimellom med gravemaskinen. Det er da lite plasskrevende i forhold til om han skulle brukt traktor.

Kjetil kjører tallen ut fra fjøset i slutten av mars, og opplever at det blir god varme i materialet. Når våren kommer har massen rotna såpass at den er lett å spre jevnt på enga. Tidligere hadde han ei Gafner-vogn som fikk problemer med stein fra tallen. Han har nå gått over til ei Bunning-vogn som han eier sammen med naboer. Han lar ofte materialet ligge noen dager og tørke før han drar over med moseharva dersom nødvendig, og opplever ikke problemer med at noe følger med inn igjen i fôret.

For å unngå innblanding av stein i komposten under vendingen med gravemaskin, ønsker Kjetil helst å ha ei betongplate med ende- og sidevegg. Dette er såpass kostbart at han vurderer en mellomløsning med ei pute av sand nederst, med grov kutterflis oppå. Legger han tallen til kompostering oppå dette vil han redusere mengden stein som blandes inn.

Lønnsomt

I de fleste tilfeller vil det være lønnsomt for grovfôrprodusenten å utnytte husdyrgjødsla si bedre. Det ser NLR sine rådgivere når de utarbeider gjødselplaner for husdyrbruk. Er du i tvil, så anbefales det at du kontakter din rådgiver, eller den som har laget gjødselplanen for deg. Vedkommende vil fort kunne si noe om hvor mye som eventuelt kan spares dersom gjødsla utnyttes bedre, og det kan settes opp en billigere gjødselplan.

Prosjektet er gjennomført med støtte fra: Tilskudd til regionale tilretteleggingstiltak i landbruket - Oslo og Viken og Klima og miljøprogrammet i Vestfold og Telemark.